Liv og virksomhet

Sen høstettermiddag, 1882. Nasjonalmuseet,

. fri

Fossestryk. Nasjonalmuseet,

. fri

Skoginteriør, 1870. Nasjonalmuseet,

. fri

M. kom til Bergen i 1858, hvor han fikk undervisning av den tyskfødte arkitekt og maler Franz Wilhelm Schiertz. Da M. sommeren 1860 søkte om stipend, opplyste Schiertz i sin anbefaling at M. da hadde arbeidet halvannet år hos ham. For å skaffe seg inntekt malte M. småbilder med motiv fra Sogn, som ble utstilt i Bergens Kunstforening. I 1861 kunne M. med Statens stipend dra til Düsseldorf, hvor han ifølge all tradisjon og tidligere opplysninger ble elev av Sophus Jacobsen. Senere studerte M. et halvt års tid hos den tyske landskapsmaler Albert Flamm, den eneste M. selv oppgir som sin lærer i disse årene. Hans videre utdannelse foregikk på egen hånd. Vesentlig for M.s utvikling ble hans mange reiser, mange av dem trolig i tilknytning til alle de utstillinger han deltok på. Han kom tidlig til Nederland, hvor studiet av gammelt og nyere landskapsmaleri med dets mangfoldighet av atmosfæriske virkninger må regnes med til hans utdannelse. Kortere opphold i Paris 1878 og 1880 ga M. kjennskap til nyere fransk kunst utover hva han hadde sett i Tyskland. Få av M.s reiser kan tidfestes. Om hans Norgesbesøk vet vi lite utover at han var hjemme i 1871 og i 1882. M. ble boende i Düsseldorf og gikk inn i det tyske miljøet.

M.s tidlige arbeid som kunstner er lite kjent. Det er alminnelig antatt at han i Düsseldorf tok opp meget av sin landsmann Sophus Jacobsens motivkrets og malemåte, med forkjærlighet for landskap i snø under en skyet himmel. Men både inntrykkene av det nederlandske landskapsmaleri og især det nye franske maleri slik det formet seg i Barbizonskolens paysage-intime, fremfor alt hos Charles Daubigny, ga M. nye ideer om landskapsskildringen og de maleriske virkemidler. Som kunstner kom M. til å skille seg ut fra den malerkoloni som hadde dannet seg omkring Adolph Tidemand og Hans Gude. Han interesserte seg ikke for nasjonalromantikkens storslåtte motiver, og gikk bort fra de sterke maleriske effekter som var karakteristisk for så meget av tidens norske og tyske landskapskunst. Han ønsket å tolke naturen gjennom enkle, jevne landskapsmotiver, gjerne et åpent lavt landskap, dyrket mark eller en kyststripe. Hans slektning Gerhard Munthe hevdet at M. hadde det aksiom at det bør være så få og enkle linjer som mulig i et bilde, og at det aldri i bildet skal finnes en farge som ikke i og for seg er sympatisk, - en oppfatning av fargen som med tiden kunne føre til noen grad av pregløshet. I Düsseldorf ble enkelheten i M.s motiver karikert som et nakent lerret med et tre, og på treet én gren med ett blad.

