Liv og virksomhet

Sittende krigere. Nasjonalmuseet,

. fri

I memoarboken Fra Ulrikken til Alperne (Oslo 1925) skriver G.: "Jeg tør si at Ross, (C.M. Ross) Schneider (A. Schneider) og jeg, uavhengig av hverandre, brøt med den tradisjon i Norge at den som ville bli maler, måtte dra til Düsseldorf" (s. 58). Ved akademiet i København møtte han den romantiske tradisjon som hadde utviklet seg gjennom Christoffer Wilhelm Eckersbergs elever. Sitt felt søkte han i figurmaleriet. Tegninger i Historisk Museum, Bergen og i Nordiska Museet, Stockholm, fra studiereiser i Norge 1862–1871 viser tidstypisk interesse for vår gamle bondekultur. G. var en av de første norske kunstnere som la sin videre utdannelse til München. "Jeg valgte München hvis ry var stadig stigende, og som var et billig levested. Paris lå for fjernt og var for dyrt" (s. 81). Hans studier under Piloty-eleven Otto og senere under Piloty selv, gav ham opplæring innenfor det som var dette kunstsentrums spesialitet, historiemaleri med romantisk anstrøk og med vekt lagt på den autentiske miljøskildring. I familiens eie finnes studieblad fra 1875–79 etter eldre kunst og kunstindustri i museer og i byer og landsbyer, kjent for sine bygningsminner og gamle kultur. G.s bilder fra 1870-årene viser tilknytning særlig til to genre innenfor historiemaleriet. Den ene omfatter germansk-oldnordiske emner (Kongedatteren Bodvild besøker Volund smed i hans verksted, 1878, Wallraff-Richarz Museum, Köln; Gravrøys, 1878, privat eie). Den andre er viet klosterlivet som den skildrer med vekt på det anekdotiske (Ubudne gjester i klosteret Maulbronn i Würtemberg, 1877, Bergen Billedgalleri). Denne genre dyrket G. kontinuerlig (Nonner i cistercienserklosteret Zu Seligenthal, Landshut, i ferd med å pynte klosteret, 1883, foto i familiens eie; Spisende tiggermunk, 1905 foto i familiens eie). G.s. bilder av denne typen er vanligvis fri for den skjemmende gemyttlighet som ofte kjennetegner motivkretsen. Hans tegnebegavelse viser seg i arkitektur- og interiørstudier (Mariakirkens portal, 1878; Korstolene i Maulbronn, 1892, begge Rasmus Meyers Samlinger, Bergen). Fargene er relativt mørkstemte i 1870-årene, men paletten forandres, som i tysk kunst overhodet, under inntrykkene av fransk kunst i 80-årene. En påvirkning fra Wilhelm Leibl er synlig i arbeider fra denne tiden (Mannshode, 1883, foto i familiens eie).

