I 1953 etablerte K. eget verksted i Time på Jæren hvor han særlig baserte produksjonen på bruksgjenstander i begittet leirgods. I 1956 flyttet K. til Bærum hvor han drev et lite verksted ved Drammensveien. Året etter overtok han Kåre Fjeldsaas verksted i Munch skole på Blommenholm. Fra dette tidspunktet gikk K. over til å arbeide med gjenstander i steingods. Fra 1980 har han hatt eget verksted på Kolsås. K.s virkelige gjennombrudd som keramiker skjedde på Foreningen Brukskunsts høstmønstring i 1959, og hans steingodsarbeider er senere blitt vist på en lang rekke utstillinger. De utmerker seg gjerne ved fint oppdreide og modellerte former. Den gråhvite glasuren, av mange betraktet som noe av et varemerke, bidrar ytterligere til å understreke gjenstandens form. I mange arbeider utnyttes kontrasten mellom glasert og uglasert skjerv. Etter hvert har dristigere fargekombinasjoner gjort seg gjeldende. K.s beste keramiske arbeider er preget av samspillet mellom enkle bruksformer og stillferdige, nesten anonyme glasur- og teksturvirkninger.