H. tok først sikte på å utdanne seg til maler, men gikk i tiden ved Kunstakademiet over til å studere skulptur under Per Palle Storms ledelse. Skjønt hun hadde deltatt på Høstutstillingen fra 1957, ble separatutstillingen i Kunstnerforbundet i 1962 hennes egentlige gjennombrudd. Foruten portrettstudier presenterte hun her en rekke større og mindre kvinneakter, utført i en fast naturalistisk stil etter klassiske forbilder. H.s sans for den store, sluttede form kom særlig til uttrykk i den monumentale Dansk pike (bronse, 1959, Øvre Ullern, Oslo). I bystene syntes hun å ville fremstille modellenes indre egenskaper mer enn den ytre fysiognomi. Noen av portrettene, som Min mor (bronse, 1961) og En malerinne (bronse, 1959, Nasjonalgalleriet) viste en nærgående karakterisering ikke fjernt fra karikaturen. Blant H.s arbeider fra de senere år står skildringer av kvinner og barn stadig sentralt, men hun har også utført enkelte dyreskulpturer. Hun har holdt fast ved sitt naturalistiske formspråk, om enn til tider sterkt stilisert, som i Mikkel rev (bronse, Høstutstillingen 1971).