M. ble tidlig oppfattet som kosmopolitten blant norske malere, som ved sin kultiverte kunst hurtig vant et europeisk publikum og ble ettertraktet som utstiller og av galleriene. Hans posisjon i 1870–80-årene kan bare sammenliknes med Hans Gudes, men som kolorist var M. høyere vurdert. Ut fra vår tids synspunkt var imidlertid M. egentlig ikke kolorist, men en høyt utviklet valørmaler, som helst arbeidet i dempete farger, gjerne i grå og brunlige toner med forsiktige innslag av friskere fargepunkter. Lyset er sparsomt, landskapet lagt i halvmørke fra en skyet himmel. Oftest malte han høst- eller vinterlandskap. Meget ettertraktet var M.s aftenstemninger med en lysning fra solnedgangen i horisonten, "den Muntheske strimman", som ble flittig anvendt av hans etterlignere. Særlig ry nådde M. som snømaler. Det var alltid den slapsete, tunge snø i gråværsluft han fremstilte, totalt ulikt den litt yngre generasjons friske vinterdager i 1880-årenes norske maleri. M. beundret og lærte meget av Camille Corots fine fargetoner og enkelheten og det likefremme stemningsinnslaget som utmerket en kunstner som Daubigny. Sine nyanserte, myke gråstemte toner bygget M. opp ved bruk av asfalt. Den atmosfæriske karakter som er så bestemmende i M.s landskapskunst og som gir bildene stemningsinnhold, arbeidet han frem gjennom en harmonisering av gråstemte toner uten friske lokalfarger. Selv om M. i datidens Düsseldorf ble oppfattet som en avansert maler og fikk innflytelse som modernist, til og med i Paris vant han en viss posisjon, kan vi i dag ikke følge denne oppfatning om vi sammenligner hans maleri med den franske naturalisme og den frembrytende impresjonisme. I sine landskapsbilder malte M. staffasje som naturlig tilhørte miljøet, arbeidende bønder, fiskere ved stranden osv. Selv om M. som kunstner skiller seg ut i norsk maleri, opprettholdt han kontakten med de norske malerne som fortsatte den romantiske tradisjon i Düsseldorf. Han skal alltid ha følt seg knyttet til Norge og kanskje spesielt til Sogn. Dette viste M. på en fin måte da han i 1881 skjenket Nasjonalgalleriet sitt store gullmedalje-bilde fra 1878, Norsk strandsted. Overfor Lorentz Dietrichson omtalte han senere Høst i skogen (1882, Nasjonalgalleriet) eller Birkeskov Høst, som sitt beste bilde. M. var verdensmann; som av sin slektning Gerhard M. karakterisert som "Ludvig, der altid er Velvilligheden selv". Da det kom til splittelse i Düsseldorfs malerkrets, sluttet M. seg til "Die freie Vereinigung Düsseldorfer Künstler".

Familierelasjoner

Sønn av

  • Sigrid Urnæs (1811 - 1904)
  • Gerhard Munthe, proprietær (1791 - 1878)

Gift med

  • Düsseldorf, 1872 med Lena Willemina Vlierboom (1853 - 1901)

Utdannelse

Elev av Franz Wilhelm Schiertz, Bergen 1859–60; samtidig om aftenen elev av Bergen offentlige tegneskole; antagelig elev av Sophus Jacobsen, Düsseldorf fra 1861; elev av Albert Flamm, Düsseldorf et halvt år 1861.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens stipend 1860; Bosatt i Düsseldorf fra 1861; Studiereiser til Danmark; Sverige; Nederland; Brussel; Berlin (alle før 1878); Paris 1878 og 1880; Marseille 1882; visstnok også til Italia; Norges-besøk bl.a. i 1871 og 1882.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje Amsterdam; lille gullmedalje Berlin 1872; gullmedalje London 1876; medalje Wien 1876 og lille gullmedalje 1894; gullmedalje av første klasse Verdensutstillingen i Paris 1878; medlem av kunstakademiene i København og Stockholm; Kgl. svensk hoffmaler; Kgl. prøyssisk professor 1893; Eikegren ved kunstak. Bremen; den belgiske Leopold-orden; ridder av den franske Æreslegion 1878; R St. Olavs Orden 1881.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Moss Faste Galleri
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Göteborg Konstmuseum
  • Om M.s representasjon i andre europeiske museer er der, etter utskiftninger, uvisshet. E. Bénézit: Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures opplyser bl.a. samlingene i Aachen, Antwerpen, Berlin, Darmstadt, Düsseldorf, Frankfurt am Main, Hamburg, Königsberg, Leipzig, Mainz og Sheffield
  • Thieme-Becker: Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler opplyser Breslau, Chemnitz (fra 1953 Karl-Marx-Stadt), Essen, Freiburg im Breisgau, Wiesbaden, Mannheim, Bukuresti