Etter hvert tok G. opp den genre som mer og mer kom til å erstatte historiemaleriet med dets lån fra renessanse- og barokkmaleriets farger og motivverden. Det var et litterært maleri med naturalistisk anstrøk og neddempet koloritt (Fattigmandens flyttedag, 1889, gjengitt i Fra Ulrikken til Alperne, s. 139, skissen dat. 1888 i Ibsenværelset, Norsk Folkemuseum). Som realistisk portrettmaler er G. ypperlig (Knud Baade, 1879, Bergen Billedgalleri; portretter av G.s mor og far, 1870-årene, gjengitt i Fra Ulrikken til Alperne, s. 11, 35; Bernt Grønvold, 1878, gjengitt samme sted s. 85). Senere fulgte "moderne" motiver etter fransk mønster med poenger som samtiden yndet, f.eks. parkscener (På landet, 1885, privat eie) eller scener som viser møtet mellom velstående byfolk og landbefolkningen (Fotturen, Regnskuren, 1883, foto i familiens eie). Samtidig dyrket G. en motivkrets som var sjelden i norsk kunst, men som var populær hos det kjøpende publikum i de store kunstsentra ute, nemlig friluftsscener med damer og herrer i rokokko- eller louis seize-kostyme. Dette "frilufts-historiemaleri", som er utført mest mulig i overensstemmelse med de nye krav om en ren palett, gav G. anledning til å gå videre med sin spesialitet figurmaleriet. Flere betydelige bilder er kjent fra denne delen av hans produksjon (Den forfengelige, 1884; Frieri, 1886; Soldag, 1887, alle foto i familiens eie). Et par slike bilder har norske motiv (Gamle Dage, 1881, privat eie, gjengitt i Levende fortid i nutidens Bergen, Bergen 1941, s. 93; skissen dat. 1878 i Rasmus Meyers Samlinger, Bergen). I 1890-årene utvidet G. sin motivkrets i retning av det symbolistiske (Mor og barn ved innsjøen, foto i familiens eie) og det religiøse (Maria med barnet, 1896, privat eie). G. var også landskapsmaler, med en koloritt som svingte mellom det enstonig grønne og det noe mer flerstemte (Fra Tyroleralpene, 1895, gjengitt i Fra Ulrikken til Alperne, s. 121; Sommerdag ved kysten, 1906, gjengitt samme sted s. 155; Fra Rosendal, 1908, Bergen Billedgalleri). Ved overgangen til vårt århundre hadde G. en periode med kunstnerisk uvirksomhet, etter 1910 en rikere produksjon med sterkere vekt på klangen i fargene. Under de tidligste år av sin kunstnerbane leverte han illustrasjoner til Illustrert Nyhedsblad, senere til de tyske tidskrifter Illustrierte Zeitung, Gartenlaube og Daheim.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christian August Grønvold, sogneprest (f. 1810)
  • Marcilia Frederika Steen

Gift med

  • Hedwig Hermann

Bosatt (pr 1982-1986)

München.

Utdannelse

Elev av Johan Losting og Frants Bøe i Bergen 1865; Kunstakademiet i København under bl.a. akvarellmaleren Frederik Rohde, tegneren og litografen Axel Theodor Kittendorf og medaljøren Harald Conradsen 1866–69; elev av Karl Otto i München 1869–70; kunstak. i München under Wilhelm Diez 1870–71; elev av Otto Seitz 1871–74; i Karl Pilotys mesteratelier 1874–77.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statlig reisestipend 1871–73; Reiser i Norge: 1869 (Hallingdal), 1871 (bl.a. Setesdal sammen med August Schneider), 1876, -78, -81, 87, flere ganger i 1890-årene, 1905, og 1913; Reiser i Europa: Frauenisnel i Chiemsee, Bayern 1871; Italia 1875; Tyskland (Landshut, Landsberg, Maulbronn) 1875; Paris 1878; Düsseldorf 1880; Reutte, Tyskland 1882; Sør-Tirol 1883, Bayerdiessen, Tyskland 1884–87; Sveits (Genevèsjøen) 1887; Reutte 1889; Italia (Venezia og Roma) 1903–04 og 1908; Tarvis i Kärnten 1908; Iphofen i Franken, Tyskland 1910; Chiemsee 1914.

Priser, premier og utmerkelser

Sølvmedalje kunstak. i München 1889; Tillitsverv i kunstforeninger og ved utstillinger i München.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavle i Johanneskirken i Bergen (1894)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Norsk Folkemuseum
  • Wallraff-Richarz Museum, Köln
  • Städelsches Institut Frankfurt a.M.
  • Museene i Chemnitz og Würzburg

