Etter oppvekst på gården Vigdel i Gildeskål gikk W. på underoffiserskolen i Trondheim Siden gjorde han tjeneste ved Den norske garde i Stockholm der han fikk sin første tegneundervisning og siden ble opptatt ved kunstakademiet. Av økonomiske grunner måtte han følge garden tilbake til Kristiania i 1888. W. arbeidet deretter på farsgården i flere år og var en tid huslærer hos en fyrvokter hvor han tegnet og malte. I slutten av 90-årene drog han til Kristiania og gikk på Tegneskolen samtidig som han malte hos Harriet Backer. Der ble han venn av Nikolai Astrup. Senere malte de flere ganger sammen i Jølster, bl.a. i 1903 og 1905. Innflytelse fra Astrup merkes i det stemningsfulle Fra Sogn (1903, Nasjonalgalleriet, Oslo) og kan senere i mange år spores i W.s kunst. Fra 1906 bodde han mest i Gildeskål, avbrutt av enkelte studiereiser og stadige opphold i Kristiania, bl.a. som elev ved det nyopprettete Kunstakademiet. W. har malt stemningsmettede bilder fra Vestlandet og Spitsbergen. Høyest nådde han imidlertid i sine tidlige landskaper fra Nordland, meget personlige, litt naive skildringer, preget av drømmende melankoli og en opprinnelig naturfølelse. De beste av disse arbeidene, som Høyfjell, Høst (begge 1906, Rasmus Meyers Samlinger), I april (1908, Rasmus Meyers Samlinger) og Stille fjellvann (1908, Trøndelag Kunstgalleri) eier i sin enkelhet og uttrykksstyrke en fargeintensitet som langt på vei forsoner med tekniske ufullkommenheter. Det var i årene fra unionsoppløsningen til 1. verdenskrig W. gjorde seg gjeldende i norsk kunst. Senere endret hans bilder karakter. Han hadde en omfattende, etter hvert litt for lettflytende produksjon. Strøket ble bredere, teknikken mer dreven. Dette skjedde på bekostning av den opprinnelighet og inderlighet som var kjernen i hans talent. W. var først og fremst landskapsmaler, men utførte også noen portretter, figurbilder, dekorasjoner i Nord-Norge A/S, Kristiania (1916, tapt) og en altertavle, og laget enkelte raderinger og litografier.