Da R. i 1962 hadde sin første separatutstilling i Galleri Per, Oslo, var han allerede kjent fra Høstutstillingene og flere kollektiv- og gruppeutstillinger der han hadde deltatt med malerier, grafikk og tegninger. Mange av hans tidlige bilder har motiver fra Italia hvor han har oppholdt seg i lengre perioder. Formspråket var figurativt, men han abstraherte dette mer og mer. Tidlig i 60-årene hadde motivet fremdeles utgangspunkt i naturen og kunne være menneskegrupper, trestammer og klipper, men formelementene er rektangulære, stavaktig uttrukne. Koloritten var rikt variert og kontrastfylt. Bakgrunnen kunne være rolig og nøytral. Dette formspråket kan føres tilbake til Jean Le Moal og andre franske malere av hans generasjon. I annen halvdel av 60-årene viste R. konsekvent nonfigurative bilder der han stilte sterkt avgrensede planformer rytmisk opp mot hverandre. Denne stilen med klare linjer og plan kan føres tilbake til Wassily Kandinsky, Piet Mondrian, Alberto Magnelli og Victor Vasarely. Tidlig på 70-tallet fikk hans bilder en sterkere romvirkning, ofte preget av store, feiende bevegelser. R. malte fremdeles med geometrisk og skarpkantet presisjon, men maktet samtidig å gi sine bilder et dynamisk, vitalt uttrykk. Gjennom årene har R. markert seg med sine hard-edge bilder av anselig størrelse, foruten veggdekorasjoner utført i olje, egg-olje-tempera og akryl. Hans samtidige gouacher virker imidlertid friere, mer spontane enn maleriene. Siden 1980 har R. gjerne benyttet et mindre format i en kombinasjon av akvarell og kinesisk tusj. Klare, rene farger dominerer. Formspråket varierer fra det helt figurative til det delvis abstrakte, med bruk av kraftig omriss. Som tidligere viste han også nå motiver fra Italia, bl.a. fra Positano, og i mange av hans bilder merkes inspirasjon fra klassisk mytologi. En underliggende symbolikk særpreger mange av hans bilder.