S. var assistent hos Baurat G. L. Möckel i Dresden 1880–84 og hos arkitekt Christian Christie ved restaureringsarbeidene ved Trondheim domkirke 1884–91; lærer ved Trondheim tekniske læreanstalt i kunsthistorie og formlære 1891-1914 og i bygningslære III 1906–15; overlærer i husbygging ved Trondheim tekniske Mellomskole 1914–19. Han hadde egen praksis som arkitekt i Trondheim fra 1884, i kompaniskap med Johan Christensen under navnet Solberg & Christensen 1894–1901.
S.'første større arbeid var ombyggingen av Bergens Børs (1886–93). Med de nybarokke fasadenes kraftige relieff og kombinasjonen av forblendstein og huggenstein, er bygningen typisk for den tyske påvirkningen i de mange store arbeider han utførte alene eller i kompaniskap med Christensen i perioden fram til århundreskiftet. Særpreget for sin tid er Rønvik asyl, Bodø (1895–1902), hvor fasadene er kledd med lokal bruddstein (råkopp) av marmor. Bortsett fra hjørner og omramninger i rettlinjet, saget marmor, er all tradisjonell arkitektonisk dekor sløyfet i eksteriøret, slik at det bare er proporsjonene og spillet i bruddsteinen som gir fasadene karakter. Natursteinskledningen var foreslått av Statens bygningsinspektør Adolf Schirmer pga. det harde klimaet, og er blant de aller første eksempler på bruk av råkopp i Norge. Et langt rikere formspråk finner man i den store panelte Strinda kirke, Trondheim (1900), som er inspirert av stavkirkearkitektur kombinert med hovedformene i 1890-årenes nygotikk. Sykehus ble sammen med skoler en av S.' spesialiteter som man finner en rekke eksempler på både i Trøndelag og Nord-Norge. I disse anleggene kan man følge hans utvikling fram til tiden omkring 1. verdenskrig hvor enklere bygningsformer, ofte med mansardtak, røper tidens forbilder i norske og nordeuropeiske herskapshus fra 1700-tallet. Hans utkast til nybygg ved Katedralskolen i Trondheim (1918) kan således tolkes både som arkitektur tilpasset arkitekt C. F. Harsdorffs bygning fra 1787 og som uttrykk for sin samtids smaksidealer.
Om sin lærergjerning ved Trondheim tekniske læreanstalt har S. uttalt at han så det som sin oppgave å undervise i arkitekturens lover, ikke å påvirke studentene med sin personlige smak. Det var spesielt den kunstneriske utforming av et byggverk som var hans virkeområde ved skolen. I samarbeidet med Christensen var det visstnok S. som hadde hovedansvaret for bygningenes estetiske utforming. Dette er muligens grunnen til at kildene ofte bare nevner S.' navn i forbindelse med oppdragene de utførte i kompaniskap. Han trakk seg etter 24 år som medlem av tilsynskomiteen for Trondheim domkirkes gjenreisning, fordi han var enig med Macody Lund i striden om dennes rekonstruksjonssystem.
