A. flyttet fra Oslo til Halden i 1961; ble ansatt som frilans designer ved Haldens Bomullsspinderi & Væveri 1963–71 og deltok i utviklingen av ullryer for maskinfremstilling i Norge og Sverige. Hun var designer for Haldengardiner AS 1971–74 og fargekonsulent for Halden kommune. A. opprettet eget konsulentkontor i design og markedsføring i Halden fra 1967 sammen med sin mann. Fra 1975 valgte A. å konsentrere seg helt om skulpturen. Hun modellerer i leire med sikte på støping, fortrinnsvis i bronse, men bruker også bronseblandet og sandblandet polyester foruten tre. A. konsentrerte seg i begynnelsen hovedsaklig om naturalistiske, karakteriserende portretter og statuetter. Spesielt gode er portrettene av barn og unge. Skulpturen 13 år var med på Høstutstillingen 1977. Barn er et gjennomgangsmotiv. Flere av barnestudiene er i en tett, forenklet form og ofte med et humoristisk, fortellende poeng. Ellers har hun arbeidet mye med mor og barn-motivet der både glede, undring og angst får komme frem. Disse tankene utarbeider hun i poengterte, kristne temaer, hvorav flere er i relieffs form. A. fikk tidlig sterke impulser hos Caro og senere Weiner til å utvikle et abstrakt formspråk. Innflydelse fra Henry Moore og Barbara Hepworth kan spores i flere arbeider som f.eks. Ømhet i skogen (1977), Underet (1976), Jeg er her tilstede (1979) og Kjærlighet i vekst (1977). A. har fortsatt å pendle mellom den abstrakte og den naturalistiske stil, noe som har forhindret ren formdyrking og beriket den mer direkte og fortellende del av hennes skulptur.