L.s motivkrets er omfattende og spenner fra barneportrett, genre-pregede skildringer, høyfjellslandskaper, bylandskaper til marinebilder. Det var som marinemaler og i fremstillinger av vann hun hadde sin styrke. At the Old Pier utstilt i Provincetown 1916, ble især berømmet for disse egenskaper. Kritikken i Norge etter utstillingen hos Blomqvists Kunsthandel 1917 var negativ, fargebruken ble karakterisert som falsk og uharmonisk, men hun ble likevel tillagt et visst talent. L.s malerier fra denne perioden bærer preg av hennes USA-opphold, som gis som grunn for det noe søtladne og uharmoniske fargevalg. I 1920 var det igjen behandlingen av vann som fikk positiv oppmerksomhet, f.eks. Lavvande og Brygge i Soon, mens Konen med kobberkjelen ble trukket fram som eksempel på dybde og alvor. Etter utenlandsopphold i Belgia og Frankrike stilte hun igjen ut i Norge i 1922. Motivene var nå vesentlig hentet fra disse land, det er marinebilder fra Bretagne og typiske gatepartier fra det gamle Gent. Foruten motivvalget vitner også teknikken om påvirkning fra utenlandsoppholdet.