På sine første utstillinger i Norge viste K. malerier og applikerte tepper i en dekorativt forenklet form, og hovedmotivet var kvinnelige akter. Han hadde også arbeidet med keramikk, tekstil og tapetdesign. Senere har K. markert seg tydeligst som grafiker. I 1967 viste han i Lille Galleri i Oslo grafikk med titler som antydet utgangspunkt i nordisk mytologi. Fargeraderingene i metalltrykk og etsning hadde teknisk sett likhetspunkter med Rolf Neschs metalltrykk. K. la bl.a. binders, hønsenetting, metallbiter o.l. på platen, slik at grovere eller finere relieffvirkninger fremkom i trykkene. Komposisjonene kunne virke uoversiktlige, men oppnådde en viss skjønnhet gjennom materialbruk og teknikk.
Fra begynnelsen av 60-årene var formspråket i hans malerier blitt nonfigurativt, enten kantete og rytmisk oppbygd, som i Kreftenes spill (1962, spisesalen, Kværner Brug) eller organisk og mykt i formen, som i Konkylie fra 1970–72.
Utstillinger på 70-tallet viste at han beholdt interessen for nordisk mytologi som litterær inspirasjonskilde. Han laget også en serie på ni raderinger over Harry Martinsons diktsyklus Aniara. Enkelte arbeider fikk et klarere figurativt formspråk.