Faktaboks

Lars Anderssen Osa
Født
13. august 1860, Ulvik
Død
9. februar 1958, Voss

I 1865 flyttet O.s familie fra Ulvik til Osa der faren slo seg ned som småbruker. O. drev som spelemann i sin ungdom, men da han traff Nils Bergslien og Axel Ender i Nordfjord i 1880 bestemte han seg for å bli maler. Våren 1881 traff han igjen Bergslien i Eidfjord og fikk veiledning av ham. I 1881 reiste O. til Tegneskolen i Kristiania, og i 1882 til kunstakademiet i København der han tilbrakte vintrene fram til 1885. I København gikk han også på L. Tuxens og P. S. Krøyers malerskoler (vintrene 1882–86). I 1886 reiste O. tilbake til Ulvik og etter et kort opphold, derfra til Kristiania. Her malte han Den vordende spillemann (1887?), en gutt som sitter på farens fang og ser ham spille. I 1888 påbegynte O. et av sine tidlige hovedverk, Faderen, som ble ferdig i 1889 og sendt til Verdensutstillingen i Paris. Bildet viser et borgerlig interiør der en overlegen og elegant kledd ung mann avviser sitt lille barn som blir båret inn i hans stue av moren, en folkelig kledd ung kvinne. Bildet ble positivt omtalt av bl.a. Andreas Aubert og er i sitt motiv typisk for 80-årenes sosiale tendenskunst.

O. reiste i 1889 på et kort opphold til Paris for å se Verdensutstillingen. Vinteren 1894 var han igjen i Paris der han i 5 måneder gikk på Rolls malerskole. Sommeren samme år reiste han for første gang til Setesdal, men tilbrakte vinteren 1894/95 i Kristiania, for så igjen å besøke Setesdal sommeren 1895. O. søkte Statens reisestipend, men ble ikke innstilt av det faglige innstillingsorgan bestående av kunstnere og Nasjonalgalleriets, Oslo, direksjon. O. søkte deretter direkte til Stortinget, fikk nei i 1895, men ja i 1896 og ble tildelt stipend for årene 1897 og -98. Mange kunstnere følte tildelingen som en ren politisk avgjørelse. O. og departementet ble derfor heftig angrepet av Chr. Krohg, Gerhard Munthe, Frits Thaulow og Erik Werenskiold i en lang og bitter avisdiskusjon vinteren 1897/98. Den motstanden O. møtte blant de ledende kunstnerne i hovedstaden, kan ha vært en medvirkende årsak til at han søkte seg bort fra Kristiania. Fra 1895/96 til 1903 bodde han med familien i Valle i Setesdal om sommeren og i Kristiansand om vinteren. Fra 1903 til 1917 bodde de fast i Valle (Steinsland), og fra 1917 på Voss. O. fortsatte helt til sine gamle dager å tilbringe somrene i Setesdal.

For sitt statsstipend var O. høsten/vinteren 1897–98 i Paris, muligens igjen en periode hos Roll. Det var nå i Paris han laget sitt store bilde Et menneske, som vakte en viss oppsikt da det ble utstilt i Kristiania i 1902. Bildet viser en lusete og loslitt mann som midt i storbyen sitter på kne og gnager på et kjøttbein han har funnet i ei velta søppelkasse, et motiv som mer peker tilbake på 80-årenes tendenskunst enn 90-årenes nyromantikk. Motivet var da heller ikke typisk for O.s kunst i denne perioden. Tidens fornyede interesse for nasjonale motiver møter vi også i O.s kunst, særlig etter at han flyttet til Setesdalen/Kristiansand. Det var nå han for alvor ble interessert i å kartlegge folkeliv og folketradisjoner i sin malerkunst - i alt vesentlig fra Setesdal. Blant de viktigste arbeidene fra hans år i Setesdal er Barnegravferd i Valle (1895), Likferdsstova (Trøndelag Kunstgalleri, 1900), Et bryllup i Setesdalen (før 1904), Oppbyggelse (Valle, 1904) og Barnedåp i Bykle (1916). Ved siden av hans mange folkelivsbilder kom hans interesse for vår nasjonale kultur også fram på andre måter. I 1905/06 holdt han en lang rekke foredrag (ca. 200 i alt) i folkeakademier og ungdomslag om sammenhengen mellom vår folkemusikk, folkediktning og rosemaling, som ifølge O. hadde sitt felles utspring i bondens fargeinstinkt. Det første foredraget ble holdt på Universitetet i Kristiania. Interessen for det nasjonale kom også til uttrykk i hans kirkedekorasjoner i Haram kirke (1911–12), Ulvik kirke (1921–23) og Granvin kirke (1925), der han ikke minst i den rike akantusornamentikken ville skape en norsk kirkekunst på nasjonal grunn, først og fremst på bakgrunn av norsk folkekunst. Endelig viste O. stor interesse for våre middelalderske kalkmalerier. Til undersøkelse av disse fikk han i 1914 et statsstipend for å delta i restaureringsarbeidet i Vislev kirke i Danmark. I 1914 undersøkte han kalkmalerier i Tingvoll, Vestre Slidre, Ulnes, Tingelstad og Kinsarvik kirker. Han har også foretatt restaureringer i øyer og Tretten kirker i Gudbrandsdalen. Ved siden av folkelivsbilder, som utgjorde hovedtyngden av O.s produksjon fra 1890-årene og til hans død, utførte O. også landskapsmalerier, interiørbilder og ikke minst en rekke portretter. O.s kunst fulgte stort sett de generelle tendenser i norsk malerkunst fra 1880-årene og inn i begynnelsen av dette århundrede. Hans interesse for å gjenskape en nasjonal dekorativ tradisjon, slik det kommer til uttrykk i hans kirkekunst, har også klare fellestrekk med tilsvarende bestrebelser i samtiden, f.eks. hos Oluf Wold-Torne og Erik Werenskiold.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Guro Pedersdatter (f. 1820)
  • Anders Jørgensen, husmann, skomaker, sagmester (1817 - 1908)

Gift med

  • 1891-1929 med Hermine Bernhoft, barnebokforfatter (1865 - 1929)
  • 1944 med Bertha Sivertsen, jordmor (1883 - 1968)

Utdannelse

  • Elev av tegnelærer Adolf Mauritz Steenbuch Arctander, Lofthus fylkeshøgskole, Hardanger vinteren 1880
  • veiledning av Nils Bergslien i Eidfjord våren 1881
  • Den kgl. Tegneskole (friplass) vinteren 1881–82
  • kunstakademiet, København 1882-85
  • samtidig elev av Laurits Tuxens og P. S. Krøyers malerskoler til 1886
  • elev av Alfred Roll, Paris et halvt år 1894 og antagelig en periode 1898
  • kunstakademiet, København besøk dekorasjonsklassen 1911

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Hielmstierne Rosencrones legat 1885 eller -86
  • Kølles legat 1889(?) og ca. 1910
  • Finnes legat 1889 og -91
  • Statens reisestipend 1897 og -98
  • statsstipend for å delta i restaurering av kalkmalerier i Vislev kirke, Danmark 1914
  • Studieopphold i København vintrene 1882–86
  • reise til Paris 1889
  • opphold i Paris 5 mndr. vinteren 1894 og høsten 1897 - mai 1898
  • København januar - april 1899
  • Nederland april - juni 1899
  • København 1911
  • Vislev, Danmark et halvt år 1914

Stillinger, medlemskap og verv

  • Tegnelærer Voss kveldsskule ca. 1918–20
  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • Medlem komiteen for reising av monument over Ola Mosafinn og ridande Vossebrullaup ca. 1918
  • æresmedlem Voss mållag 1956
  • og Voss spelemannslag

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Portretter: Stamhusbesitter M. G. Hoff Rosencrone, hans søster og fem tjenere (7 kulltegninger 1884, -86, -87), Baroniet Rosendal
  • Felespiller Ola Mosafinn (1887), Maler Nils Bergslien (1916) og Bokhandler Anders Ullestad, Ungdomshallen, Voss
  • Prof. Carl Richter Unger (1887), Universitetet i Oslo
  • Skuespiller Bernt Johannessen (1895), Den Nationale Scene, Bergen
  • Ivar Aasen (1895), Bergen offentlige bibliotek
  • Biskop J. C. Heuch (1903) og Biskop James Maroni (1939), Kristiansand domkirke
  • Treskjærer og rektor Magnus Dagestad, Norsk kunsthandverkskule, Voss (1920)
  • Skulestyrar Kr. Fr. Hjeltnes (1920-årene og 1951), Statens gartnerskole, Hjeltnes i Ulvik
  • Botaniker Johan Havaas (tegning 1932), Heradshuset Granvin
  • Folkehøgskulestyrar Lars Eskeland (1935) og Fru Marta Eskeland (1930-årene), Voss Folkehøgskule
  • Hotelleier Ingebjørg Nesheim (1930-årene), Vøringsfoss hotell, Eidfjord
  • Banksjef Lars Skutle og Fru Skutle (begge 1945), Voss Sparebank
  • Rektor Severin Eskeland (1948), Stord lærarhøgskule
  • Banksjef Gjørvad og 7 styreformenn (1940-årene), Voss Veksel- og Landmannsbank
  • Stortingsmann Nils Lavik (1951), Kristelig Folkepartis gruppesekretariat, Stortinget
  • Banksjef Knut Vindal (1955), Kinsarvik Sparebank, Utne
  • Hotelleier Sjur Johnsen Brakanes, Hotelleier Marta Nielsen Lindebrekke, Hotelleier Sara Lindebrekke og Fylkesordfører Gjert Lindebrekke (alle 1957), Brakanes Hotell, Ulvik
  • Skuespiller Lars Tvinde, Kristiansand Teater
  • Kirkeutsmykninger: Altertavle Atrå kirke (1908, kopi av Eilif Peterssens maleri i Kristiansand domkirke)
  • Altertavle Bykle kirke (1908)
  • Altertavle og dekorasjoner Haram kirke (1911–12)
  • Altertavle Evanger kirke (1917)
  • Dekorasjoner Ulvik kirke (1921–23)
  • Dekorasjoner Granvin kirke (1926)
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Christianssand Kunstforenings Faste Galleri
  • Oslo Bymuseum
  • Haugesund Billedgalleri
  • Voss Folkemuseum
  • Voss kommune
  • Kinsarvik Sparebank, Utne
  • Fleischers Turisthotell, Voss
  • Gimle, Bergen

Illustrasjonsarbeider

  • H. Bernhoft-Osa: Fra barnets verden, Kristiania 1902 (forsideill.)
  • Jolekvelden, Kristiania 1905, s. 25

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Christianssands Kunstforening, 1894
  • Christianssands Kunstforening, 1895
  • Christianssands Kunstforening, 1899
  • Christianssands Kunstforening, 1900
  • Christianssands Kunstforening, 1904
  • Dioramalokalet, Kristiania, 1902
  • Drammens Kunstforening, 1904
  • Haugesund Kunstforening, 1916
  • Minneutstilling, Bergen Kunstforening, 1950
  • Minneutstilling, Trondheim Kunstforening, 1950
  • Minneutstilling, Kristiansand Kunstforening, 1950
  • Minneutstilling, Haugesund Kunstforening, 1950

Kollektivutstillinger

  • Trondheim Kunstforening, 1900
  • Bergen Kunstforening, 1900
  • Høstutstillingen, 1885-1888
  • Høstutstillingen, 1890-1892
  • Høstutstillingen, 1895
  • Vestlandsutstillingen, 1922
  • Vestlandsutstillingen, 1930
  • Charlottenborgutstillingen, 1886
  • Verdensutstillingen, Paris
  • Verdensutstillingen, Paris, 1889
  • Lübeck, 1895
  • Minneapolis, USA, 1888, ca.
  • Christianssands Kunstforening, 1901
  • Dioramalokalet, Wangs kunsthandel, Kristiania, 1902

Portretter

  • Tegning utført av Rasmus Christiansen fra modellskolen på Halmtorvet (1883) og fra P. S. Krøyers malerskole i Bredegade, København (1887), begge gjengitt i I. Osa: Med pensel og feleboge, Bergen 1954
  • Selvportrett, Fleischers Turisthotell, Voss og Heradshuset Ulvik (begge 1947) gjengitt i Folkekunst, Oslo 1949, hefte 2/3, s. 270
  • Selvportretter (udaterte), Voss Folkemuseum og privat eie, Voss

Eget forfatterskap

  • Kunst og politik, Verdens Gang, 06.12.1897
  • Kunst og politik, Verdens Gang, 21.12.1897
  • Indberetning angaaende undersøkelser av kalkmalerier i en del kirker fra middelalderen, Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1914, s. 218–20 (ill.)
  • Med pensel og feleboge. Minne frå ein lang arbeidsdag i stilla og storm, Bergen, 1954, (ill.)

Litteratur

  • Verdens Gang, 03.12.1987
  • Verdens Gang, 10.12.1987
  • Verdens Gang, 18.12.1925-1945
  • Verdens Gang, 20.12.1987
  • Verdens Gang, 27.12.1987-29.01.1987
  • Aftenposten, 14.12.1897
  • Aftenposten, 25.01.1901
  • Aftenposten, 21.02.1902
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 359
  • Aubert, A., Die norwegische Maler im 19. Jahrhundert, Leipzig, 1910, s. 77
  • Norwegia Sacra, (Kristiania, 1923, s. 361
  • Bergo, A., Ervingen 1900–1925, Bjørgvin, 1925, s. 108
  • Olafsen, O., Ulvik i fortid og nutid. En bygdebok, Norheimsund, 1925, bd. 1, s. 226 (ill.)
  • Einung, H. H., Tinn Soga, Rjukan, 1926, bd. 1, s. 180 (ill.)
  • Mugaas, N., Kyrkja på Evanger, Ved 75 aarshøgtidi for Evanger kyrkja, 1851 - 9. november 1926, Bergen, 1926, s. 8
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1932, bd. 26, s. 69
  • Kindem, L., Vossevangen, Voss, 1933, bd. 1, s. 364
  • Haram og Vigra kommune 1837–1937, Ålesund, 1937, s. 64
  • Eide, H., Maleren Lars Osa, Folkekunst, Oslo, 1949, hefte 213, s. 269–81 (ill.)
  • Weilbach Kunstnerlesikon, København, 1949, bd. 2, s. 275–76
  • Lars Osa. Retrospektiv utstilling 8–24 september 1950, Bergen, 1950, (ill.)
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 123
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 144, 149
  • Gards- og ættesoge for Bykle, Kristiansand, 1966, s. 259
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, s. 134, 142
  • Wisløff, C. Fr., Aarflot, A., Norsk kirkehistorie, Oslo, 1967, bd. 2, s. 443 (ill.)
  • Tschudi Madsen, S., Hopstock, C., Rosendal. Baroni og bygning, Oslo, 1969, s. 53 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 233
  • Ekstrøm, B., Folket på Kieåsen, Uddevalla, 1974, s. 167 (ill.), 171–77
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 8, s. 43
  • Hordaland og Bergen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, s. 358, 386
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 194
  • Norges kulturhistorie, Oslo, 1980, bd. 5, s. 127 (ill.)

Arkivalia

  • Brevsaml. nr. 32, 386, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Brevsamling hos Sigbjørn Bernhoft Osa