H. debuterte på Vestlandsutstillingen 1970 og samme år på Høstutstillingen. Etter å ha arbeidet med de tradisjonelle grafiske teknikkene, ble H. etterhvert opptatt av det fotografiske bilde, som hun anvendte i silketrykk og offset. I 70-årene laget H. en rekke materialbilder, som ofte har relieff- eller skulptural karakter, og hvor hun anvender en lang rekke materialer, som tre, tekstil, metall, plast osv. Samtidig tok hun opp arbeidet med fotografi og fotocollage og fra 1975 video. I en serie arbeider fra 1975–78 utforsket hun med hjelp av foto, grafikk og video sosiale rollespill og kjønnsrollemønstre. Disse arbeidene ledet til mer sammensatte installasjoner og medie-happenings, hvor flere teknikker ble anvendt samtidig, og hvor tilskuerne selv deltok aktivt. Etter hvert konsentrerte H. seg om prosessen, realiseringen av bestemte visuelle ideer og forløp. Det mest omfattende prosjekt av denne type er Gjerdeløa, vist på Ungdomsbiennalen i Paris og Henie-Onstad Kunstsenter i 1980. En 1600-talls utløe fra Tafjord ble demontert, gjenoppbygd og utstilt som kunstobjekt i Paris og på Høvikodden, sammen med en omfattende dokumentasjon av flytteprosessen, publikasjoner osv. H.s prosjekter har sin forutsetning i den internasjonale konseptkunsttradisjon, særlig slik den har utviklet seg i Nederland, men skiller seg ut ved en større spontanitet og åpenhet for uventede og tilfeldige avvik fra det planlagte forløp, samt sans for dramatiske og humoristiske aspekter.