L.s debututstilling i 1957 var preget av André Lhotes form- og komposisjonslære. Formspråket beveget seg innenfor variasjoner av kubistisk inspirert forenkling av motivene og et nesten abstrakt uttrykk, med utgangspunkt i motiver som landskap, bymiljøer og figurkomposisjoner. På Atelier 17 i Paris året etter lærte hun å arbeide med en rekke forskjellige grafiske teknikker og fikk vesentlige impulser for den videre utvikling av maleriet. I 1962 presenterte hun grafiske arbeider som var bygget opp av abstraherte naturmotiver, eller en blanding av nesten realistiske studier og nonfigurative billedelementer, som i Fuglene (kobberstikk, 1958, Nasjonalgalleriet, Oslo) og det mer kubistiske Familien (linosnitt, 1959). Hun fylte gjerne billedflatene helt, og i enkelte arbeider kunne detaljbehandlingen i de mørke og grålige partier minne om Finn Christensens arbeider fra samme periode. L. arbeidet med grafikk helt til 1975, men fra midten av 1960-årene konsentrerte hun seg stort sett om maleriet.
Etter innflytelsen fra S.W. Hayter utviklet L.s maleri seg raskt til et gjennomført abstrakt formspråk, sterkt knyttet til naturopplevelser. Flere av komposisjonene fra slutten av 60-årene fremstår som nonfigurative tolkninger av skiftende lysforhold, spesielt i Nord-Norge, fremstilt ved fasetterte fargefelt i stadig bevegelse over billedflaten. Bildene gir klare assosiasjoner til franske kunstnere som Jean Bazaine og Corneille. L. er også opptatt av mer håndfaste naturmotiver som stein og steinformasjoner. Plante- og vekstmotiv tar hun opp i en del sene tresnitt fra 1975 hvor de tre-fire fargetoner blir et dempet supplement til de abstrakte maleriers friske koloritt. L. har også laget en rekke pasteller, collager og tegninger, samt materialarbeider og har laget flere veggdekorasjoner i Troms fylke.
