T. er utdannet som billedhugger og laget en del materialbilder, men gikk så over til å arbeide med abstrakt maleri. De tidlige bildene var pastost malt, til dels ved bruk av papircollage, og i en sparsom, ofte tung koloritt. I 70-årene ble fargen lysere og mer dempet. Billedmotivene gav assosiasjoner til organiske former eller kloder i det frie rom, som tegn og symboler for hennes egen omforming av hendelser og situasjoner. Hun arbeidet også med serigrafier i klare, sterke farger i rene flater og linjer, et formspråk som i perioder også kom til uttrykk i maleriene. Fra 1979 ble T.s motiver mer direkte knyttet til nære medmenneskelige forhold, bl.a. i flere bilder med klart definerte rom og figurative innslag som kranier, hoder og trær. I Galleri LNM i Oslo 1983 viste hun, foruten malerier og collager, også materialbilder og tredimensjonale arbeider bygd opp av til dels utradisjonelle formelementer. Det samlende tema var kvinnen som objekt.