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1886
  • Høstutstillingen, 1887
  • Bergens Kunstforening, 1860
  • Christiania Kunstforening, 1863
  • Trondheim Kunstforening
  • Drammen Kunstforening
  • De skandinaviske utstilling, Stockholm, 1866
  • De skandinaviske utstilling, Stockholm, 1868
  • De skandinaviske utstilling, Stockholm, 1870
  • Berlin, 1868
  • Berlin, 1870
  • Berlin, 1872
  • Berlin, 1874
  • Berlin, 1876
  • Berlin, 1886-1887
  • Berlin, 1890-1891
  • Berlin, 1894
  • Nordisk Industri- og Kunstudst., København, 1872
  • Verdensutstillingen i Wien, 1873
  • Wien, 1886
  • Wien, 1888
  • Wien, 1891
  • Wien, 1892
  • Wien, 1895
  • London, 1876
  • Verdensutstillingen i Paris, 1878
  • Kunstnerforbundets utstilling, Kristiania, 1879
  • München, 1879
  • München, 1883
  • München, 1888-1890
  • München, 1892-1893
  • Düsseldorf, 1880
  • Nordiske utstilling Göteborg, 1881
  • Nordiske utstilling Göteborg, 1883
  • Charlottenborgutstillingen 1883 og 1884, København, 1888
  • Dresden, 1884
  • Dresden, 1888
  • Magdeburg, 1888
  • Bremen, 1890
  • Chicago, 1893
  • Hannover, 1894
  • Amsterdam
  • Brussel
  • Retrospektive utstilling Kristiania Kunstforening, 1898
  • Retrospektive utstilling Kristiania Kunstforening, 1904
  • Jubileumsutstilling, Kristiania Kunstforening, 1911
  • Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania
  • Ältere Düsseldorfer Landschaftsmalerei, Düsseldorf, 1919
  • Jahrhundertausst., Düsseldorf, 1925
  • Jubileumsutstilling, Oslo Kunstforening, 1936
  • 100 Jahre Düsseldorfer Malerei, Düsseldorf, 1948
  • Nordische Maler der Düsseldorfer Schule, Gal. G. Paffrath, Düsseldorf, 1963
  • Düsseldorf og Norden, Bergen, 1975
  • Düsseldorf og Norden, Oslo, 1975
  • Düsseldorf og Norden, Göteborg, 1975-1976
  • Düsseldorf og Norden, Stockholm, 1976
  • Düsseldorf og Norden, Helsingfors, 1976
  • Düsseldorf og Norden, Düsseldorf, 1976
  • Norwegian Romantic Landscape 1820–1920, Liverpool, 1976
  • Norwegische Landschaftsmalerei, Bremen, 1977
  • Von Liebermann zu Kolbe, Wupperthal, 1977
  • Die Düsseldorfer Malerschule, Düsseldorf, 1979
  • Die Düsseldorfer Malerschule, Mainz, 1979
  • Die Düsseldorfer Malerschule, Darmstadt, 1979
  • Schulte, Düsseldorf

