Liv og virksomhet

Fra omegnen av Christianiafjorden, 1855. Nasjonalmuseet,

. fri

Ved Hardangerfjordens utløp, antagelig 1866. Nasjonalmuseet,

. fri

Andakt. Nasjonalmuseet,

. fri

Vinterlandskap, 1869. Nasjonalmuseet,

. fri

M. tilbrakte sine første barneår i Holmestrand og fikk allerede da litt tegneundervisning på skolen. I 1838 ble faren fogd i Stjør- og Verdalen med bolig i Skogn ved Levanger, og sønnen ble sendt på Katedralskolen i Trondheim. Han ville bli kunstner og studerte ivrig de norske bilder som fra Tyskland ble sendt hjem til Kunstforeningens utlodninger. Avgjørende betydning fikk elevtiden på Lars Hansens tegneskole. Hansen "tændte et lys hos mig som ikke var til at slukke", sier M. i sin livfulle skildring av ungdomstiden (Nidaros 1908). Et år før han skulle ta artium sluttet han på skolen, og med støtte av dikteren C.N. Schwach og rektor F.M. Bugge fikk han lov til å dra til Düsseldorf, dit han ankom i april 1847. Han ble elev av J.W. Schirmer og av Hans Gude, og fikk også noe tegneundervisning av Adolph Tidemand. Sommeren 1848 var M. igjen i Norge. Han slo seg sammen med J.F. Eckersberg, Johan Jacob Bennetter og Erik Bodom og drog på studieferd i Nordmarka, en opplevelse som ble avgjørende for ham som kunstner. Et felles møtested var Gudes atelier i Christiania, der han traff J.S. Welhaven, P.Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe og Bernhard Herre. Han sluttet seg også nær til August Cappelen og malte sammen med ham, og mente selv at Cappelen betydde mest for ham som kunstner. Nært vennskap knyttet ham til Gustav Adolph Mordt, som hjalp ham over perioder med tvil og motløshet. Sommeren 1850 traff han i Levanger den svenske maler Marcus Larsson, og sent på høsten tok M. i Stockholm igjen kontakt med Larsson, som trengte en "specialist på terräng" og satte M. i arbeid med å male steiner, trær osv. i sine bilder. Larsson laget komposisjonene og malte fosser og bakgrunn, og staffasjen ble malt av Kilian Zoll. Tilbake i Düsseldorf høsten 1851 opplevde M. Cappelens siste hektiske skapertid, og han fulgte også på nært hold Lars Hertervigs tragiske skjebne. M.s arbeider begynte å vekke oppmerksomhet, og Emil Tidemand slo til lyd for ham i en artikkel i Deutsches Kunstblatt i 1852. Sitt endelige gjennombrudd fikk han med Fra omegnen av Oslofjorden (1855, Nasjonalgalleriet, Oslo), som skaffet ham en mention honorable på Verdensutstillingen i Paris samme år. Han malte i disse årene vesentlig østnorske skogstemninger med tjern og mørk granskog, holdt i en dempet, fargefattig koloritt. Men han hentet også motiver fra de vestnorske fjorder og høyfjell, Folgefonnen (1864) og Ved Hardangerfjordens utløp (1866, Nasjonalgalleriet). I 1876 malte han bakgrunnens fjord og fjell i Adolph Tidemands Sinclairs landing i Romsdal (Nasjonalgalleriet og Lillehammer Bys malerisamling).

Årene 1866–73 tilbrakte M. i Norge, og ledet etter Eckersbergs død i 1870 til 1873 hans malerskole sammen med Knud Bergslien. Blant elevene var Gerhard Munthe, Nils Hansteen, Ludvig Skramstad og Fredrik Borgen. Han var nå høyt ansett som kunstner. Kong Carl 15. besøkte ham ofte og inviterte ham flere ganger til Stockholm. Etter oppdrag av Halvor Schou utførte han en serie dekorative veggbilder på Sinsen gård i Aker (bygningen revet i 1930-årene), og sammen med andre kunstnere malte han dørfelter i P.Chr. Asbjørnsens hjem i Christiania. På denne tid samlet M. seg mer og mer om skildringen av den østlandske furuskog, gjerne med streif av kveldssol over røde furustammer og blanke tjern, malt i en rikere og lysere fargeskala, eller fossebilder. Med slike bilder er han representert i de fleste museer. M. malte også tyske landskaper, særlig fra Westfalen. Reaksjonen på hans lettflytende kunst med dens hang til penselflotthet og ytre bravur meldte seg med full tyngde i 1880-årene og kom til uttrykk bl.a. i Chr. Krohgs harde dom i artikkelen Dilettantutstillingen (Dagbladet 1887). M. var nå selv klar over svakhetene: "jeg var i Düsseldorf kjørt inn i en sump", sa han i et intervju i 1890-årene, og han søkte å fornye sin kunst ved en lettere og blondere farge, et friere strøk og enklere motiver. Et godt inntrykk av denne siste fase gir en mappe med fargeplansjer, Norge, som han utgav få år før sin død. Motivene her er hentet fra Nordmarka, Valdres, Telemark, Nordfjord, Hardanger og Holmestrand. Et par friske fossestudier gjengir virtuost det skummende vann, malt med brede, nesten impresjonistiske strøk. M. var den siste gjenlevende av den første norske Düsseldorf-generasjon, og han var også den som, Lars Hertervig unntatt, best greide å løsrive seg fra skolens bånd. M. hadde brede kulturelle interesser, og mange søkte hans gjestfrie hjem i Düsseldorf.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Morten Müller, fogd (1791 - 1864)
  • Cecilie Cathrine Frost

