Liv og virksomhet

P. var assistent hos arkitekt Carl Westman i Stockholm fra 1905 til han i 1909 opprettet eget kontor i Kristiania. Han samarbeidet med arkitekt Arnstein Arneberg om enkelte større arbeider 1914–51, bl.a. Oslo rådhus. Sønnen Esben var ansatt ved kontoret hans 1932–36 og var kompanjong 1936–44; sønnen Anton P. var ansatt fra ca. 1944 og drev kontoret videre etter P.s død. P. virket som lærer ved Det norske arkitektakademi, Kristiania 1923–26.

P. var en av Norges fremste og mest markante arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. I de fleste av hans arbeider finner man en tettbygd form med gode proporsjoner som gir bygningene en særpreget fasthet og tyngde. "Karslig" og "mandig" er adjektiver som ofte har vært brukt om hans arkitektur, ikke minst av ham selv. Plassering og dimensjonering av dører, vinduer og andre bygningselementer er vanligvis meget sikkert og harmonisk innpasset i helheten samtidig som bygningene ofte er dyktig tilpasset landskapet. P. regnes som en av skaperne av den nye nasjonale arkitektur i begynnelsen av århundret og som en av brobyggerne over funksjonalismen til etterkrigstidens mer nasjonale arkitekturstrømninger. En forutsetning for denne nyskapingen hos P. og mange av hans samtidige ligger imidlertid i læreårene i Sverige, hvor man brøt med sveitserstil og dragestil tidligere enn i Norge. Ved Carl Westmans kontor kunne P. på nært hold følge videreutviklingen av anglosaksiske og tyske boligideer for svenske forhold og i pakt med svensk bygningstradisjon. P. fikk også med fra Sverige en formfølelse for sammensmeltingen av forskjellige bygningsvolumer, preget av den internasjonale art nouveau. Denne svenske bakgrunnen er tydelig i de fleste av P.s arbeider fra de første 10–15 årene i Norge, men han har tilført spesifikt norsk materiale i detaljeringen, hentet bl.a. fra studiereisene i Gudbrandsdalen I tillegg til Westman fremhevet han selv særlig Gerhard Munthe som betydningsfull for sine arbeider, men også Erik Werenskiold og direktør Hans Aall ved Norsk Folkemuseum. Tilknytningen til Lysakerkretsen var således meget nær, og han bodde på Lysaker 1912–40. Munthes innflytelse ser man særlig i den særpregede ornamentikken Arneberg og P. utviklet i Telegrafbygningen i Oslo og senere i Oslo rådhus, og som de begge ofte benyttet i egne arbeider. Også den har svensk bakgrunn, men er "nasjonalisert" og ispedd gotiske elementer. Werenskiold fikk betydning spesielt gjennom illustrasjonene til folkeeventyrene og Jonas Lies Familien på Gilje, hvor han hadde "gjennoppdaget" den gamle norske storgård og embetsmannsgård.

P. er etter hvert blitt særlig kjent for sine herskapelige eneboliger, men han fikk først ry gjennom en rekke prosjekter innen sosial boligbygging. Allerede samme år som han etablerte seg i Kristiania i 1909, vant han 3. premie i Polyteknisk Forenings konkurranse om Egne-hjem for arbeidere, og i Norges Vels og Emigrasjonsselskapets konkurranse om landarbeiderbruk (1910–11) vant han de tre første premiene for bruk i fjellbygder og 2. premie for bruk i kystbygder. Her var det en påtagelig innflytelse fra de siste ti års arbeider med Egne-hjem i Sverige, ikke minst fra Ragnar østbergs publikasjon Ett hem (1905), selv om fjellbygdsbrukene har et umiskjennelig gudbrandsdalspreg i detaljeringen. Ideene fra prosjektet i Polyteknisk Forenings konkurranse utviklet P. videre i Norsk Hydros engere konkurranse om Egne-hjem på Rjukan (1912–13). Her ble etter hvert oppført 64 boliger etter flere forskjellige av P.s vinnerprosjekter. En enklere detaljering og utforming i mer direkte overensstemmelse med tyske og engelske forbilder preger rekkehusene i Nitedals Tændstikfabriks arbeiderkoloni i Grenseveien i Oslo (1912 og senere). Et hovedverk og samtidig hans største boligprosjekt er Lille Tøyen hageby i Oslo (1916–22) med småleiligheter i rekker, oppført i to etasjer med fasader av slemmet tegl i barokk-klassisistisk stil. Anlegget bygger på engelske og nederlandske forbilder og er variert utformet med vekslende lengder på husrekkene, forskyvninger og skiftende utforminger av inngangspartier og murdetaljer. P.s øvrige arbeider i denne første perioden representerer nasjonal stil inspirert bl.a. av 1700-talls panelte byhus som i Madserud allé 32 (1912) og den nordiske nybarokken, som i murvillaene Fredrik Stangs gt. 16 (1915–16) og Sophus Lies gt. 5 (1916). Ofte benyttet han, som i sistnevnte hus, en rektangulær hovedform i to etasjer med valmtak. Den nordiske nybarokken er tydelig i det tårnaktige kontorbygget Karl Johans gt. 1 (1917–19), men ornamentikken er også sterkt personlig med røtter i gotiske og barokke former.

