Molle-Cecilie Major

M. har vevet billedtepper etter egne kartonger siden 1965. Før denne tid hadde hun gjennom sin praksis tilegnet seg et solid håndverk og sans for kvalitet. Dette preger hele hennes produksjon. M. er opptatt av å formidle naturinntrykk. Hennes abstraherte naturbilder tar ofte sitt utgangspunkt i en detalj i en steinformasjon, trestamme eller mosebevokst bergrabb. Hun bearbeider sine inntrykk i akvarell eller pastell, og tilfører den tekstile flate de forskjelligste strukturer ved ulike teknikker og varierende fibertykkelse. Hennes fargebruk er behersket og tilpasset motivene. I tepper som Steinlav (1969), Muscus [mose] (1970), Vindfall (1974) og Skrent (1976) har hun brukt plantefarger. Ullfiberens varierende tykkelse forsterker inntrykket av ru bergvegg, tett mose, lyng og lav. I Digitalis (1973), en naturalistisk skogsidyll med revebjeller, dominerer grønnfarger i en rekke nyanser, mens blomster, trestammer og en stubbe kontrasterer harmonisk i varme, rødlige toner. Gjennom tepper som Ungbjerk, Kl. 2.30 junimorgen (1973), Sommer, En dag i august og Desember formidler hun stemninger ved de ulike årstider. M. behersker en rekke forskjellige teknikker som åklevev, gobelinteknikk, transparent og varierende billedvevteknikker. I Jernteppe (1972), Roten (1972) og Fjellhilsen (1973) knytter hun spelsau-ull til netting, eller hun blander kobbertråd med ull, som i Kobberteppe og Åklæ med kobber (1973). Dette siste viser nær tilknytning til gammel åklevev. I en rekke tepper bryter M. opp flaten slik at teppene antar relieffkarakter. Rødklang (1974) er komponert som en ren flateabstraksjon, basert på fargeinntrykk. Teppets midtfelt er splittet opp i smale, snodde remser. Noe tilsvarende ser vi i Ny rye (1971) og Frie hender? (1972). Remsevev kaller M. selv denne teknikken, som nærmer seg transparenten. Av rene transparenter kan nevnes Kringelvev (1973) og Planeter og måner (1974). M. har utført flere oppdrag for kirker, f.eks. Veronicas svededuk (1965), Nadverden (1967) og Getsemane (1968), alle til Holmen kirke i Asker, samt to tepper til Haslum store og lille kapell. Alle disse 5 teppene er tegnet av maleren Victor Sparre. Ved senere kirkeoppdrag har M. selv stått for utkast, tegninger og de ferdige tepper, f.eks. Mørkt og lyst (1971) til Breijning kirke i Danmark, Glede (1975) til Ekholt kirke i Vestfold samt tre altertepper og tre prekestolkleder til Østenstad kirke i Asker (1978–80). M. har på enkelte av sine separatutstillinger vist studier og skisser i akvarell, gouache og pastell. Ved sin solide forankring i håndverksmessige tradisjoner søker M. stadig nye veier for å gi adekvate uttrykk for sine opplevelser, og for å vise mulighetene i det tekstile materialet.