R. debuterte med separatutstilling i Unge Kunstneres Samfunn i 1974, mens han ennå gikk på Kunstakademiet. Uttrykksform og siktemål virket først noe uavklaret, men snart nådde han fram til et karakteristisk, figurativt formspråk. Her inngikk fragmentariske referanser til gjenkjennelige motiver sammen med nonfigurative elementer, og det hele framstod gjerne som halvt utvisket. Disse tilsynelatende uventede kombinasjonene utgjorde likevel tematiske enheter. I På solsiden (1976, Morgenbladets pris s.å. Oslo kommunes kunstsamlinger), bidrog også den karakteristiske laseringsteknikken med akrylfarge på upreparert bomullslerret til særpreget. Både innslag basert på fotoforlegg og friere utformede elementer inngår. Slike bilder virker gjerne stillferdig og preges av estetiske siktemål. På sitt vis speiler de også R.s interesse for gjenskapelse av skillet mellom ytre og indre virkelighet, gjerne bestemt ut fra en meditativ holdning. Billedtitlene kunne også virke tvetydige og litt ironiske. Både i dette og i bruken av virkemidlene kan det trekkes visse paralleller til pop-kunstnere som Robert Rauschenberg og Jasper Johns. Mer åpenbart i bildene er likevel R.s stilling til aktuelle problemer, som økologi og forurensningsproblematikk. Tidvis kan de også oppfattes som protester mot maktmisbruk, krig og vold. Men ved siden av slike forholdsvis kompliserte billedutsagn, både med hensyn til tematikk og virkemidler, har R. skapt en rekke enklere, mer umiddelbart oppfattede og gjengitte scener. Ofte dreier det seg her om lyriske og litt melankolske landskapsmotiver, enkelte ganger om tilsynelatende entydige motiver som likevel kan ha dobbeltbetydning. Slik er f.eks. tilfellet med Fergemannen (1977). R. har også vist flere selvportretter, ikke uten en viss selvironi.
Separatutstillingene i 1978 og 1980 tilkjennegav et konsekvent arbeid med slike virkninger og motivtyper. I de senere år har R. imidlertid gjort seg mindre gjeldende med separatutstillinger. Foruten bruk av tydeligere billedformer kan det i hans senere produksjon spores tendenser mot sterkere og klarere koloristiske virkninger. Høsten 1978 dannet R., Morten Juvet og Petter Brønn Gruppe Elg. Hans bidrag til deres fellesutstillinger er underlagt gruppens nærmest anarkistiske siktemål, og er til en viss grad også utarbeidet i samarbeid med de to andre. R.s innslag er det minst ytterliggående både når det gjelder virkning og utnyttelse av billedmediet. Se også Morten Juvet.
