S. slo seg ned som privatpraktiserende arkitekt i Stavanger i 1912. Denne virksomheten drev han inntil 1950, da han ble ansatt som overlærer ved Stavanger tekniske skole. Det første ti-året tegnet han først og fremst eneboliger i Eiganesstrøket som ble utbygd i denne perioden. Husene er oppført i tre eller mur, oftest i 1 1/2 etasje med valmet pyramidetak eller mansardtak og mange karnapper. Vinduene har gjerne skodder og inngangspartiet er smykket med jugendornamentikk, som Eiganesvn. 63. På Storhaug og på Våland tegnet S. en del enklere tomannsboliger i mur, som ble oppført av farens murmesterfirma på tomter faren hadde kjøpt, f. eks. Rosenkrantz gt. 9. I denne perioden tegnet han også bakeriet, Øvre Strandgt. 79 (1914). I slutten av 1920-årene gikk S. over til en nokså standardisert funkisstil og tegnet en rekke eneboliger i dette formspråket som Bjørnøygt. 3 (1934) og Erling Skjalgssons gt. 48 (1934). Han tegnet også en del mindre forretningsbygg som nå er revet eller ombygd. Etter krigen arbeidet S. for det meste med om- og påbygninger av forretnings- og fabrikkbygninger. Etter at S. ble ansatt på Stavanger tekniske skole gikk han fullstendig opp i arbeidet på skolen og hans praksis opphørte.