Separatutstillinger

  • Minneutstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1925

Litteratur

  • Lange, J., Nutidskunst, København, 1873, s. 397–98
  • Duranty, L. E. E., Exposition universelle, les Écoles Etrangères, Gazette des Beaux-Arts, Paris, 1878, del 2, s. 160
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1879, bind 2, s. 90, 103
  • Aubert, A., i Aftenposten, 20.05.1882, (nr. 115 A)
  • Munthe, H., Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid, (Kristiania, 1883-1888, s. 340, 703, register
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgaleri, (Kristiania, 1887, s. 38, 47, 49 (pl.)
  • Munthe, G., Ludvig Munthe, Skilling-Magazin, (Kristiania, 1887, nr. 2, s. 130
  • Munthe, G., Minder og meninger fra 1850-aarene til nu, (Kristiania, 1919, s. 145–47, gjenopptrykt i
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti Aar, Bergen, 1888, s. 27, 32, 65, III
  • Rosenberg, A., Aus der Düsseldorfer Malerschule, Studien und Skizzen, Leipzig, 1889, s. 65–66
  • Zeitschrift für bildende Kunst, Leipzig, 1891, s. 249 (ill.), Neue Folge, Jahrg. 2
  • Zeitschrift für bildende Kunst, Leipzig, 1894, s. 70 (ill.), Neue Folge, Jahrg. 5
  • Muther, R., Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, München, 1893, bind 2, s. 275
  • Rosenberg, A., Geschichte der modernen Kunst, Leipzig, 1894, 2. utg.bind 1–3, register
  • Prof. Dietrichson, L., Munthe, G., Aftenposten, 23.01.1895, Et Tilsvar til en Artikel av
  • Munthe, G., Minder og meninger fra 1850-aarene til nu, (Kristiania, 1919, s. 147–49, gjenopptrykt i
  • Folkebladet, (Kristiania, 1895, s. 1
  • Folkebladet, (Kristiania, 1896, s. 149
  • Kunstchronik, Wochenschrift für Kunst und Kunstgewerbe, Leipzig, 1895-1896, s. 352, Neue Folge, Jahrg. 7
  • Schaarschmidt, F., Zur Geschichte der Düsseldorfer Kunst, Düsseldorf, 1902, s. 221–22 (ill.)
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, Kra, 1904, s. 35–37 (ill.)
  • Aubert, A., Die Norwegische Malerei im 19. Jahrhundert, Leipzig, 1910, s. 30–31 (ill.)
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bind 1, s. 255–62 (ill.)
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 85, 87–88
  • Müller, S., Nordens Billedkunst, København, 1905, s. 79–80 (ill.)
  • Graves, A., The Royal Academy of Arts, A complete Dictionary of Contributors and their Work from its Foundation in 1769 to 1904, London, 1905-1906, bind 5
  • Samtiden, (Kristiania, 1907, s. 629, 631
  • Christiania Kunstforening, Festskrift ved 75 Aars jubileet, (Kristiania, 1911, s. 20, 33 (ill.)
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, (Kristiania, 1912, s. 15, pl
  • Brunius, A., Färg och form, Stockholm, 1913, register
  • Graves, A., A Century of Loan Exhibition, London (?), 1913-1915, bind 2, s. 838 og bind 4 s. 2084
  • Norges kunst, (Kristiania, 1914, nr. 216 (ill.), katalog Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania
  • Seemann, E. A., Meister der Farbe, Leipzig (?), 1917, nr. 942
  • Munthe, G., Minder og meninger fra 1850-aarene til nu, (Kristiania, 1919, s. 49, 50, 145–49, 183
  • Lauring, C. G., Nordisk konst. Från och med Thorvaldsen till och med von Rosen, Stockholm, 1923, bind 2, register (ill.)
  • Oslo Aftenavis, 12.11.1925
  • Dagbladet, 17.11.1925
  • Nordensvan, G., Svensk konst och svenska konstnärer i nittonde århundradet, Stockholm, 1925-1928, bind 1–2, register
  • Thiis, J., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bind 2, s. 428–29 (ill.), 464, 507
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bind 25, s. 277
  • Hultmark, E., Kungliga Akademien för de fria Konsterna, Utställningar 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 201–02
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bind 11, s. 509–10
  • Boetticher, F. Von, Malerwerke des 19. Jahrhundert, Leipzig, 1941, bind 2, del 1, s. 116–18
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 236, utg.
  • Loos, V., Friluftsmåleriets genombrott i svensk konst 1860–1885, Stockholm, 1945, register
  • Bakken, H., Gerhard Munthes dekorative kunst, Oslo, 1946, s. 12, 78
  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, Oslo, 1947, register
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bind 1, s. 181–83
  • Finne Grønn, S. H., Gram, H. (Red.), Norsk slektskalender, Oslo, 1951, bind 2, s. 146
  • Bakken, H., Gerhard Munthe, En biografisk studie, Oslo, 1952, register (ill.)
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Østby, L., Med kunstnarauge, Oslo, 1969, s. 123
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 115, 229
  • Düsseldorf og Norden, Bergen, 1975, s. 44, 95 (ill.), 96 (ill.), katalog
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bind 7, s. 613
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register (ill.)
  • Malmanger, M., Maleriet 1814–1870, Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, s. 278–81 (ill.)

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv