Som sønn og sønnesønn av nordnorske prester begynte R. å studere teologi ved Københavns universitet 25. sep. 1699. Etter klage fra biskop Niels Randulf i Bergen ble R. flere ganger innstevnet for universitetets konsistorium. Dette skaffet ham mye ubehag og han begynte i stedet i kobberstikk- og stempelskjæringslære. R. måtte sannsynligvis livnære seg med rutinepreget arbeide, f.eks. skjæring av skillemyntstempler for Mynten i København. Av større arbeider kjennes få fra denne tiden. En medalje til Frederik 4s fødselsdag 11. oktober 1706 og en til minne om den danskfødte prins Georg av England, som døde 8. nov. 1708, har begge R.s signatur. Mye tyder på at medaljene er utført på privat initiativ. Den 19. mars 1708 fikk R. i oppdrag å stikke teksten til en praktutgave av Kongeloven fra 1665. Arbeidet foregikk i all hemmelighet i Geheimearkivets lokaler. R. måtte underskrive på ikke å påta seg andre oppdrag så lenge arbeidet med Kongeloven pågikk. Lovutgaven ble offentliggjort 24. september 1709. Det var vanskelig for R. å slå seg gjennom i sitt fag, og i 1709 søkte han både embetet som krigskommissær på Fyn og stillingen som auksjonsmester i Bergen. Til tross for at kongen et par år tidligere hadde uttalt "Vi vil have Naade for Eder", fikk han ingen av stillingene. R. oppholdt seg i København, trolig som løsarbeider med skjæring av myntstempler og private signeter. Hans siste medaljearbeide i Danmark var baksiden til en medalje over den svenske hærs kapitulasjon i Holsten 1713.
R. fikk nå tilbud fra Ludvig 14 om å arbeide som medaljør i Frankrike på den store franske Histoire Metallique. Med 1000 livres som kongelige reisepenger reiste han til Paris, der han opptrådte i Myntens regnskaper for første gang 24. februar 1715. R. konverterte til katolisismen da han kom til Frankrike for å kunne gjøre karrière, men da Ludvig 14 døde kort tid etter ankomsten, trakk det ut med ansettelsen. I 1716 utførte han en portrettmedalje over Kong Johan 5 av Portugal, antagelig et forsøk på å komme i denne fyrstens tjeneste, men uten resultat. Da den russiske tsar Peter den Store gjestet Frankrike i 1717 og beså myntverket, fikk han overrakt en medalje som R. hadde gravert baksidestemplet til. R. lyktes gjennom flere arbeider å vinne den franske regenten hertug Philip av Orleans' gunst, og i 1720 ble han fast tilsatt som "graveur des medailles du Roy" med 1200 livres i fast årslønn og tillegg for hvert stempel han skar. I tidsrommet 1715–36 fins hans navn nevnt ved i alt 52 medaljer. For disse fikk han til sammen utbetalt 39 120 livres i tillegg til den faste årslønnen. De fleste av arbeidene var nygravering av eldre stempler som var utslitt eller gått i stykker. Bare noen få er originale og med hans egen signatur.
