E. debuterte som maler og grafiker i 1946, og gjorde seg bemerket med en slående enkelhet i komposisjon og koloritt, samt en utpreget sans for det stofflige. E. var blant de første som arbeidet i et rent nonfigurativt formspråk her til lands, med tilnærmet geometriske former og et fåtall farger. I dette formspråket arbeidet E. både med staffelibilder og dekorative oppdrag, mens grafikken hadde en mer figurativ tilknytting, som f.eks. tresnittene Skytterdansen (1946), Mannshode (1952) og det kjente Hest i vind (1953). Utover i femtiårene foretok E. en bevisst oppløsning av den strenge formen, og utviklet det som kan karakteriseres som "en slags abstrakt impresjonisme". Dette gav utvilsomt større spillerom for hans vare registreringsevne og innfallsrike fantasi, de to polene som E. beveger seg mellom i sin kunst. I maleriet fikk landskapet ny betydning, og ikke minst inntrykkene fra Vestlandsnaturen ble avgjørende. Særlig har han spilt på et rikt register innenfor grønnfargene, som kan fremtre som en flytende, fuktig visjon på lerretet, men samtidig friske og jordnære. Han skaper ikke et virtuost referat men gir et konsentrat av opplevelsen. Det flyktige øyeblikksinntrykket blir sittende hos E., noe vi ser av hans stadige bearbeidinger av det samme temaet. Inntrykkene fra Vestlandet har også fått grafisk form. Et av de beste eksemplene på det er etsingen Vestland I (1965), hvor en robåt er satt mesterlig inn som et forbindelseselement mellom bildets lyse og mørke sone. E. er ellers ikke fremmed for det urbane miljø, som f.eks. i maleriet Indekshuset og etsingen Byens lys. E. har også tatt opp portrettet, og denne motiv-genren har han tilført noe helt nytt. Resultatene har blitt sammenlignet med karikaturen, men karakteristikken når langt videre enn å forsterke særtrekk hos modellen. Her fins en spennvidde som strekker seg fra den malerisk ekspressive og myndige fremstillingen av professor Robert Kloster, via de følsomt stillferdige skildringene Synnøve og Min far (tresnitt og etsing), til de burleske utgavene i forskjellige teknikker av Haakon Christensen, Gunnar S. Gundersen, Aksel Sandemose, Red Adair og Jimmy Carter (den siste som forstørret nøtteknekker i bronse). Sine egne trekk har E. utsatt for samme nærgående behandling, og avtvunget helt ulike løsninger i maleri, grafikk og skulptur. Den eksperimentelle siden ved E. kommer kanskje sterkest fram i det siste mediet, hvor han står fjernt fra de dominerende oppfatninger i etterkrigstidas norske skulptur. E. har nyttet tre i det store relieffet Bølgen med stiliserte, uthogde former, granitt i Vestlandshesten, malt aluminium i Forretningsmannen, og messing i Katt i mørke. Han har også laget objekter i nydadaistisk form (Ex libris), og kombinert grafiske og skulpturelle virkemidler (Per Rom). E. har karakterisert seg selv som en nysgjerrig mann, og derfor har enhver ny utstilling representert overraskelser og uventete løsninger.