B. arbeidet som assistent hos ark. Lars Solberg i Trondheim fra 1909; egen praksis samme sted 1910–16 og 1917- 21; byarkitekt i Molde 1916–17 i anledning reguleringen etter bybrannen; fungerte ca. 1918–19 som prof. i Bygningskunst I ved Norges Tekniske Høyskole; innstilt til prof. i Bygningskunst II 1919, men tiltrådte ikke pga. sykdom; av samme grunn opphørte hans arkitektvirksomhet i 1921. B.s arbeider har et for tiden forholdsvis enkelt og strengt formspråk. Hans første arbeider var påvirket av samtidig dansk, historistisk arkitektur, men han tok snart opp mer tradisjonelle norske former, særlig fra eldre trøndersk bebyggelse. Han forsøkte således å gi det store bygningskompleks Bøndenes Hus en form "mest mulig i samklang med Trondhjems eldre arkitektur". Hans hovedverk Palmehaven, jobbetidens festrom i Trondheim, hvor han gjorde forsøk med upusset hugget betong, har en meget behersket bruk av detaljer. Rommets festivitas er først og fremst oppnådd ved den store plass selve vinterhagen med overlys er gitt.