H. vakte først oppmerksomhet med uthamrede og siselerte smykker og andre metall-gjenstander. På Jubileumsutstillingen i 1914 stilte hun ut arbeider i drevet sølv og kobber. Samme år holdt hun sin første separate mønstring hos Blomqvists Kunsthandel. Kritikerne betegnet henne som uferdig, men fant landskapsmaleriene tiltalende. Hun viste også figurbilder, interiører med figurer og portrettstudier. Det var denne motivkrets, og i tillegg oppstillinger, hun senere holdt fast ved.
I de følgende år malte H. bl.a. en rekke gatepartier fra Kristiania som ble godt mottatt av kritikken. Jappe Nilssen fremhevet i 1916 et realistisk oppfattet, usedvanlig robust utført maleri med motiv fra Møllergt., Kristiania. I forbindelse med hennes separatutstilling i Kristiania Kunstforening 1918 skrev Nilssen at H. med ett rykket fram i rekken av våre betydeligere unge kunstnere. Utstillingen bar bud om et så umiskjennelig talent og en så sterk vilje og energi at man måtte ha lov til å imøtese hennes videre utvikling med spenning. Fremfor alt fremhevet han de myndig utførte, bredt malte bildene med motiver fra strøkene omkring Akerselva og fra Kristianias fattigkvarterer med deres umiskjennelige duft av østkant. Slike motiver stilte hun også ut på Vårutstillingen 1919 og fikk gjennomgående god kritikk.
Oppholdet i Paris 1919–21 syns i noen grad å ha avsporet H. Det var som om hun ikke maktet å fordøye alle de nye inntrykkene. Separatutstillingen hos Blomqvists Kunsthandel i 1923 ble av Jappe Nilssen betegnet som en eneste stor skuffelse. Den retrospektive mønstringen i Permanenten, Kunstnernes Hus 1961 og minneutstillingen i Oslo Kunstforening 1976 vitnet om at H. også etter 1920 kunne male gode ting (Pont Neuf, Place de la Concorde, Nice), men at hennes kunst som helhet fikk et tiltagende preg av tilfeldighet og mangel på holdning. Blant H.s større arbeider kan nevnes I laboratoriet (1922, portrett av søsteren Therese Hovland, malt på Ullevål sykehus), Fra Valle (1927) og Fra Ringnes Bryggeri (1933).