P. slo aldri over i den vanlige internasjonale nyklassisismen i 1920-årene, men han tegnet etter hvert enklere og mer rettlinjete bygninger og ornamentikken ble sterkt redusert, som i Oksenøen bruk (1918–20), Ål kapell (1929) og villaen Jonsrudvn. 3 (1923), den siste med fremtrukne, liseneaktige veggpartier mellom hver vindusakse på langsidene. Den tunge karakteren er fremhevet med svart, jernvitriolbehandlet tømmermannspanel. I 30-årene leverte P. flere arbeider som delvis var preget av funksjonalismen, f.eks. villaene Kristinelunds vei 7 (1930) og Anne Maries vei 16 (1930), men først og fremst er dette tydelig i større forretningsbygg som KNA-hotellet, Oslo (1932) og det sylindriske kontorbygget Drammensvn. 314 (1933). Etter 2. verdenskrig ble det igjen gitt rom for mer romantiske retninger som i det særpregete sommerhuset for H. Lepsøe ved Grimstad (1953–54), plassert på tvers av en fjellkløft med adkomst gjennom en passasje i underetasjen og med en uvanlig ornamentert portal. Den samme stilutvikling som her er beskrevet, gjenspeiles i det store og langvarige arbeidet med prosjektering og bygging av Oslo rådhus (1916–51) sammen med Arnstein Arneberg. En gruppe særpregete større landsteder utført i laftet tømmer er tydelig nasjonale i valg og behandling av bygningsmaterialet. Det gjelder Slethollin i Numedal (1915), Bjørgum i Setesdal (1921) og hovedfløyen i Toresplassen på Krokskogen (1934). De to første er svært spesielle i sin uvanlige kombinasjon av norsk tømmer med palladianske trekk som streng symmetri og fremstikkende lavere sidefløyer. En annen gruppe landsteder er, med sin ledigere gruppering av forskjellige bygningsvolumer, inspirert av den engelske arkitekten Edvard Lutyens, mens formspråket for øvrig er hentet fra norske gårdsbruk. Dette gjelder alle hans egne boliger Gullia på Lysaker (1912), landstedet Breskeroe ved Møsvatn (1919–43) og Herrodd på Nesøya (1919–40), men også Lysebu på Voksenkollen (1949–56). P.s kirker på Dombås (1939) og Kvam (1952) slutter seg til den lokale korskirketradisjon. Mer spesiell er Ål kapell (1929) med kvadratisk hovedform i planen og et kraftig aksentuert sentraltårn. Ideen ble videreutviklet i prosjektet for gjenreising av Vrådal gamle kirke (1946) og til slutt i den sponkledte Gravberget kirke (1956). Der løftes et spisst pyramideformet spir av fire pillarer over midten av det høye pyramideformede taket som en organisk del av helheten. Interiøret er i stor grad preget av dekorasjonsmalte og mer tradisjonelle 16- og 1700-talls former, men har fått en spesiell karakter med midtgang orientert diagonalt i det kvadratiske kirkerommet. Det gir en lengdevirkning som igjen motvirkes av galleriene langs alle fire vegger. Gravberget kirke er med sine forskjellige, varierte og delvis sammensmeltede former et hovedverk i norsk 1900-talls arkitektur og representerer på mange måter en syntese av P.s virke som arkitekt. Se også Arnstein Arneberg.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Søren Anton Poulsson (1847 - 1934)
  • Ina Bolette Jørgensen (1851 - 1922)

