E. skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt, men valgte den militære løpebane: landkadett 1805, fenrik 1808, sekondløytnant 1809, premierløytnant 1810, lærer i taktikk og felttjeneste ved Krigsskolen 1813, kaptein 1815, major 1823, oberstløytanant 1833, avskjed 1864. Han ble 1833 sjef for Stavangerske Korps, var 1840 ordfører i Stavanger, men flyttet i 1841 til Tandberg, Ringerike, som sjef for Hallingdalske Korps. Fra 1867 bodde han i Christiania. Da J.C. Dahl sommeren 1826 kom til Christiania for å forberede sin studietur over Hardangervidda til Bergen, kom han gjennom lærerkollegaen Gerhard Munthe i forbindelse med E. som ble Dahls reisefelle fram til Luster i Sogn. Han førte på turen en dagbok som på mange punkter supplerer Dahls mange daterte skisser, og som ivrig amatørmaler satt han gang på gang ved siden av Dahl og skildret i akvareller de samme motiver (Gausta, Rjukan, Tinn, Vøringsfoss, Urnes, Feigum). Dette gir dem en viss interesse, selv om de i sine monotone blå og grønne toner har liten kunstverdi. Det mente nok også Dahl; noe senere skrev Gerhard Munthe og inviterte Dahl til et nytt opphold i sitt hjem Ytre Kroken, og sier der at han også vil innby E., som han håper Dahl "ligesom sidst vil corexe dygtig for hans barbariske al Kunst vanhelligende Tegninger". E. og Dahl skiltes i Fortun, og E. fortsatte nordover til Trøndelag, noe også hans skissebok forteller om.
Betydelig bygningshistorisk interesse har hans omtrent samtidige gouacher og tegninger fra Christiania og omegn (Oslo Bymuseum). Særlig de 7 gouacher i Oslo Bymuseum, 5 av dem datert 1824 (Frogner hovedgård, Krigsskolen, Økern, Vækerø osv.) er sirlig og omhyggelig utført og gir et langt fordelaktigere inntrykk av E.s tegnekunst enn skisseboken fra 1826. Endelig finnes noen prospekter fra reisen Christiania-Stavanger i 1833. Arbeider av E. ble vist på den kulturhistoriske utstilling Norsk Folkemuseum 1901.
