Liv og virksomhet

G. var arkitektassistent hos Gunnar Asplund i Stockholm, deretter hos arkitekt Bjercke i Göteborg, en tid ansatt ved Nordiska Museet og ved Rönska Museet for oppmåling av gammel svensk arkitektur. I 1923 slo han seg ned som privatpraktiserende arkitekt i Bergen. Han fikk hurtig mange oppgaver, fra store forretningsgårder i byens sentrum, til villaer samt regulering og utforming av villa- og selvbyggerområder. Også utenfor Bergen har han hatt mange oppdrag bl.a. i Haugesund og Sogndal. G. var en meget idérik arkitekt med artistiske evner samtidig som han hadde praktisk innsikt, forretningssans og evne til å organisere og få gjennomført større prosjekter. Han var en av de få arkitekter i Bergen som fra 1920-årene gjennomførte funksjonalismen i de allerfleste av sine bygg. I foredrag, avis- og tidsskriftartikler kjempet han for funksjonalismen og mot den tradisjonspregete "Bergens-skolen" som ønsket å skape en arkitektur med røtter i den stedegne byggekunst.

G.s arbeider fra begynnelsen av 1920-årene hører stilistisk til nyklassisismen, men allerede i Mowinckels bygg fra 1924–25 var det betongen og dens konstruktive muligheter med bl.a. bruk av bærende betongsøyler som dannet grunnlaget for utformingen av bygget. Ca. 10 år senere oppførte han de første leie/forretningsgårder i Bergen som i sin helhet er utført i armert betong og hvor første etasjes søyler er trukket innenfor fasaden for å gi sammenhengende utstillingsvinduer f.eks. Fortunene 1 .

G. var også en av forkjemperne for småhus-bebyggelse. Han organiserte en rekke byggeselskap, tilrettela planene både teknisk og økonomisk, samt planla og tegnet bebyggelsen. For de fleste områdene laget han modeller av noen fåå grunntyper som ble variert etter terrenget, eierens ønsker og behov osv.

Det første store byggeprosjektet han utformet var ca. 180 småhus på Nymark for Bergen komm. Det var vesentlig rekkehus. Dette ble etterfulgt av 17 en-etasjes eneboliger, Fridalens bungalow-bebyggelse

, i Årstad. G. var fremsynt i sin måte å planlegge på. Et karakterisk eks. er neste store prosjekt han satte i gang, Langhaugens Egne hjem, der han tegnet en garasje til hver bolig. Husene her fikk en rikere og mer variert utforming enn i de to foregående hagebyer. Nymark har klassisistiske stiltrekk, mens Fridalens bungalow-bebyggelse er strengt funksjonalistisk. Bygninger på Langhaugen kan stilmessig nærmest betegnes som "norditaliensk villastil". Dette prosjekt ble etterfulgt av to nye store byggeprosjekter: det ene, 40 dobbelthus på Blekenberg nedenfor Løvstakken; det andre havebyen Jægers Minde i området Hegreneset - Jægersmyren. Det sist nevnte prosjekt omfatter 78 boliger med villaer mot sjøen og tomannsboliger i det bakenforliggende området. De fleste av husene er utført i en nesten dogmatisk funksjonalisme med flatt tak, store utsiktsviduer osv. Like etter tok han initiativ til at et 300 mål stort område i Tveiteråsskogen i Fana blir utlagt til bebyggelse. Planen omfatter 200 villaer dessuten mindre parkområder, idrettsanlegg, tennisbane og badehus ved Nestunvannet. Veier og bygninger er på en fantasifull måte lagt inn i terrenget, og bygningene har stort sett en meget god plassering i forhold til hverandre og til natur, utsikt osv. G. oppførte her ca. 30 villaer som viser en langt friere utforming av funksjonalismen enn de i Jægers Minde og Blekenberg prosjektene. Hans siste store byggeprosjekt var utarbeidelse av planer for villaområdet på Starefossen

hvor han hadde tatt initiativ til kjøp av Store-Starefoss gård. Arkitekt Aage Blikk overtok dette prosjekt samt alle andre som ikke var fullført ved G.s død. G. følte fra tidlige guttedager en sterk dragning til kunstneryrket, men faderlige formaninger fikk ham til å søke arkitektutdannelse i stedet. Bortsett fra en grafisk mappe og en del foredrag om kunst forble kunsten for ham en hobby, selv om utdannelsen hos Christian Krohg gav rike løfter om en karriere som billedkunstner. Hans malerier er ofte inspirert av Munch. Det er imidlertid i grafikken at G.s evner kommer best til sin rett i en rekke fint oppfattede portretter og landskap, utført som etsninger og i rødkritt, samt i en del lyse, luftige skisser, fra reiser i Italia.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Grung Georg, kjøpmann
  • Kuhnle Anna

Gift med

  • 1920 med Grace Lehmann Hjørdis, sanger (f. 02.12.1895)

Utdannelse

Examen artium i Bergen 1911; et halvt års praksis ved Nordiska Kompaniets Bygg i Stockholm; studerte grafikk og malerkunst i Kristiania 1912–14, var bl.a. elev av Christian Krohg; arkitektutdannelse ved Kgl. Svenska Tekn. Högskolen i Stockholm med eksamen 1920.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

I Italia 1920–21, lengre opphold i Italia, Spania og England; senere årlige reiser til forskjellige europeiske land.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av Bergen Arkitektforenings oppmålingskomiteer, utstillingskomiteer, redaksjonskomiteer; medlem av div. komiteer i Norske Arkitekters Landsforbund; medlem av div. juryer for arkitektkonkurranser; formann i Bergens Kunstnersamfund 1927.

Priser, premier og utmerkelser

Houens pris for Blaauw-gården 1949.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Representert i Oslo Bymuseum
  • Nasjonalgalleriet, Oslo

Utførte arbeider

  • I Bergen når intet annet er nevnt. G. tegnet møblene til tre av utstillingsrommene og arrangerte alle interiørene på Bergens Håndverk- og Industriforenings jubileumsutst. 1922. Han har tegnet en rekke hytter bl.a. Grungen på Radøy for seg selv, Wallemstunet på Kvamskogen for N. Wallem
  • Skipsreder Mowinckels hytte på Geilo
  • Heradshuset i Høyanger
  • Prestegården i Røldal
  • Forsamlingshuset på Trengereid i Samnanger
  • Forsamlingshuset og handelslaget i Manger. Leiegårder/forretningsgårder og industribygg: Olav Kyrres gt. 9 for A/S Joh. Ludv. Mowinckels Rederi (1924–25)
  • Strandgt. 14 for Chr. Jacobsen (1927)
  • Lager/sjøhus for Isdahl & Co. på Nordnes (1927–30)
  • Torvalmenning 7 for Melchior Brun (1928)
  • Walkendorfs gt. 3 for Jacobsen (1933)
  • Haugesunds Handelskole og Haugesunds Dagblad (begynnelsen av 1930-årene)
  • Fra samme tid Statens kornsilo på Vaksdal og Stephansens Tricotage fabrikk, Espeland
  • Sellevolds Garveri i Alverstaumen, alle i Hordaland
  • Store Markevn. 14 (1935)
  • Fortunen 1 for A/S Fontunen ved L. Grung (1936)
  • C. Sundts gt. 1 for Einar Blaauw (1936)
  • Kalmarhuset, Johan Smørs gt. (1936)
  • Strandgt. 15 og Strandkaien 12 for Gjessing, om-og påbygging (1936)
  • Håndverkerforeningen med torghall og kino og Svellandsgården for H. Svelland i Haugesund (1936)
  • Karosserifabrikk i Fjøsangervn. (1936)
  • Fra slutten av 30-årene kokssilo for P.G. Halvorsen på Jægersminde
  • Havnelager på Dokkeskjærskaien
  • Manger Sardinfabrikk, Manger. Selvbygger-hagebyanlegg: Nymark ca. 180 hus for Bergens kommunes Selvbyggerkomité, (1923–29) (Schweigårds vei 2-18, Roald Amundsens vei 13–83, St. Olavs vei 16–169, Idrettsvn. mellom Schweigårds vei og R. Amundsens vei, F. Nansens vei mellom Fridalsvn. og R. Amundsens vei)
  • Fridalens bungalowbyggelse (1927–30) (Fridalsvn. 8–12, Framsvn. 1–5 og 2–6, Bøkevn. 21–27, Astrups vei 1–7)
  • Langhaugens Egnes hjem (1929–39), omfatter Birkevn. 6–18, Jomfrustien 3–15, Konvaldvn. 1 og 3
  • Jægers Minde (1930–37) (Jægermyren 1–15 og 4–28, Breiviksvn. i området mellom 1–19 og 4–14, Jægerbakken 3–19, Hegrenesvn. noen av de øverste bygn.)
  • Blekenberg (1934, 40 hus i området mellom Ny-Krohnborgskole og Søndreskogv.)
  • Tveiteråsen i Fana (1933–39) (området øst for Hopsbroen fra Nestunvannet i sør til Eikelund skole i nord)
  • Starefoss terrasse, planlagt 1937 med ca. 60 eiendommer, samt parkanlegg, svømmebasseng, tennisbane og barnepark. I slutten av 30-årene planla han en hageby i Sogndal, Sogn. Villaer: Bellevue 28 a-b for S. Tangeraas (1924)
  • Årstadgjeilen 6 for A/S Boligbyg. (1924)
  • I S. Bellevuevei for H. Omvik, i Svartediksvn. for Gran Kahrs og Fjellvn. 79 for A. Kjøde (ca. 1930)
  • 1930-årene i Erviken for N. Wallem og Bellevue 44–46 for Gjerstad og Sætre
  • Fjellvn. 15 for ingeniør Lau Eide og dobbeltvilla for ingeniør Brøndmo (1934)
  • I Haugesund for kapt. Johannesen (1935). Prosjekter: Premiert utkast til sosialdepartementets konkurranse om "standardhus" for Vestlandet, 1922
  • Utkast til reguleringsplan for havnen mellom Tollbodalmenningen og Nykirkealmenningen, 1925
  • 1. premie i konkurranse om Hustype for Samvirkelag for Sør- og Vestlandet 1926
  • Premiert utkast til krefthospital i Oslo, 1927
  • Innkjøpt utkast til kirke ved Minde
  • Innkjøpt utkast til kirke på Storetveit, 1928
  • Utkast til Kooperativ bebyggelse i Fjøsangervn. med boliger, butikksenter, folkebad og svømmehall, 1929
  • Utkast til Fiskehall på Zackariasbryggen i Vågsbunnen, 1933
  • Utkast til utvidelse av kirkegården på Solheim

Portretter

  • Tegning utført av Ragnvald Jørgensen

Litteratur

  • Wankel (Red.), Hus og Have, Oslo, 1930, s. 12–14, 60–61 (ill.)
  • Vem är Vem i Norden?, Stockholm, 1941, s. 691
  • G.Fr. Fasting, In memoriam Byggekunst, 1946, tillegg s. 4
  • B. Lorentzen, Bergenserne bygger, Bergen, 1948, s. 173
  • R. Kloster, Etter funksjonalismen Byggekunst, 1958, s. 144 (ill.), 146
  • A. Bøe, Før funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s 140 (ill.), 141, 142
  • B. Lorentzen, Kunstnersamfunnet i Bergen gjennom 50 år, Bergen, 1971, s. 19, 23, 26, 33, 36, 40, 47, 60
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1922, s. 52, s. 182–83 (ill.)
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1924, s. 37, 41, 46 (ill.), 47
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1925, s. 79
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1926, s. 145–49, 157
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1927, s. 71–75 (ill.), 89 (ill.), 144
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1928, s. 19, 21, 25 (ill.), 32, 181–82 (ill.)
  • B. Lorentzen, Byggekunst
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1929, s. 32
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1930, s. 36–39 (ill.)
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1930, s. 143
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1930, s. 215
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1931, s. 60, 268
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1932, tillegg s. 3
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1933, s. 166, 197, 204 (ill.), 205, 209 (ill.), 213
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1934, tillegg s. 5
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1935, tillegg s. 5, 228–29 (ill.), 266–67 (ill.)
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1937, s. 243–45 (ill.)
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1938, tillegg s. 1, 2, 8, s. 33
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1939, tillegg s. 5, 183–85, 192 (ill.), 193–94 (ill.), 195 (ill)
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1940, tillegg s. 1
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1941, s. 12 (ill.), tillegg s. 7
  • B. Lorentzen, Byggekunst, 1949, s. 203 (ill.)
  • Bergens Aftenblad, 16.11.1927
  • Bergens Aftenblad, 11.11.1933
  • Bergens Aftenblad, 19.02.1934
  • Bergens Tidende, 11.10.1927
  • Bergens Tidende, 21.03.1929
  • Bergens Tidende, 11.11.1932
  • Bergens Tidende, 03.01.0001
  • Bergens Tidende, 25.10.1933
  • Bergens Tidende, 16.03.1934
  • Morgenavisen, 08.06.1927
  • Morgenavisen, 13.04.1929
  • Morgenavisen, 06.11.1929
  • Morgenavisen, 11.11.1929

Arkivalia

  • Schak Bull, Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880-1930, Bergen, 1932, manuskript i Bergen Arkitektforening