Gift med

  • (Kristiania, 1906 med Anna Bache-Wiig (f. 1885)

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole under Herman Major Schirmer 1900–03; Kungl. Tekniska Högskolan, Stockholm under professor Isak Gustav Clason fra 1903, eksamen 1905.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Houens stipend 1912; Studiereiser til Gudbrandsdalen med H. M. Schirmer 1902–03; England, Frankrike, Belgia og Nederland 1920; Italia 1921 og 1939.

Stillinger, medlemskap og verv

Direksjonsmedlem Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring fra 1912, formann 1915–29, æresmedlem fra 1930; medlem Tilsynskomitéen for Nidaros Domkirke 1920–58, formann fra 1931; medlem Den antikvariske bygningsnemnd 1921–53; formann Kristiania Arkitektforening 1922–23; medlem Komitéen for Akershus Slotts restaurering fra 1922; medlem komité for Sundts premie 1923; medlem Norske Arkitekters Landsforbunds akademikomité 1923; medlem Norske Arkitekters Landsforbunds akademiråd 1924; medlem valgkomiteen Oslo Arkitektforening 1925; jurymedlem ved en lang rekke større arkitektkonkurranser.

Priser, premier og utmerkelser

Sundts premie for Fredrik Stangs gt. 16 1916; Houens fonds premie for Karl Johans gt. 1 1925 og for Bærum rådhus 1930; (Dansk) Akademisk arkitektforenings æresmedalje 1950; kommandør St. Olavs Orden 1950; Nidaros Domkirkes gullmedalje 1951; Statens kunstnerlønn fra 1956; Svenska konstakademiens medalje 1956.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt. Telegrafbygningen, Kongens gt. 1 (1916–24) sammen med Arneberg, A.
  • Oslo rådhus, regulering av området omkring og forretningsgårdfasadene rundt Fr. Nansens plass (etter konkurranse 1916 og 1. premie i omkonkurranse 1918, endelig utkast 1931, ferdig 1951) sammen med Arneberg, A.
  • Norsk Folkemuseums restaurant, Museumsvn. 10, Bygdøy (1917)
  • Skole, Hvitsten i Vestby (1918)
  • Leiegård, Bygdøy allé 76 (1925)
  • Bærum rådhus, Sandvika (1925–26, utvidelse 1958)
  • Firemannsbolig, Hafrsfjordgt. 18–20-22 (1926)
  • Fabrikkbygning, Lilleborg fabrikker, Sandakervn. 54 (1931)
  • Nord-Fron herredshus, Vinstra (1948)
  • Kurs- og konferansestedet Lysebu, Lysebuvn., Voksenkollen (1949–56, utvidelse og ombygging av eldre anlegg tegnet av Thorvald Astrup)
  • Bærum yrkesskole, Sandvika (1956)
  • Kronprinsesse Märthas Institutt, Jørgen Løvlands gt. 2 (1957)
  • Et stort antall innredninger, møbler og dekorative arbeider
  • Sosial boligbygging: Arbeiderboliger i rekke for Nitedals Tændstikfabrik, Grensevn. 75–89 (de tre første med tverrstilte gavler for enden av hver langside oppført 1912)
  • Egne-hjem for Norsk Hydro, Rjukan etter beste premie i konkurranse 1912–13, 64 boliger oppført av type A, A II, B, B II, C, C II, D, F, F II og X
  • Lille Tøyen hageby for Oslo kommune, Ansgar Sørlies v., Tore Hunds v., Dronning Ingrids pl., Øysteins pl., Sverres pl., Haralds v., Solefallsvn., Hovinsvn. 2–14 (1916–22)