Gift med

  • Jönköping, 1857 med Constance Aus'm Weerth (1834 - 1914)

Utdannelse

Elev av Lars Hansens tegneskole, Trondheim ca. 1845; kunstakademiet Düsseldorf under Johann Wilhelm Schirmer 1847–48; privatelev av Hans Gude, Düsseldorf 1847–48 og 1851.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reisestipend 1849; Opphold Düsseldorf 1847–48; Stockholm 1850–51; Düsseldorf 1851–66 og 1873–1911; Sverige 1857, 1869 og to ganger tidlig i 1870-årene etter innbydelse fra Carl 15.; Tallrike studiereiser i Norge, i senere år nesten årlig, siste gang 1908.

Stillinger, medlemskap og verv

Leder av J.F. Eckersbergs malerskole 1870-73; Komitémedlem Verdensutstillingen i Wien 1873.

Priser, premier og utmerkelser

Mention honorable, Verdensutstillingen i Paris 1855; Nordisk utstilling Stockholm 1866; Verdensutstillingen i Wien 1873; medalje Verdensutstillingen i Paris 1878; medalje Antwerpen 1882; Æresmedlem Kungliga Akademien, Stockholm 1874; svensk hoffmaler 1875; ridder av Vasa-orden 1869; R St. Olavs Orden 1882; K2 St. Olavs Orden 1895; ridder av Dannebrog-orden; ridder av Franz Joseph-orden; ridder av Carlos 3-orden.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Stavanger Faste Galleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Det Kgl. Slott
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Slottet Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Kunsthalle, Hamburg
  • Museum i Antwerpen og Gent

Illustrasjonsarbeider

  • Norge, 10 fargeplansjer etter M.s malerier, Kristiania [u.å.]

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1884
  • Høstutstillingen, 1887
  • Høstutstillingen, 1900
  • Düsseldorf
  • Nordisk utstilling, Christiania, 1852
  • Verdensutstillingen i Paris, 1855
  • Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1856
  • Nordisk utstilling, Christiania, 1857
  • Helsinki, 1859
  • Köln, 1861
  • Salonen, Paris, 1861
  • Charlottenborgutstillingen, 1861
  • Nordisk utstilling, Christiania, 1861
  • Verdensutstillingen i London, 1862
  • Bremen, 1863
  • Berlin, 1864
  • Salonen, Paris, 1864
  • Nordisk utstilling, Stockholm, 1866
  • Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1866
  • Verdensutstillingen i Paris, 1867
  • Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1868
  • Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1870
  • Charlottenborgutstillingen, 1870
  • Nordisk utstilling, København, 1872
  • Verdensutstillingen i Wien, 1873
  • Berlin, 1877
  • Charlottenborgutstillingen, 1877
  • Verdensutstillingen i Paris, 1878
  • Berlin, 1879
  • Berlin, 1880
  • Düsseldorf, 1880
  • Hannover, 1880
  • Charlottenborgutstillingen, 1881
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1881
  • Internasjonal utstilling, Wien, 1882
  • Antwerpen, 1882
  • Nordisk utstilling, København, 1883
  • München, 1883
  • Wien, 1883
  • Wien, 1884
  • Berlin, 1884
  • Dresden, 1885
  • Wien, 1885
  • Wien, 1886
  • Berlin, 1886
  • Berlin, 1887
  • Hamburg, 1887
  • Wien, 1887
  • Wien, 1888
  • Berlin, 1888
  • Nordisk utstilling, 1888
  • Düsseldorf, 1888
  • Düsseldorf, 1889
  • Düsseldorf, 1892
  • Wien, 1892
  • Berlin, 1892
  • Danzig, 1893
  • Internasjonal utstilling, Wien, 1894
  • Berlin, 1894
  • Berlin, 1895
  • Düsseldorf, 1895
  • Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania
  • Vestfold fylkesutstilling, Tønsberg, 1925
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1897-09
  • Auksjonsutstilling, Studentersamfundet Kristiania, 1908
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1911

