På farssiden var R. i slekt med maleren Bernt Grønvold, mens moren var Edvard Diriks' søster og Edvard Munchs kusine. Fra barndomshjemmet på Muncheløkken besøkte han flere ganger Edv. Munchs hjem på Grünerløkken. R. ble tidlig interessert i billedkunst og historie, og etter avbrutt juridisk studium virket han som maler. Bortsett fra et kortere opphold ved kunstakademiet i München, var han selvlært. økonomisk uavhengighet muliggjorde en utstrakt reise- og studievirksomhet. Selv om R. riktignok aldri fremstod i toneangivende miljøer, var han i kontakt med flere fremtredende kunstnere, litterater og humanister, som Amund Helland, Hans E. Kinck og H. P. L'Orange. Gjennom disse kom særlig middelhavslandenes kulturarv til å fange interessen. Dette fremgår også av motivene i flere av hans mest kjente malerier. R. gjorde seg lite gjeldende i samtidens kunstliv og holdt sin første utstilling som 83-åring. Heller ikke var han aktiv i kunstnerkretser, selv om han her ikke stod helt isolert. Slektskapet med Munch førte til vennskap, og han hjalp bl.a. Munch med å forberede utstillinger. I maleriet Carl Johan (antagelig 1890-årene, privat eie) ses påvirkning fra Munchs tilsvarende motiver fra 1890 og -92. R. kjente dessuten Johan Rohde og J. F. Willumsen, som også påvirket hans uttrykksform. Detaljbehandling og motivvalg viser også langt opp i 1930-årene likhetstrekk med Alf Lundeby, Kristofer Sinding-Larsen og A.C. Svarstad. R.s tidlige malerier og tegninger preges av realismen han tilegnet seg gjennom selvstudium. Hans bilder har tidvis en noe pedantisk detaljutforming og tørr koloritt. Til de beste hører en rekke vellykkede skisser og akvareller med Kristiania-motiver.
Impulser fra mer eller mindre stiliserende nyromantikk ble likevel langt mer utslagsgivende for R.s uttrykksform. Det bevisst stillestående og forlatte preget i flere av hans hovedstadsskildringer kan tilskrives slike bestrebelser, samtidig som den kulturhistoriske interessen kan ligge bak hans uttalte ønske om å bli Kristianias skildrer - og særlig konsentrere seg om partier som holdt på å forsvinne. De mange drømmende motiver med løkker, gamle teglverk og villaer utover i 1910- og 20-årene kan også være uttrykk for kunstnerens skepsis til tidens samfunnssyn. Etter århundreskiftet fikk hans bilder dessuten et stadig sterkere innslag av naivisme. Særlig de ambisiøse gjengivelser av hovedstadens kjente menn og byoriginaler har et karikert preg i personkarakteristikken. I den grad dette ikke bare skyldes manglende teknisk skolering og kunstnerisk isolasjon, kan det tolkes som resultat av et litterært preget uttrykksbehov. R. brukte gjerne mange år på sine større malerier og kunne derfor arbeide samtidig med detaljrik realisme og naivisme. I større landskaper og scener med eksotisk plante- og dyreliv, påbegynt i 20-årene og avsluttet ca. 30 år senere, røper koloritten og den dekorative holdningen hans interesse for samtidens moderne uttrykksformer, i tillegg til sterk innflytelse fra Henri Rousseau. R.s bevarte notat- og dagbøker (Oslo kommunes kunstsamlinger) kaster lys over hans samtid og noen av dens fremtredende personligheter.