  • Funksjonærboliger for Saugbrugsforeningen, Halden (1919)
  • Eneboliger: Fornebuvn. 39, Bærum (1910)
  • Madserud allé 32 (1910)
  • Søndre Huseby, Jarlsborgvn. 3 (1910)
  • Fjellvn 2, Rjukan for broren Jens Poulsson (1910)
  • For Thorvaldsen, Tønsberg (1911)
  • Fornebuvn. 37, Bærum (1911)
  • For dir. Schlytter, Abbediengen, V. Aker (1912)
  • Lilløyvn. 1, Bærum (1912)
  • Holmenkollvn. 78 (1912)
  • For H. Bache-Wiig, Lillehammer (1912)
  • Egen bolig Gullia, Skogsvingen 2, Bærum (1912, brent 1940)
  • Husebyvn. 8 og 10 (1912)
  • Bestyrerbolig for Nitedals Tændstikfabrik, Grønvold i Oslo (ca. 1912)
  • For C. Steen, Hamar (1913)
  • Hafrfjords gt. 16 (1914)
  • Kjelsåsvn. 69 (1914)
  • For overlærer Bjerke, Ås (1914)
  • For grosserer Jensen, Drammen (1914)
  • Holmenkollvn. 6 (1915)
  • Fr. Stangs gt. 16 (1915–16)
  • For J. C. Blom (1916)
  • Ingeniørbolig for Saugbrugsforeningen, Halden (1916)
  • For Johan Bojer, Hvalstad i Asker (1916)
  • For dispalte Børresen, Hvitsten (1916)
  • Sophus Lies gt. 5 (1916)
  • For L. Rode, Halden (1916)
  • For dr. E. Collett, Voksenkollen (1917)
  • For E. Blehr, Nesøya i Asker (1917–18)
  • For skipsreder Skamarken, Drammen (1918)
  • Husebyvn. 6 (1918)
  • For konsul Schjelderup, Skogsvingen, Bærum (1918)
  • For dir. R. Poulsson, Montebellovn. (1918)
  • Ingeniørbolig for Norsk Hydro, Rjukan (1918)
  • Fr. Nansens v. 5, Bærum (1919)
  • For Howard, Voksenkollen (1919)
  • Egen bolig Herrodd, øverbergvn. 1, Nesøya i Asker (1919–40)
  • For dir. J. Poulsson, Dronninghavnvn. (1920)
  • Ivar Aasens v. 32 (1920)
  • Fr. Nansens v. 11, Bærum (1921, forandret 1939)
  • Jonsrudvn. 3 (1923)
  • Gråkamvn. 15 (1924)
  • Midgarvn. 1, Bærum (1928)
  • Prinsessealleen 12 (1929)
  • Anne Maries v. 16 (1929)
  • Kristinelunds v. 7 (1930)
  • Fiskeskjær for I. Rivertz, Nesøya i Asker (1930, utvidelse 1949)
  • Bregnevn. 27 (1932) sammen med Esben P.
  • For R. Vinderen, Frøen terr. (1932)
  • 9 eneboliger og en tomannsbolig på Solbakken, Skøyen, bl.a. Astrids v. 8 og 10 (1932–35) sammen med Esben P., enebolig samme sted (1949)
  • Prinsessealleen 7 (1933)
  • Strømtangvn. 1, Bærum (1934)
  • Grefsenvn. 89 (1935)
  • Ekely for dir. O. Messelt, Gjerpen (1936)
  • For R. Grieg Halvorsen, Ullern (1941, tilbygg til eldre hus)
  • For K. Sibbern, Rygge (1944)
  • For R. A. Haug, Ljanskollen (1946)
  • Landsteder: For skipsreder R. R. Olsen, Hvitsten (1913)
  • Utstillingshytte for Jakt- og Fiskeforeningen (1914)
  • For M. W. Stang, Hankø i Onsøy (1915)
  • Slethollin for J. B. Stang, Numedal (1915)
  • For konsul Petersen, Rausjø (1916)
  • For Walle-Hansen, Larkollen i Rygge (1918)
  • Eget landsted Breskeroe, Møsvatn i Vinje (1919–43)
  • For A. Heiberg, Numedal (1920)
  • Bjørgum for skipsreder Stray, Setesdal (1921)
  • For R. Poulsson, Grimeli i Krødsherad (1926)
  • For Glommens Brukseierforening, Valmsnes i Østerdalen (1933)