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1890-1891
  • Bergens Kunstforening, 1871-1879
  • Bergens Kunstforening, 1881-1882
  • Bergens Kunstforening, 1889
  • København, 1891
  • Verdensutstillingen, Wien, 1873
  • Kunstak. i Berlin, 1878
  • Kunstak. i Berlin, 1880
  • Kunstak. i Berlin, 1886
  • Grosse Kunst-Ausstellung, Berlin, 1896-1899
  • Glaspalast, München, 1879
  • Glaspalast, München, 1883
  • Glaspalast, München, 1888
  • Glaspalast, München, 1890
  • Glaspalast, München, 1892
  • Glaspalast, München, 1894
  • Glaspalast, München, 1896
  • Glaspalast, München, 1899
  • Glaspalast, München, 1901
  • Glaspalast, München, 1908
  • Bayerische Kunst und Kunstgewerbe Ausstellung, Nürnberg, 1896
  • Juryfreie Ausstellung, München, 1911
  • Juryfreie Ausstellung, München, 1913
  • Juryfreie Ausstellung, München, 1914

Portretter

  • Selvportrett (1877, i familiens eie)
  • Selvportrett (1878, Ibsen-værelset Norsk Folkemuseum)
  • Selvportrett (1898, Bergen Billedgalleri)
  • Selvportrett 1916, (i familiens eie, gjengitt i Fra Ulrikken til Alperne, frontispis)

Eget forfatterskap

  • Fra Ulrikken til Alperne, Oslo, 1925

Litteratur

  • Leixner, Die mod. Kunst, 1878, II, s. 79
  • Müller, H.A., Biographisches Künstlerlexikon der Gegenwart, Leipzig, 1884
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti aar, Bergen, 1888, s. 100
  • Pecht, F., Geschichte der Münchener Kunst, München, 1888, s. 367
  • Boetticher, F.V., Malerwerke d. 19. Jahrh., Leipzig, 1891
  • Muther, R., Geschichte der Malerei des 19. Jahrh., München, 1893-1994, bd. 3
  • Weilbach, København, 1897, bd. 2
  • Meyers Konversationslexikon, Leipzig, 1897, bd. 2
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904-1907, bd. 1, s. 310, bd. 2, s. 127
  • Nielsen, Y., En christianensers erindringer, (Kristiania, 1910, s. 353
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst 1814–1900, (Kristiania, 1904, s. 44
  • Aubert, A., Norwegische Malerei im 19 Jahrh., Leipzig, 1910, s. 24, 36
  • Studenterne fra 1864, (Skien, 1916
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1920, bd. 10
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1922, bd. 14
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1931, bd. 5
  • Hals, A. S., Billeder av norsk kultur i Nordiska museet. I Marcus Grønvold, Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1947-1948, s. 69, årbok
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1956, bd. 1, s. 204
  • Zeitschrift für bildende Kunst, Leipzig, XXXI, s. 284, XXIII, s. 339
  • Kunstchronik, Leipzig, X, s. 44, XIII, s. 93, 452, XIV, s. 54, 403, 642, XVI, s. 265, XXIII, s. 475, 572, XXIV, s. 345, 411, Neue Folge I. s. 501, II, s. 59, V, s. 127
  • Christliches Kunstblatt, Stuttgart, 1879, s. 37
  • Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, 1873, nr. 351
  • Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, 1874, nr. 297
  • Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, 1876, nr. 134, 292
  • Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, 1877, nr. 97, 220
  • Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, 1878, nr. 291
  • Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, 1879, nr. 149, 241 (II)
  • Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, 1881, nr. 52, 232
  • Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, 1882, nr. 230 (II)
  • Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, 1883, nr. 243
  • Bergens Aftenblad, 03.06.1889
  • Bergens Aftenblad, 07.12.1889
  • Ny Illustrert Tidende, (Kristiania, 1881, nr. 6
  • Ny Illustrert Tidende, (Kristiania, 1884, nr. 38
  • Ny Illustrert Tidende, (Kristiania, 1888, nr. 28
  • Revyen, Bergen, 1896, nr. 4 a
  • Aftenposten, 15.10.1929
  • Tidens Tegn, 15.10.1929
  • Bergens Tidende, 10.1929, (nekrolog)