Kommandørkaptein H. tiltrådte som sjef for den nyopprettede Fredriksvern flåtestasjon 30.4.1751. 24.6.1756 ble han utnevnt til sjef for Holmen, København, og hans videre livsløp er knyttet til Danmark.

Som verftsjef deltok han i planleggingen av bebyggelsen på Fredriksvern. Han ledet arbeiderne og førte korrespondansen med sentralmyndighetene i byggesaker. Hans kompetanse og innflytelse er uklar, men han skal egenhendig ha prosjektert Fredriksvern kirke. Tapte tegninger til en kirke med forslag til plassering, hadde H.s påtegning og ble oversendt Admiralitetskollegiet februar 1752, sammen med en betenkning over detaljene ved utførelsen. Rimeligvis har H. hatt hjelp av ingeniøroffiserer. Forslaget, en korskirke angivelig etter modell av Brevik kirke, ble approbert og utført 1753-57. Kirken er utført i fuget, hollandsk teglstein og dekorert med pussede pilastre. Portalen er dekorativt utformet med kartusj og kongemonogram. Interiøret var planlagt med gipset himling.

Kirken var opprinnelig tenkt oppført sentralt i anlegget, men ble plassert utenfor bebyggelsen, ved kirkegården. Tross sin beskjedne størrelse er kirken med sin rikdom på dekorative detaljer et av 1700-tallets fineste monumenter i Norge. Byggematerialet og utførelsen med sentralspir over et høyt valmtak gjenspeiler de store kirkebygninger i København fra tiårene før. Fredensborg slottskirke (1720) kan tjene som eksempel.

Litteratur

  • Fett, H., Et par norske kirker fra det 18. århundre, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1920, s. 105 (ill.)
  • Erdmann, D., Fredriksverns kirke og kirkegård, Fredriksvern, 1926, s. 233 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 59 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 267 (ill.)

Arkivalia

  • Bredstrup, R., Fredriksvern Værft 1750-60, Universitetet i Oslo, 1976, s. 50, 56–60 (ill.), 79–97, 126, 141–169 (ill.), 228, hovedoppgave i historie