R. var arkitektassistent i Bergen 1916–17. Han hadde eget arkitektfirma i Kristiania sammen med Harald Aars 1918–20, og fra 1920 sammen med Carl Emil Buch.
I sine første år som arkitekt benyttet R. et formspråk hentet fra vår hjemlige 1600-talls arkitektur, som f.eks. i Frikirken, Oslo. I 1920-årene tegnet firmaet R. & Buch en rekke betydelige bygg i den internasjonale nyklassisistiske stilen. Kinopaléet, Oslo (1923–24, revet 1964) var et nyklassisistisk bygg som utmerket seg ved sober detaljering i interiør og eksteriør, inspirert av louis-seize-stil. I sine små kiosker for Narvesens Kiosk-kompani (1923), den kvadratiske Tyrihans og den runde Palladio, er det likeledes den sikre proporsjonering og elegante detaljering som er fremtredende. Gustav Vigelands atelier og museum, Oslo (1920–28) er bygd opp strengt klassisistisk av enkle bygningskuber gruppert symmetrisk om hoved- og tverrakse. I forhold til tidligere arbeider er detaljeringen sterkt forenklet og uten direkte historiske forbilder. Bygningens styrke ligger i dens proporsjoner og dens få, men raffinerte detaljer satt opp mot store teglflater. Nore Kraftstasjon (1925–26) har et lignende formspråk. I 30-årene bygde firmaet en rekke leiegårder i Oslo i funksjonalistisk formspråk; flere av dem av høy arkitektonisk kvalitet. I 20-årene tegnet R. & Buch en rekke møblementer i nyklassisistisk stil. De utmerker seg ved en lett eleganse og fin detaljering. I sine unge år utførte R. en del raderinger.
