Blant våre yngre samfunnskritiske realister er A. humoristen. I storbybildene, som røper impulser fra fotorealismen, pop-kunst og vel også fra surrealismen, kommer hans sosiale engasjement klart til uttrykk. Det kan være gateinteriører med figurer, stundom også med utrangerte biler, motiver fra torg eller T-banestasjoner der han gir innblikk i enkeltmenneskets gjennomregulerte tilværelse i et moderne teknokrati. "Kombinasjonen av systematisk dirigering og uoversiktlighet i citymiljøet blir fremhevet ved hans måte å avgrense motivet på" skriver Harald Flor. A.s malerier vitner om en dyktig kompositør som også har sans for virkningsfulle fargekonstellasjoner, spesielt innenfor det mer dempede register. Malemåten er dreven, stundom glatt, og litt tynn i stofflig henseende.