L. arbeidet på Oplandene med kirkeinventar og møbler. Han er omtalt i 1651 i kirkeregnskapene for Brandval kirke og har vært oppfattet som "Brandvalmesteren", en sentral skikkelse innen skulpturen på Østlandet i 1650–60-årene. Denne teori er neppe holdbar (Revold). De beste arbeidene innenfor denne gruppe er antagelig utført av Johan Reinholdt. L. er bl.a. satt i forbindelse med en rekke ovnsrelieffer.
billedskjærer
Lauritz Lauritsen
Litteratur
- Fett, H., Norges kirker i det 16de og 17de aarhundrede, (Kristiania, 1911, s. 102, 146
- Grevenor, N., Kunstindustrien i det 16. og 17. aarhundre, Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, registerbd. 2, s. 676
- Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 1, s. 140–43, 297
- Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, bd. 1, s. 187, bd. 2, s. 348
Arkivalia
- Revold, R., Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk, Universitetet i Oslo, 1947, s. 41, magistergradsavhandling
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.