U. viste alt som gutt usedvanlige evner til å skjære i tre. Etter et år i lære hos treskjæreren Lars Kinsarvik reiste han i 1880 til Kristiania for å begynne på Tegneskolen. Her oppholdt han seg til 1887 bortsett fra en stipendiereise til Paris. U.s produksjon fra disse årene omfatter hovedsakelig portrettbyster og verk av genremessig art. Titler som En martyr(1883), Å, kjøp en bukett av meg da (1884), Glade sjele (1885) og Hagar og Ismael (1886) vitner om at disse arbeidene pendlet mellom idyll og dystert alvor. Under et 8 år langt opphold i Berlin kom U. gjennom Hans Gude i forbindelse med professor Otto Lessing som lot ham få arbeide i sitt verksted, først som assistent, senere som friere medarbeider. Under Lessings ledelse utførte han dekorative relieffer og grupper til Riksdagsbygningen (bl.a. fire kolossalgrupper til Wandelhalle og figurer på begge sider av hovedinngangen), til Det keiserlige slott (bas-relieffer til Den hvite sal) og til Riksrettsbygningen i Leipzig (bl.a. to Justitia-figurer og gruppen Dømt). Flere av disse arbeidene skal bære U.s egen signatur. Under Berlin-oppholdet fikk han rik erfaring i å innarbeide figurer og ornamentikk i tidens arkitektur, og etter hjemkomsten til Kristiania i 1896 mottok han en rekke større dekorative oppdrag til nye, offentlige monumentalbygg. Mest omfattende blant disse var arbeidene til utsmykning av Nationaltheatret. U.s allegoriske bygnings- og monumentalskulptur røper impulser fra fransk og især tysk nybarokk. De er gjennomgående preget av en litt upersonlig, men djerv og energisk realisme. De beste av disse arbeidene, som de yndefulle kvinnefigurene under himlingen i Nationaltheatret og den klassisk storlinjede granittgruppen Fred (ca. 1913, brukseier Gustav Martinsens familiegrav, Nordre Gravlund, Oslo) er følsomt modellert og eier sikre dekorative egenskaper. U.s produksjon omfatter også en rekke portrettbyster og -relieffer. Blant disse kan spesielt fremheves den naturalistiske, inntrengende karakteriserende bysten av odelstingspresident Lars K. Liestøl (marmor, Stortinget). Som U.s betydeligste verk regnes Gutten med beltet (bronse 1915, Nasjonalgalleriet) der det naturalistiske formstudium er forenet med en glatt, men sober materialbehandling og en enkel plastisitet som leder tanken hen mot klassisk gresk kunst. I Berlin modellerte U. figurer, støpt i gull, sølv og bronse, til et kredensbord skjenket Bismarck på hans 80-årsdag av de tyske studenter. Etter hjemkomsten til Norge utarbeidet han figurer til praktstykker levert av David-Andersen og Tostrup. Mest kjent er et overdådig bordgarnityr i sølv som han i 1906 laget til dronning Maud i samarbeide med Torolf Prytz. U. har også modellert medaljer, bl.a. til Carnegies heltefond. Som overlærer ved Den kgl. Tegneskole i nesten et kvart sekel fikk han stor betydning som pedagog for en rekke av våre billedhuggere. Hans etterlatte arbeider ble i 1931 skjenket til hjembygden hvor de i dag er samlet i Hardanger Folkemuseum.