Portretter

  • Xylografi i Illustreret Nyhedsblad, Christiania 1864, s. 193

Litteratur

  • Tidemand, E., Morten Müller, Deutsches Kunstblatt, Leipzig, 1852, s. 407
  • Wiegmann, R., Die Kgl. Kunst-Akademie zu Düsseldorf, Düsseldorf, 1856, s. 395
  • Aftenbladet, 22.11.1856
  • Illustreret Nyhedsblad, Christiania, 1864, s. 72, 193
  • Dietrichson, L., Skandinaviska Konst-Expositionen i Stockholm 1866, Stockholm, 1866, s. 81
  • Lange, J., Nutids-Kunst, København, 1873, s. 401–02
  • Nordiska målares taflor, Stockholm, 1877, s. 81–82 (ill.)
  • Nordiskt konstnärsalbum, Stockholm, 1878, s. 49–51 (ill.)
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1878, bind 1, s. 175, 188
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1879, bind 2, s. 29, 31, 43, 90, 121
  • Morgenbladet, 10.03.1880
  • Collett, A., Kjøbmand og Raadmand i Christiania Peder Pederssøn Müllers Efterkommere, (Kristiania, 1881, s. 23–24
  • Müller, H. A., Biographische Künstlerlexikon der Gegenwart, Leipzig, 1884
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgaleri, (Kristiania, 1887, s. 33
  • Dietrichson, L., Nationalgaleriets Samling af Malerier, (Kristiania, 1887, s. 237–38
  • Lübke, W., Grundriss der Kunstgeschichte, Stuttgart, 1887, s. 468, 2
  • Ahnfelt, A., Europas konstnärer, Stockholm, 1887, s. 381
  • Rosenberg, A., Aus der Düsseldorfer Malerschule, Leipzig, 1889, s. 65
  • Aspelin, E., Werner Holmberg, Helsinki, 1890, s. 43, 57, 71, 87, 103, 123, 125, 146, 152
  • Muther, R., Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, München, 1893, bind 2, s. 275
  • Morgenbladet, 05.09.1897
  • Singer, H. W., Künstler-Lexikon, Frankfurt a.M., 1898, bind 3, s. 253, 267
  • Johnsen, R., i Folkebladet, (Kristiania, 1898, s. 1–2, 140
  • Tyrihans, (Kristiania, 1898, s. 193
  • Boetticher, F. Von, Malerwerke des 19. Jahrhunderts, Leipzig, 1898, bind 21 s. 106–07
  • Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1899, bind 2, s. 237, 242
  • Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1901, bind 3, s. 239, 241__-;42
  • Af Hans Gudes Liv og Værker, (Kristiania, 1899, s. 39
  • Norge i det nittende aarhundrede, (Kristiania, 1900, bind 2, s. 239 (ill.)
  • Schaarschmidt, F., Zur Geschichte der Düsseldorfer Kunst, Düsseldorf, 1902, s. 212
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, register
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 20, 33
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bind 1, register (ill.)
  • Müller, S., Nordens Billedkunst, København, 1905, s. 75
  • Nidaros, 29.02.1908
  • Krohg, Chr., Morten, Verdens Gang, 30.09.1908
  • Allers familiejournal, (Kristiania, 1908, tillegg nr. 11
  • Husmoderen, (Kristiania, 1908, s. 388
  • Bang, A. Chr., Erindringer, (Kristiania, 1909, s. 142
  • Thiis, J., i Tidens Tegn, 11.02.1911
  • Thornam, A., i Verdens Gang, 11.02.1911
  • Norsk Familiejournal, (Kristiania, 26.02.1911, s. 134–35
  • Illustreret Familieblad, Horten, 04.03.1911, tillegg 2
  • Urd, (Kristiania, 1911, s. 85–86 (ill.)
  • Husmoderen, (Kristiania, 1911, s. 51
  • Folkebladet, (Kristiania, 1911, s. 85–87
  • Nordmandsforbundet, (Kristiania, 1911, s. 118
  • Kunstchronik, Leipzig, 1911, Neue Folge 22spalte 260
  • Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, (Kristiania, 1912
  • Nordisk familjebok, Stockholm, 1913, bind 19, s. 31
  • Dardel, F. Von, Minnen, Stockholm, 1912-1913, bind 3 s. 112, 114, bind 4 s. 86–87, 145
  • Norges kunst, (Kristiania, 1914, (ill.), katalog Jubileumsutstillingen
  • Dardel, F. Von, Dagboksanteckningar 1873–1876, Stockholm, 1916, s. 240
  • Bugge, A., i Kulturens historie, (Kristiania, 1917, s. 412
  • Werenskiold, E., Kunst. Kamp. Kultur, (Kristiania, 1917, s. 25
  • Bull, E., Akers historie, (Kristiania, 1918, register s. 492
  • Munthe, G., Minder og meninger, (Kristiania, 1919, s. 49
