grafiker, tegner og maler

Kristofer Sinding-Larsen

Faktaboks

Født
3. april 1873
Fødested
Christiania
Død
26. desember 1948
Dødssted
Oslo
Alternative navn
Sinding-Larsen, Kristofer Andreas Lange

Fra Roma. 1912. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Kunstnerens søster Magna. 1898. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

S.-L.s far hadde sterke kunstneriske interesser, skrev bokanmeldelser og kunstkritikker. Sin første kunstneriske utdannelse fikk S.-L. av Oscar Wergeland og på Harriet Backers malerskole 1894–95. