Liv og virksomhet

S. var assistent hos Baurat G. L. Möckel i Dresden 1880–84 og hos arkitekt Christian Christie ved restaureringsarbeidene ved Trondheim domkirke 1884–91; lærer ved Trondheim tekniske læreanstalt i kunsthistorie og formlære 1891-1914 og i bygningslære III 1906–15; overlærer i husbygging ved Trondheim tekniske Mellomskole 1914–19. Han hadde egen praksis som arkitekt i Trondheim fra 1884, i kompaniskap med Johan Christensen under navnet Solberg & Christensen 1894–1901.

S.'første større arbeid var ombyggingen av Bergens Børs (1886–93). Med de nybarokke fasadenes kraftige relieff og kombinasjonen av forblendstein og huggenstein, er bygningen typisk for den tyske påvirkningen i de mange store arbeider han utførte alene eller i kompaniskap med Christensen i perioden fram til århundreskiftet. Særpreget for sin tid er Rønvik asyl, Bodø (1895–1902), hvor fasadene er kledd med lokal bruddstein (råkopp) av marmor. Bortsett fra hjørner og omramninger i rettlinjet, saget marmor, er all tradisjonell arkitektonisk dekor sløyfet i eksteriøret, slik at det bare er proporsjonene og spillet i bruddsteinen som gir fasadene karakter. Natursteinskledningen var foreslått av Statens bygningsinspektør Adolf Schirmer pga. det harde klimaet, og er blant de aller første eksempler på bruk av råkopp i Norge. Et langt rikere formspråk finner man i den store panelte Strinda kirke, Trondheim (1900), som er inspirert av stavkirkearkitektur kombinert med hovedformene i 1890-årenes nygotikk. Sykehus ble sammen med skoler en av S.' spesialiteter som man finner en rekke eksempler på både i Trøndelag og Nord-Norge. I disse anleggene kan man følge hans utvikling fram til tiden omkring 1. verdenskrig hvor enklere bygningsformer, ofte med mansardtak, røper tidens forbilder i norske og nordeuropeiske herskapshus fra 1700-tallet. Hans utkast til nybygg ved Katedralskolen i Trondheim (1918) kan således tolkes både som arkitektur tilpasset arkitekt C. F. Harsdorffs bygning fra 1787 og som uttrykk for sin samtids smaksidealer.

Om sin lærergjerning ved Trondheim tekniske læreanstalt har S. uttalt at han så det som sin oppgave å undervise i arkitekturens lover, ikke å påvirke studentene med sin personlige smak. Det var spesielt den kunstneriske utforming av et byggverk som var hans virkeområde ved skolen. I samarbeidet med Christensen var det visstnok S. som hadde hovedansvaret for bygningenes estetiske utforming. Dette er muligens grunnen til at kildene ofte bare nevner S.' navn i forbindelse med oppdragene de utførte i kompaniskap. Han trakk seg etter 24 år som medlem av tilsynskomiteen for Trondheim domkirkes gjenreisning, fordi han var enig med Macody Lund i striden om dennes rekonstruksjonssystem.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Beret Sivertsdatter Uglen
  • Peder Solberg, gårdbruker

Gift med

  • 1893 med Johanna Augusta Floan

Utdannelse

Trondheim tekniske læreanstalt, mekanisk-teknisk linje fra 1874, avgangseksamen 1877; assistent på arkitektkontor i Trondheim ca. 1877-79; elev av C. W. Hase ved Technische Hochschule, Hannover 1879–80.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Stipendiereise til Tyskland og Italia 1892.

Stillinger, medlemskap og verv

Formann Trondheim tekniske forening 1886–87; formann Trondheim Arkitektforening 1903–07; Norske Arkitekters Landsforbunds første æresmedlem fra 1919; medlem tilsynskomiteen for gjenreisning av Trondheim domkirke fra 1894; medlem plankomité for Norges Tekniske Høyskole 1900–02 og byggekomité for Norges Tekniske Høyskoles utvidelse fra 1912; styremedlem Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim fra opprettelsen 1893; medlem Trondheim bystyre og formannskap 1895–1901.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Sammen med Johan Christensen: Skolebygning, laboratoriebygning og direktørbolig, Trondheim tekniske læreanstalt, Munkegt. 1 (1893–98, ombygd til rådhus 1930)

Utførte arbeider

  • I Trondheim når annet ikke er nevnt. Forretnings- og leiegård, Dronningens gt. 32 (1880-årene)
  • Bergens Børs, Vågsalmenning 1 (1893, om-, til- og påbygning av børsen fra 1860-årene, nå Bergen Bank) etter 1. premie i konkurranse 1886
  • Røstad åndssvakeanstalt ved Levanger
  • Gamlehjem i Bodø
  • Sykehus: Nybygg i mur og ombygging av eldre trebygning, Innherred i Levanger (1912–16) etter 1. premie i engere konkurranse
  • Østmarka (Spandet) (1919)
  • Troms og Tromsø (1916–22)
  • Sandnessjøen
  • Stokmarknes
  • Skoler: Lademoen folkeskole (1902–06)
  • Lilleby folkeskole (1909–11)
  • Nesna lærerskole
  • Nybygg ved Katedralskolen, etter 1. premie i konkurranse 1918 (planene var nesten ferdige ved S.' død og er i hovedtrekkene fulgt av C. J. Moe ved utførelsen 1922–25 og 1937–38)
  • Ombygging av Norges Bank, Kongens gt. 1, etter 1. premie i konkurranse 1894
  • Rønvik asyl, Bodø (1895–1902)
  • Melpakkhuset, Krambugt. 11 (1896)
  • Bispehaugen skole, 6 trebygninger (1898) etter 1. premie i konkurranse 1896, murbygning (1902)
  • Strinda kirke, kirkestue og stall, Moholt (1900)
  • Trondheim borgerlige realskole, Vår Frue gt. 3 (1900, nå Gerh. Schønings skole)
  • Klüvergården, Olav Tryggvasons gt. 40 (ca. 1900, senere Fiskernes Bank)
  • Frimurerlogen, Kongens gt. 3 (1899–1902) sammen med Karl Norum
  • Håndverkerforeningen, Kjøpmannsgt. 12 (1903)
  • Brennevinssamlagets bygning
  • Prosjekter: 1. premie i konkurranse restaurering Håkonshallen (1884)
  • Invitert til omkonkurranse Johanneskirken, Bergen (1889)
  • 1. premie i konkurranse nybygg Norges Bank, Trondheim (1894) sammen med Christensen
  • Konkurranseutkast gjenoppbygging av Trondheim domkirkes vestfront (1908)
  • Gamlehjem i Steinkjer (1918)
  • Værøy kirke (ca. 1919)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914

Eget forfatterskap

  • Om taksporene på Domkirketårnet i Trondheim, 1911, s. 101, 131–32, 218-19, Trondheim Teknisk Ukeblad

Litteratur

  • Trondhjem tekniske Læreanstalt. Festskrift 1870-95, Trondheim, 1895, s. 53, 64, 123–31, 158–61 (ill.)
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 245
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 139
  • Alstad, O., Trondhjemsteknikernes matrikel, Trondheim, 1916, s. 18, tillegg
  • Alstad, O., Trondhjemsteknikernes matrikel, Trondheim, 1932, s. 16
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1918, s. 124
  • Adresseavisen, 11.10.1918
  • Adresseavisen, 12.05.1921
  • Dagspalte, 12.10.1918
  • With, N., Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 831
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 21, s. 902
  • Lexow, E., Håkonshallen, Bergen, 1929, s. 138, 140
  • Festskrift til Levangers 100-års jubileum, Levanger, 1936, s. 36–38 (ill.)
  • Ribsskog, O. K., Trondheim folkeskole under skoleloven av 1889, Trondheim, 1938, s. 136–43 (ill.)
  • Strinda Bygdebok, Trondheim, 1947, bd. 2, s. 207–09 (ill.)
  • Pedersen, I., Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur 1780-1910, Trondheim, 1956, s 5, 30–31, 38–45, 47, 52 (ill.)
  • Schreiner, J. (Red.), Trondheim bys historie, Trondheim, 1958, bd. 4, s. 162–63, 392, 394, 457, 527 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1962, bd. 14, s. 139–42
  • Fischer, G., Nidaros domkirke. Gjenreisning i 100 år 1869–1969, Oslo, 1969, s. 65, 67, 89–95, 180–81 (ill.)
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, s. 43–46, 345 (ill.)
  • Sørli, D., Øyfolket. Bygdebok for Værøy, Kragerø, 1976, bd. 2, s. 71–75 (ill.)
  • Byggekunst, 1919, s. 83-84
  • Byggekunst, 1921, s. 19–20, 51–56 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 171, 1925 s. 113–18 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 46-47
  • Byggekunst, 1928, s. 12, 1935 s. 114 (ill.), tillegg s. 32, 1937 s. 59 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 222 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 128
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 148, 171
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 60
  • Teknisk Ukeblad, 1893, s 285–86 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 29, 214
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 621
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 133–34, 205 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 138–40, 147–51, 178–79, 191-93
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 317, ark.avd. s. 22
  • Teknisk Ukeblad, 1908, ark.avd. s. 55–64 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1910, s. 431
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 279, 336, 412, 665
  • Teknisk Ukeblad, 1921, s. 234