  • Reimers, S., Teaterminder fra Kristiania teater, (Kristiania, 1919, s. 85
  • Thiis, J., i Scandinavian Art, New York, 1922, s. 471–72
  • Hauch, G., Breve fra Grieg, (Kristiania, 1922, s. 34
  • Hans og Betsy Gudes brevveksling, (Kristiania, 1924, s. 59
  • Dresdner, A., Schwedische und norwegische Kunst, Breslau, 1924, s. 52
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bind 17
  • Thiis, J., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bind 2, s. 423–24
  • Et 100-aarsminde i norsk kunst, Urd, Oslo, 1928, s. 65–66 (ill.)
  • Willoch, S., August Cappelen, Oslo, 1928, s. 16, 84, 130, 137, 146, 148
  • Graarud, G., i Holmestrands historie, Tønsberg, 1928, bind 3, s. 31, 157–58
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bind 25, s. 244
  • Humbla, P., Kilian Zoll, Göteborg, 1932, s. 41, 44, 52
  • Hultmark, E., Kungl. Akademiens utställningar 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 202
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register, s. 210
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register, s. 178
  • Blytt, A., Lars Hertervig, Oslo, 1939, s. 34
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem hundre år, Oslo, 1942, s. 22
  • Gauffin, A., Marcus Larsson, Stockholm, 1943, s. 57–64, 85–86, 114
  • Gudenrath, E., Norske malere, Oslo, 1943, s. 16
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Trondheim, 1946, s. 14
  • Amundsen, O. Delphin, Den kgl. norske Sankt Olavs orden 1847–1947, Oslo, 1947, s. 105–06, 216
  • Forleggeren og maleren. Brev fra J. F. Eckersberg til P. F. Steensballe, Oslo, 1948, register
  • Hamars historie, Hamar, 1948, s. 244
  • Göteborgs Konstmuseum, 1948, s. 90, katalog
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bind 1, s. 151 (ill.)
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1951, bind 1 (fargeplansje)
  • Krohg, Chr., Dilettantutstillingen (1887), Kampen for tilværelsen, Oslo, 1952, s. 60
  • Äldre nordiska målningar, Stockholm, 1952, s. 207–08, katalog Nationalmuseum
  • Ringard, M., Holmestrand og kunstnerne, Byen under fjellet, Holmestrand, 1952, s. 165–67
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register (ill.)
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 95, registerbind
  • Lexikon för konst, Stockholm, 1958, bind 2, s. 968
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, s. 130 (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 149
  • Hidle, G. Schanche, Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 21, 23–24, 48, 266
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Østby, L., Med kunstnarauge, Oslo, 1969, register
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 229
  • Baggethun, R., Det hendte i de dage. Borre og Horten, Horten, 1972, s. 158
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1972, s. 429
  • Drammen, Drammen, 1972, s. 906
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bind 7, s. 598
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Møre og Romsdal, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, s. 201, 338 (ill.)
  • Rogaland, Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, s. 347
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bind 8
  • Alexander Kiellands brev 1890–1899, Oslo, 1980, bind 3, s. 140, 276
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Oslo, 1981, katalog Norsk Sjøfartsmuseum(ill.)
  • Malmanger, M., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bind 4, s. 256–57, (ill.)
  • Oslo Bymuseum. Fra dets samlinger, Oslo, [u.å.], s. 53, 68 (ill.)

Arkivalia

  • Koefoed, H., Isolasjon og frigjøring, Universitetet i Oslo, 1972, s. 8, 55, magistergradsavhandling
  • Håndskriftsamlingen Universitetsbiblioteket, Oslo
  • brev i, Det Kgl. Bibliotek, København
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv