Liv og virksomhet

Jeg, 1968-1970. Nasjonalmuseet,

Eikaas, Ludvig/BONO. Begrenset gjenbruk

Vinterkveld. 1958

Eikaas, Ludvig/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Søndag ettermiddag. 1958

Eikaas, Ludvig/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Synnøve. 1959

Eikaas, Ludvig/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

E. debuterte som maler og grafiker i 1946, og gjorde seg bemerket med en slående enkelhet i komposisjon og koloritt, samt en utpreget sans for det stofflige. E. var blant de første som arbeidet i et rent nonfigurativt formspråk her til lands, med tilnærmet geometriske former og et fåtall farger. I dette formspråket arbeidet E. både med staffelibilder og dekorative oppdrag, mens grafikken hadde en mer figurativ tilknytting, som f.eks. tresnittene Skytterdansen (1946), Mannshode (1952) og det kjente Hest i vind (1953). Utover i femtiårene foretok E. en bevisst oppløsning av den strenge formen, og utviklet det som kan karakteriseres som "en slags abstrakt impresjonisme". Dette gav utvilsomt større spillerom for hans vare registreringsevne og innfallsrike fantasi, de to polene som E. beveger seg mellom i sin kunst. I maleriet fikk landskapet ny betydning, og ikke minst inntrykkene fra Vestlandsnaturen ble avgjørende. Særlig har han spilt på et rikt register innenfor grønnfargene, som kan fremtre som en flytende, fuktig visjon på lerretet, men samtidig friske og jordnære. Han skaper ikke et virtuost referat men gir et konsentrat av opplevelsen. Det flyktige øyeblikksinntrykket blir sittende hos E., noe vi ser av hans stadige bearbeidinger av det samme temaet. Inntrykkene fra Vestlandet har også fått grafisk form. Et av de beste eksemplene på det er etsingen Vestland I (1965), hvor en robåt er satt mesterlig inn som et forbindelseselement mellom bildets lyse og mørke sone. E. er ellers ikke fremmed for det urbane miljø, som f.eks. i maleriet Indekshuset og etsingen Byens lys. E. har også tatt opp portrettet, og denne motiv-genren har han tilført noe helt nytt. Resultatene har blitt sammenlignet med karikaturen, men karakteristikken når langt videre enn å forsterke særtrekk hos modellen. Her fins en spennvidde som strekker seg fra den malerisk ekspressive og myndige fremstillingen av professor Robert Kloster, via de følsomt stillferdige skildringene Synnøve og Min far (tresnitt og etsing), til de burleske utgavene i forskjellige teknikker av Haakon Christensen, Gunnar S. Gundersen, Aksel Sandemose, Red Adair og Jimmy Carter (den siste som forstørret nøtteknekker i bronse). Sine egne trekk har E. utsatt for samme nærgående behandling, og avtvunget helt ulike løsninger i maleri, grafikk og skulptur. Den eksperimentelle siden ved E. kommer kanskje sterkest fram i det siste mediet, hvor han står fjernt fra de dominerende oppfatninger i etterkrigstidas norske skulptur. E. har nyttet tre i det store relieffet Bølgen med stiliserte, uthogde former, granitt i Vestlandshesten, malt aluminium i Forretningsmannen, og messing i Katt i mørke. Han har også laget objekter i nydadaistisk form (Ex libris), og kombinert grafiske og skulpturelle virkemidler (Per Rom). E. har karakterisert seg selv som en nysgjerrig mann, og derfor har enhver ny utstilling representert overraskelser og uventete løsninger.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Synnøve Eikaas
  • Daniel Eikaas

Gift med

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Håndverkerlære som skiltmaler; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1942-46; Statens Kunstakademi, Oslo 1946–48; Kunstakademiet i København 1948.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Inger og Edvard Munchs legat 1953; 3% fondets stipend 1959; 3-årig arbeidsstipend 1970–72; Conrad Mohrs legat 1957; Statens reisestipend 1964; En rekke studiereiser til bl.a. Frankrike; Italia; Nederland; Spania; Sovjet; USA.

