G. var arkitektassistent hos Gunnar Asplund i Stockholm, deretter hos arkitekt Bjercke i Göteborg, en tid ansatt ved Nordiska Museet og ved Rönska Museet for oppmåling av gammel svensk arkitektur. I 1923 slo han seg ned som privatpraktiserende arkitekt i Bergen. Han fikk hurtig mange oppgaver, fra store forretningsgårder i byens sentrum, til villaer samt regulering og utforming av villa- og selvbyggerområder. Også utenfor Bergen har han hatt mange oppdrag bl.a. i Haugesund og Sogndal. G. var en meget idérik arkitekt med artistiske evner samtidig som han hadde praktisk innsikt, forretningssans og evne til å organisere og få gjennomført større prosjekter. Han var en av de få arkitekter i Bergen som fra 1920-årene gjennomførte funksjonalismen i de allerfleste av sine bygg. I foredrag, avis- og tidsskriftartikler kjempet han for funksjonalismen og mot den tradisjonspregete "Bergens-skolen" som ønsket å skape en arkitektur med røtter i den stedegne byggekunst.
G.s arbeider fra begynnelsen av 1920-årene hører stilistisk til nyklassisismen, men allerede i Mowinckels bygg fra 1924–25 var det betongen og dens konstruktive muligheter med bl.a. bruk av bærende betongsøyler som dannet grunnlaget for utformingen av bygget. Ca. 10 år senere oppførte han de første leie/forretningsgårder i Bergen som i sin helhet er utført i armert betong og hvor første etasjes søyler er trukket innenfor fasaden for å gi sammenhengende utstillingsvinduer f.eks. Fortunene 1 .
G. var også en av forkjemperne for småhus-bebyggelse. Han organiserte en rekke byggeselskap, tilrettela planene både teknisk og økonomisk, samt planla og tegnet bebyggelsen. For de fleste områdene laget han modeller av noen fåå grunntyper som ble variert etter terrenget, eierens ønsker og behov osv.
Det første store byggeprosjektet han utformet var ca. 180 småhus på Nymark for Bergen komm. Det var vesentlig rekkehus. Dette ble etterfulgt av 17 en-etasjes eneboliger, Fridalens bungalow-bebyggelse
, i Årstad. G. var fremsynt i sin måte å planlegge på. Et karakterisk eks. er neste store prosjekt han satte i gang, Langhaugens Egne hjem, der han tegnet en garasje til hver bolig. Husene her fikk en rikere og mer variert utforming enn i de to foregående hagebyer. Nymark har klassisistiske stiltrekk, mens Fridalens bungalow-bebyggelse er strengt funksjonalistisk. Bygninger på Langhaugen kan stilmessig nærmest betegnes som "norditaliensk villastil". Dette prosjekt ble etterfulgt av to nye store byggeprosjekter: det ene, 40 dobbelthus på Blekenberg nedenfor Løvstakken; det andre havebyen Jægers Minde i området Hegreneset - Jægersmyren. Det sist nevnte prosjekt omfatter 78 boliger med villaer mot sjøen og tomannsboliger i det bakenforliggende området. De fleste av husene er utført i en nesten dogmatisk funksjonalisme med flatt tak, store utsiktsviduer osv. Like etter tok han initiativ til at et 300 mål stort område i Tveiteråsskogen i Fana blir utlagt til bebyggelse. Planen omfatter 200 villaer dessuten mindre parkområder, idrettsanlegg, tennisbane og badehus ved Nestunvannet. Veier og bygninger er på en fantasifull måte lagt inn i terrenget, og bygningene har stort sett en meget god plassering i forhold til hverandre og til natur, utsikt osv. G. oppførte her ca. 30 villaer som viser en langt friere utforming av funksjonalismen enn de i Jægers Minde og Blekenberg prosjektene. Hans siste store byggeprosjekt var utarbeidelse av planer for villaområdet på Starefossen
hvor han hadde tatt initiativ til kjøp av Store-Starefoss gård. Arkitekt Aage Blikk overtok dette prosjekt samt alle andre som ikke var fullført ved G.s død. G. følte fra tidlige guttedager en sterk dragning til kunstneryrket, men faderlige formaninger fikk ham til å søke arkitektutdannelse i stedet. Bortsett fra en grafisk mappe og en del foredrag om kunst forble kunsten for ham en hobby, selv om utdannelsen hos Christian Krohg gav rike løfter om en karriere som billedkunstner. Hans malerier er ofte inspirert av Munch. Det er imidlertid i grafikken at G.s evner kommer best til sin rett i en rekke fint oppfattede portretter og landskap, utført som etsninger og i rødkritt, samt i en del lyse, luftige skisser, fra reiser i Italia.