Liv og virksomhet

R. var arkitektassistent i Bergen 1916–17. Han hadde eget arkitektfirma i Kristiania sammen med Harald Aars 1918–20, og fra 1920 sammen med Carl Emil Buch.

I sine første år som arkitekt benyttet R. et formspråk hentet fra vår hjemlige 1600-talls arkitektur, som f.eks. i Frikirken, Oslo. I 1920-årene tegnet firmaet R. & Buch en rekke betydelige bygg i den internasjonale nyklassisistiske stilen. Kinopaléet, Oslo (1923–24, revet 1964) var et nyklassisistisk bygg som utmerket seg ved sober detaljering i interiør og eksteriør, inspirert av louis-seize-stil. I sine små kiosker for Narvesens Kiosk-kompani (1923), den kvadratiske Tyrihans og den runde Palladio, er det likeledes den sikre proporsjonering og elegante detaljering som er fremtredende. Gustav Vigelands atelier og museum, Oslo (1920–28) er bygd opp strengt klassisistisk av enkle bygningskuber gruppert symmetrisk om hoved- og tverrakse. I forhold til tidligere arbeider er detaljeringen sterkt forenklet og uten direkte historiske forbilder. Bygningens styrke ligger i dens proporsjoner og dens få, men raffinerte detaljer satt opp mot store teglflater. Nore Kraftstasjon (1925–26) har et lignende formspråk. I 30-årene bygde firmaet en rekke leiegårder i Oslo i funksjonalistisk formspråk; flere av dem av høy arkitektonisk kvalitet. I 20-årene tegnet R. & Buch en rekke møblementer i nyklassisistisk stil. De utmerker seg ved en lett eleganse og fin detaljering. I sine unge år utførte R. en del raderinger.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Emma Harboe
  • Anders Henriksøn Ree, gårdbruker

Utdannelse

Eksamen som maskiningeniør Kristiania tekniske skole; arkitektavdelingen Norges Tekniske Høyskole 1915.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Houens legat 1918; diverse studiereiser i utlandet.

Stillinger, medlemskap og verv

Sekretær skjønnhetsrådet, Kristiania 1918–20; medlem fasadekomiteen 1923–25; medlem direksjonen Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, styremedlem Oslo avdeling; styremedlem Bøndenes Bygningskontor; styremedlem Arkitektakademiet, Oslo; flittig benyttet tillitsmann Norske Arkitekters Landsforbund.

Priser, premier og utmerkelser

Houens fonds premie for Gustav Vigelands atelier og museum, Oslo 1926; Sundts premie for leiegården Gabels gt. 46/Vestheimsgt. 6, Oslo 1938.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Representert i Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri

Utførte arbeider

  • I Oslo når annet ikke er nevnt. Ombygging Austad, Drammen (1918–20)
  • Ombygging Sandbu, Vågå (1921)
  • Sammen med Harald Aars: Bislett bad (1915–20)
  • Frikirken, Pilestredet 69 (1919–20)
  • Forretningsgård, øvre Slottsgt. 27 (1920)
  • Krematorium og kirkegård, Rjukan (1920)
  • Sm. Carl Emil Buch: Gustav Vigelands atelier og museum (1920–28)
  • Narvesenkioskene Tyrihans og Palladio (1923) etter 1. premie og innkjøp i konkurranse (eks. Tyrihans krysset Frognervn./Frederik Stangs gt.)
  • Leiegårder, Gimle terrasse 3–7/Sophus Lies gt. 6–10 (1922–25)
  • Baptistkirke, Rjukan (1923)
  • Statens Skogskole, Steinkjer (1923)
  • Kinopaléet (1923–24, revet 1964)
  • Nore Kraftstasjon (1925–26) etter 1. premie i konkurranse
  • Ullevål stadion (1925–26)
  • Restaurering Borre kirke (1926–28)
  • Leiegård, Bygdøy allé 85 (1929)
  • Villa for Søren Onsager, Sogn hageby (1931)
  • Rekkehus, Ottar Birtings gt. 7–9 (1932)
  • Rekkehus, Majorstuvn. 17 (1935)
  • Leiegård, Gabels gt. 46/Vestheimgt. 6 (1936–37)
  • Leiegård, Frederik Stangs gt. 35 (1940)
  • Aldershjem for Oslo Handelsstand
  • Gravkapell, Rakkestad
  • Drammen gymnas (1954)
  • Gravmonument for Lorentz Dietrichson
  • Prosjekter: En av seks like premier i konkurranse om rådhus i Oslo (1916)
  • Prosjekter sammen med Carl Emil Buch: 1. premie i Kværner Ovnstøperis konkurranse 1920
  • 1. premie i Kristiania Haandverks- og Industriforenings møbelkonkurranse 1921
  • Innkjøp i konkurranse om Fredrikstad bibliotek (1921)
  • 2. premie i Fagforeningernes Kooperative Bolig- og Byggeselskaps konkurranse om billige standardmøbler for småhjem (1925)
  • 2. premie i konkurranse om urnelund, Vindern (1925)
  • Innkjøp i konkurranse om Blindernanlegget (1926)
  • 2. premie i konkurranse om Kunstnernes Hus (1926)
  • Innkjøp i Christiania Glasmagasins glasskonkurranse (1927)
  • Innkjøp i konkurranse om restaurant Dronningen (1930)
  • 3. premie i konkurranse ombygging av interiøret i Bergen domkirke (1931)
  • Innkjøp i konkurranse om Tryvannstårnet (1932)
  • 2. premie i konkurranse om telefonkiosker (1933)
  • 1. premie i konkurranse om bebyggelse på Meteorologisk Institutts areal, Blindern (1936)
  • 1. premie i konkurranse om regulering av Austad ved Drammen (1943)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania, (raderinger)
  • Kristiania Haandverks- og Industrifor.s utstilling, 1920
  • Kristiania Haandverks- og Industrifor.s utstilling, 1922
  • Kristiania Haandverks- og Industrifor.s utstilling, 1923
  • Foreningen Brukskunst ovnsutstilling, 1922
  • Form og farve, Kristiania, 1924
  • Bygge- og bo-utstilling, Oslo, 1925

Eget forfatterskap

  • Wallem, F. B., Ree, Lorentz Harboe, Østraat, (Kristiania, 1916, Sammen med

Litteratur

  • Katalog Jubileumsutstillingen i 1914, (Kristiania, pl. 201, 211
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1925, bd. 19, s. 1002
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 280
  • Greve, E., Om grafisk kunst, Oslo, 1928, s. 99
  • Hvem er hvem?, 1930-1959
  • Vi fra Norges Tekniske Høyskole. De første ti kull 1909–19, Stavanger, 1933, s. 87
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1934, bd. 28, s. 79
  • Morgenbladet, 12.03.1938
  • Vem är vem i Norden?, Stockholm, 1941, s. 831
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 341–42
  • Thon, E., Mange bekker små... Narvesens kioskkompani gjennom 50 år, Oslo, 1952, s. 48
  • Oslo gårdkalender. Nybygg 1925–45, Oslo, [u.å.], register s. 367
  • Heiberg, H., i Aftenposten, 10.03.1962
  • Hvosleff, B., i Morgenbladet, 12.03.1962
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1965, bd. 4, s. 32
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 362, register bd.
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 154
  • Bevaringsplan for Kristiania, 1974, s. 28, utg. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 4, s. 692
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, register
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 7, register
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register
  • Oslo, Bygd og by i Norge, Oslo, 1984, register
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1916, s. 87, 209, Tidsskrifter
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1918, s. 110-17
  • St. Hallvard, 1918, s. 202
  • St. Hallvard, 1929, s. 138
  • St. Hallvard, 1931, s. 166 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 238
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 34, 57–64, 83, 96–101, 196 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 31, 67–68, 76–78 (ill.), bilag s. 9
  • Byggekunst, 1922, s. 11, 81–92, 178 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 57–62, 123 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 74–76, 111, 138–43 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s. 48, 57–64, 68–75, 81–92, 111–12, 159, 163–73 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 55, 65–94, 162–97 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 44 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 12, 81–93 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s. 10–14, 120–21
  • Byggekunst, 1930, s. 18–26 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 1, 262–68 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 16–20, 139 (ill.)
  • Byggekunst, 1933, s. 59
  • Byggekunst, 1936, bilag s. 29
  • Byggekunst, 1938, bilag s. 18
  • Byggekunst, 1943, nr. 3 s. 1__-;2 (ill.)