V. markerte seg som en dyktig og lovende billedhugger allerede under studieårene i Kristiania. Han debuterte på Høstutstillingen i 1912, og året etter vakte hans skulptur Barbarkvinnen (1913, Stavanger Faste Galleri) oppmerksomhet ved sin dristige form og sitt djerve uttrykk. V. arbeidet innenfor et naturalistisk formspråk. Fram til midten av 20-årene kunne skulpturene få en lett abstrahert, skissemessig utforming, som Bokseren (Otto von Porat 1920), preget av innflytelse fra Auguste Rodin. Som V.s hovedverk regnes portrettstatuen av Alexander Kielland (avduket i Stavanger 1928), utført etter konkurranse i 1917. Arbeidet med dette verket førte til at V. i 1922 brøt opp fra sin aktive tilværelse i Kristiania og flyttet hjem til Stavanger. Her møtte han liten forståelse, samt en rekke trivielle vanskeligheter. Etter hvert ble han bitter og innesluttet og mistet drivkraften til å skape. Etter avdukningen av Kielland-statuen, der han ikke ønsket å være tilstede, gikk det 6 - 7 år før han igjen tok opp sin kunst. I 1935 debuterte V. på Vestlandsutstillingen, og samme år vant han 4. premie i konkurransen om Garborg-statuen i Stavanger. På denne tiden valgte han fortrinnsvis trauste, slitte arbeidsfolk som sine modeller, som Arbeidsløs. Fra 1940 tok V. imot elever i sitt atelier. I undervisningen la han hovedvekt på det rent håndverksmessige, korrekt anatomi og naturtrohet. Mer moderne, formelle eksperimenter hadde han ingen sans for. V. fikk få større oppdrag, men i 1955 ble han bedt om å lage Fotballspilleren (1958), et minnesmerke over falne idrettsmenn. Samme dag verket ble sendt til støping døde V. i en trafikkulykke. V. delte skjebne med en rekke andre talentfulle provinskunstnere som etter en løfterik start stagnerte i lokalmiljøet av mangel på oppdrag, utfordringer og utviklingsmuligheter.