O. var bosatt i Paris fra 1919, og hadde utstillinger både i Paris og Oslo. Ved hennes første separatutstilling hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo i 1922 berømmet Jappe Nilssen at hun ikke hadde latt seg influere av samtidens franske kunst. O.s formspråk og koloritt var imidlertid tydelig påvirket av André Lhote, særlig i de franske landskaper, mens man i figurbilder og stilleben fant større gjenklang fra malere som Raoul Dufy og Othon Friesz. Etter hvert utviklet hun en kraftig og personlig fargebruk. Hun malte pastost og spontant, og de franske kritikere bemerket hennes norske landskapsbilder som storslagne og harmoniske på tross av den kraftige koloritten. O. malte også akter, følsomme og særpregede portretthoder, holdt i en sober, mer dempet koloritt, og portretter og barnebilder, som Fifi (1928, utstilling Salon des Tuileries 1928) og Portrett av Jean Boe (1931, gjengitt Echo de Paris 18.2.1931). Hennes blomsterbilder var mer naturalistiske i form og fargeholdning, "fruentimmerarbeid" kalte Jappe Nilssen dem i en meget nedlatende kritikk fra Blomqvists Kunsthandel, Osloutstillingen i 1928. O. var bosatt i Norge fra 1945 og malte bl.a. en del portretter, men deltok ikke i flere utstillinger.