  • For W. Munthe-Kaas, Nesøya i Asker (1934)
  • Ombygging for R. Poulsson, Hovdestøl i Hovin (1935)
  • Toresplassen, Sollihøgda i Ringerike for T. Fearnley (1935)
  • For T. Stang, Gausdal (1937)
  • For A. F. Klaveness, Sæli (1938)
  • Redernes jakt- og skistue, utstilling i San Francisco (1938)
  • For G. Collett, Larkollen i Rygge (1939)
  • For Aa. Bratt, Vinje i Telemark (1939)
  • Folkemuseets utlodningshytte, Søndre Ruud gård, Nittedal (1940)
  • For E. Bratland Wiig, Son i Vestby (1942)
  • For P. Møller, Ålesund (1943)
  • For brødr. Nedregård, Åndalsnes (1943)
  • For R. Mathiesen, Rena (1944)
  • For J. Coward, Langsjøen, Møsvatn i Vinje (1944)
  • For H. Lepsøe, Slottet i Grimstad (1953–54)
  • Gårdsbruk: Skjatvet for O. Stang (1912)
  • Viggernes i Aurskog (1912–21)
  • Uthusene, Lier ved Kongsvinger (1917)
  • Restaurering Vøienvolden, Maridalsvn. 120 (1917)
  • Oxenøen bruk, Snarøya i Bærum (1918–20)
  • Uthusene, Maarud, Sør-Odal (1923)
  • Om- og tilbygging hovedbygningen, Ekeberg, Enebakk (1938), smie og verksted (1944), firemannsbolig (1946)
  • Borgen, Sør-Odal (1938)
  • Gjenoppbygging hovedbygning etter brann, Hovindsholm, Helgøya i Nes (1939)
  • Kroken, Stor-Elvdal (1946)
  • Ombygging, Øverby ved Randsfjorden (1948)
  • Grisehus, Rotnes bruk (1951)
  • Mange småbruk og plasser under en del av de ovennevnte gårder
  • Forretningsgårder: Lilleborg fabrikker, Sandakervn. 54 (1916, utvidet og ombygd 1930)
  • For DFDS, Karl Johans gt. 1 (1917–19)
  • For skipsreder Stray, Kristiansand (1919)
  • Fram Forsikringsselskap, Bygdøy allé 4 (1923–24)
  • KNA-hotellet, Parkvn. 69 (1932)
  • Stortingsgt. 18 med Casino restaurant (1932–34), for A. F. Klaveness & Co. A/S, Drammensvn. 314 (1933)
  • Høyres hus, Stortingsgt. 20 (1934–35)
  • Asker og Bærum Budstikke, Sandvika i Bærum (1937)
  • Kirker: Den norske sjømannskirke i Rotterdam (1914) sammen med A. Arneberg
  • Restaurering av Kviteseid gamle kirke (1929)
  • Ål kapell, Gran (1929)
  • Dombås (1939) sammen med Esben P.
  • Kvam i Gudbrandsdalen (1952, gjenoppbygging etter krigsskade) sammen med Anton P.
  • Gravberget, Våler i Solør (1956)
  • Vadsø (1958)
  • Eysteinskirken, Hjerkinn (1969), fullført av Anton P.
  • Haslumseter, Bærum (1969), fullført av Anton P.
  • Prosjekter: Arbeiderbolig, 3. premie i Polyteknisk Forenings konkurranse (1909)
  • Landarbeiderbruk, 1., 2. og 3. premie for bruk i fjellbygder og 2. premie for bruk i kystbygder i Norges Vels og Emigrasjonsselskapets konkurranse (1910–11)
  • Arbeiderboliger for Saugbrugsforeningen på Knausene i Halden (1916)
  • Enebolig for skipsreder Stray, Kristiansand (1918)
  • Gjenreisning av Stubljan i Østre Aker (1919)
  • Kapell, Hogstad gård, Asker (1943)
  • Gjenoppbygging av Vrådal gamle kirke (1946) sammen med Anton P.
  • Ombygging av Grimstad kirke (1949)
  • Nytt tårn, Dovre kirke (1952–55)
  • Se også Arneberg, A.

