N. debuterte på Høstutstillingen 1964 med tresnittene Via Dolorosa. Året etter holdt hun sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet. Hun uttalte dengang at det var det indre liv, selve livets mysterium, som opptar henne mest og som hun prøver å gi uttrykk for gjennom sine arbeider: Det synlige skal vitne om det usynlige. Denne grunnholdningen har siden preget hennes kunst. N. henter gjerne sine motiver fra fjerne himmelstrøk. Titler som Getsemane hage, Jerusalem og Morgen over Assisi vitner om hennes mange studiereiser. Formspråket er noe naivistisk, ofte med store fargeplan og kraftige konturer. Dette fører tankene til Georges Rouault, som utvilsomt har vært en viktig inspirasjonskilde. Billedelementene er ofte bevisst lagt i flaten uten romillusjon. Koloritten er det bærende element i bildene; fargeholdningen er alltid samordnet fra dempede, mørke toner til ulmende, varme klanger. Ikke minst har hun i sine fargelitografier forenklet fargen til få toner, som luftig blått, litt gyllenbrunt eller grønt. Som eksempel kan nevnes Rytter, Refugium og Høst, vist på hennes siste separatutstilling i Oslo Kunstforening i 1983.