Stillinger, medlemskap og verv

Professor ved Statens Kunstakademi, Oslo (maleri) fra 1970; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre som tegner og maler, styremedlem Bildende Kunstneres Styre; Medlem av Oslo Bildende Kunstnere; Foreningen Norske Grafikere.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Veggfelt for Norden kjemiske Fabrikker (1950)
  • Kunstnerforbundets fasade (1950) (begge i samarbeid med Gunnar S. Gundersen)
  • Billedteppe til musikkgalleriet i Håkonshallen (1960–61)
  • Veggfelt i marmormosaikk for byggefirmaet Haakon Johannessen, Oslo (1964–65)
  • Steinskulptur til Posthuset i Førde 1971
  • Utsmyking i Politiskolen, Oslo (1979)
  • Rikshospitalets kapell (1971–72)
  • Nasjonalgalleriet
  • Riksgalleriet
  • Bergen Billedgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Trondheim Faste Galleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo/Bergen
  • Bergen
  • Hilmar Rekstens samling, Bergen
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Brooklyn Museum of Art, New York
  • Georgia Museum of Art, Georgia
  • Norsk Kulturråd
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Gall. Birch, København, 1951
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1953
  • Bergens Kunstforening, 1956
  • Bergens Kunstforening, 1969
  • Gall. Per, Oslo, 1957
  • Nasjonalgalleriet, 1959
  • Nasjonalgalleriet, 1965
  • Nasjonalgalleriet, 1967
  • Gall. Maria, København, 1962
  • Gall. Haaken, Oslo, 1964
  • Gall. Haaken, Oslo, 1973
  • Gall. Haaken, Oslo, 1977
  • Bergen Billedgalleri, 1967
  • Bergen Billedgalleri, 1975
  • Gall. I, Bergen, 1975
  • Grand Palais, Paris, 1976
  • Gall. Asbæk, København, 1976
  • Gall. Riis, Trondheim, 1978

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1946
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1960
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1962
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1978
  • Vestlandsudstillingen, 1959
  • Vestlandsudstillingen, 1966
  • Vestlandsudstillingen, 1970-1972
  • Vestlandsudstillingen, 1975
  • Biennalen i Tokio, 1952
  • Biennalen i São Paulo, 1953
  • Biennalen i São Paulo, 1965
  • Internasjonal utstilling, Lugano, 1956
  • Nordisk grafik, Stockholm, 1960
  • Nordisk grafikunion, Oslo, 1962
  • Nordisk grafikunion, Oslo, 1964
  • Nordisk grafikunion, Helsinki, 1967
  • Biennalen i Tokio, 1962
  • Biennalen i Tokio, 1976
  • Dette betyr noe i Norge, Konsthallen, Göteborg, 1970
  • Papegøyen, Kunstnernes Hus, Oslo, 1953
  • Salon international des Galeries Pilotes, Lausanne, 1966

Portretter

  • Selvportrett (Bergen Billedgalleri)

Eget forfatterskap

  • Hva SHKS betød for meg, F 15 Kontakt, 11.1968-12.1968, s. 5

Litteratur

  • Askeland, J., Ludvig Eikaas, Kunsten idag, 1957, s. 22–45
  • Askeland, J., Profiler i norsk grafikk, Oslo, 1958, s. 104–115
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1963, s. 95–96
  • Gyldendals Leksikon over moderne nordisk kunst, Oslo, 1958, s. 51–52
  • Pannaggi, Ivo, Ludvig Eikaas, To malerier fra Neuberggt. 29, Kunst og Kultur, 1961, s. 193-96
  • Kloster, R., Kontinuitet og form, Vestlandske Kunstindustrimuseum 1887-1962, Bergen, 1962, s. 79-80
  • Johannesen, O.R., For den bildende kunst, Bergen Kunstforening ved 125-årsjubileet, Bergen, 1963, s. 104, 128-30, 144-45, 147
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1968, s. 117
  • Østby, L., Norges Kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 248-49
  • Engelstad, E.S., Kongeboliger og nasjonalskatter i Norge, Oslo, 1964, s. 194
  • Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, 72 bilder i Lillehammer Bys Samling, Lillehammer, 1964, s. 86-87
  • Smith, J.B., Oslo as an Art Centre, Studio International, 1965
  • Anker, P., Ludvig Eikaas' portretter, Kunsten idag, 1967, Hefte 82, Nr. 4, s. 22-41
  • Atten år etter, Kunsten idag, 03.04.1973, s. 85
  • Magne Malmanger, Norsk kunst i dag, Oslo, 1967, s. 29, 31, 37
  • Arneberg, P., Streif omkring Ludvig Eikaas, Oslo, 1968
  • Remfeldt, P., Ludvig Eikaas, 1969, katalog Bergens Kunstforening
  • Askeland, J., Ludvig Eikaas, Trondheim Kunstforening årsberetning, 1975, s. 2–7 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–1967, Oslo, 1971, s. 12, 77, 193
  • Grafikk - lyrikk, Oslo-Seljord, 1974
  • Flor, H., Norske grafikere i dag, Oslo, 1979, s. 19
  • Sydhoff, B., Bildkonsten i Norden, Prisma, Stockholm, 1973, s. 134-135

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv, avisklipp