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1910
  • Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania
  • Kristiania byhistoriske utstilling, 1924
  • Den norske arkitekturutstilling, Oslo, 1929
  • Den norske arkitekturutstilling, Kiel, 1929
  • San Francisco, 1938
  • Vaar i Norge, Oslo, 1982
  • Vaar i Norge, Trondheim, 1982
  • Vaar i Norge, Minneapolis, Minn., 1983
  • Vaar i Norge, Houston, Texas, 1984

Portretter

  • To byster utført av Wilhelm Rasmussen (kleberstein 1922, privat eie og marmor 1921–23, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Maleri utført av Erik Werenskiold (olje ca. 1923–24, De Heibergske samlinger, Amble i Sogn)
  • Byste utført av Nic. Schiøll (gips, privat eie)
  • Maleri utført av Dagfin Werenskiold (olje 1947, Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring)
  • Byste utført av Arnold Haukeland (bronse 1954, Oslo rådhus)
  • Tegning utført av Arnold Haukeland (1954) gjengitt i Arbeiderbladet 30.10.1954
  • Tegning utført av Anne Raknes (sort kritt 1956)
  • Maleri utført av Harald Dal (olje)
  • Tegning sammen med Arnstein Arneberg utført av Birger Lundquist
  • Litografi utført av Erik Werenskiold

Eget forfatterskap

  • Vort kunsthaandverk. Smijernsarbeid II, Kunst og Kultur, 1911-1912, s. 72–79, 261
  • Raadhussakens stilling efter siste konkurranse, Teknisk Ukeblad, 1919, s. 298–301 (ill.), sammen med Arneberg, A.
  • Grønne sange, (Kristiania, 1919, [bd. 1]
  • Grønne sange, Oslo, 1931, bd. 2, trykt som manuskript under psevdonym Magnus P. Gullien
  • Kristiania raadhus, Byggekunst, 1922, s. 49–53 (ill.)
  • Gerhard Munthe og hans dekorative kunst, Kunst og Kultur, 1929, s. 83–86
  • Oslo rådhus, Oslo, 1933, sammen med Arneberg, A.
  • Omkring den gamle gårdsbebyggelse, Den Norske Turistforening, årbok, 1934, s. 21–31
  • Billedhuggerne og arkitekturen, Kunst og Kultur, 1950, s. 215–26
  • Til Arnstein, Arnstein Arneberg, Kunst og Kulturs serie, Oslo, 1952, s. 57–59
  • Et bruddstykke, Byggekunst, 1953, s. 1–4 (ill.)
  • Gammel byggeskikk i Gudbrandsdalen, Oppland fylke II. Norske gardsbruk, Oslo, 1953, bd. 10, s. 89–91

Litteratur

  • 1814–1914 Norges kunst, katalog Jubileumsutstillingen 1914 Kristiania, (Kristiania, 1914
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, Oslo, 1916, s. 138
  • Hals, H., Ti aars boligarbeide i Kristiania. Hus for smaakårsfolk oppført av Kristiania kommune, (Kristiania, 1920, s. 32 (ill.)
  • Kristiania byhistoriske utstilling 1924, katalog, Oslo, 1924
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1925, bd. 19, s. 497
  • Sinding, H. Larsen, Raadhuset og Piperviksreguleringen i Oslo gjennom 10 aar, Oslo, 1926
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 278, 281–82 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1955
  • Sinding Larsen, H., Oslo rådhus. Hvorledes står saken?, Oslo, 1932
  • Hadeland, Oslo, 1932-1953, bd. 1, s. 282
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1933, bd. 27, s. 313
  • Arneberg, A., Rådhuset i Oslo, plasser og gater, Kunst og Kultur, 1936, s. 7–16 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 304, 312–13 (ill.)
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 826–27
  • Moestue, E (Red.), Lie, R.,, Lund, R.,, Magnus Poulsson. Skisser og tegninger, Oslo, 1952
  • Just, C., Rådhuset i Oslo, Oslo, 1950-1952, 2 bd. (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 152–56
  • Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s. 277–79, 283, 285–87, 290–91, 302–03, 307, 336–37, 346, 361, 366–67, 371, 416–17, 419–20 (ill.), m.fl.
  • St. Hallvard, register bd., Oslo, 1956, s. 106
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bd. 3, s. 618
  • Engelstad, E. S., Storgårder i Norge, Oslo, 1962-1963, bd. 1, s. 81–83, 172–75, 211–13, 230–32, 211–13, bd. 2 s. 190–93, 222–24 (ill.)
  • Brochmann, G., i Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 197–98, 302–03
  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok, register bd., Sarpsborg, 1963, s. 361
  • Oslo rådhus, Oslo, 1963, (ill.)
  • Gravberget kirke. Oppført 1954–1955, Gravberget, 1964
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966
  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok, 1969, s. 156–58
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 236
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 270 (ill.)
  • Gudbrandsdalen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1974, s. 268 (ill.)
  • Agder, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, s. 404
  • Hedmark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, s. 360 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 531 (ill.)
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, register s. 308 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981-1983, register bd. 7, s. 497 (ill.)
  • Vaar i Norge. Arneberg & Poulsson. Arkitektutstilling, katalog, Oslo, 1982, (ill.)
  • Vaar i Norge. Arneberg & Poulsson. Arkitektutstilling, katalog. Særtrykk, Byggekunst, Oslo, 1982, s. 49–96
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 31, 218, 276, 216
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232 (ill.)
  • Nyquist, J., Hofflund, P. D., Oslo gårdkalender. Nybygg 1925–1945, Oslo, register s. 375 (ill.)
  • Kavli, G., Norwegian architecture. Past and present, Oslo, register s. 146
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1909, s. 87, 188, 192 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1911, s. 57, 89 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1912, s. 43 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1913, s. 70 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1916, s. 31, 90
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1917, s. 141
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1918, s. 78–91 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1919, s. 38–45, 53–58, 66 (ill.)
  • Bonytt, 1944, s. 104 (ill.)
  • Bonytt, 1950, s. 136 (ill.)
  • Bonytt, 1956, s. 244 (ill.)
  • Bonytt, 1958, s. 203
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 18, 24, 68, 77–79, 137–41, 152–56 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 8–11 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 77
  • Byggekunst, 1921, s. 14, 79, 176, 178 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 86
  • Byggekunst, 1925, s. 3–7, 96, 104, 106–10, 150 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 55__-;56 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 12, 33–36, 113–17 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s. 148
  • Byggekunst, 1930, s. 87–93, 143 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 76–78, 92–93, 106, 114, 131, 137, 139, 191, 280 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 213–17 (ill.), tillegg s. 6
  • Byggekunst, 1933, s. 156–57, 266–68 (ill.), tillegg s. 12
  • Byggekunst, 1934, s. 78–79, 91, 170–73 (ill.), tillegg s. 13
  • Byggekunst, 1935, s. 89–90, 112, 130–31, 230–33 (ill.), tillegg s. 11–12 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, s. 1–5 (ill.)
  • Byggekunst, 1937, s. 21–30 (ill.)
  • Byggekunst, 1947, s. 32__-;37 (ill.), tillegg s. 10
  • Byggekunst, 1950, tillegg s. 37
  • Byggekunst, 1951, s. 85–93 (ill.), tillegg s. 21–22, 32
  • Byggekunst, 1952, s. 16–17 (ill.), tillegg s. 53
  • Byggekunst, 1953, s. 5 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 117, 120, 123, 125–27, 131, 141–42, 145, 147, 157, 207–16 (ill.), tillegg s. 13–14
  • Byggekunst, 1937, s. 24, 201–03 (ill.)
  • Byggekunst, 1938, s. 181, 197–224 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 60–61, 65–66, 80, 90, 94 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 172–73, 178, 197, 218 (ill.)
  • Byggekunst, 1970, s. 203
  • Byggekunst, 1980, s. 28–33 (ill.)
  • Plan 1933, s. 45–48 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1910, s. 193
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 184–85, 549–51 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 32, 134–35, 242–43 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1916, s. 197–202, 209–13 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1918, s. 361–68 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1924, s. 1–12 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1931, s. 28__-;32 (ill.)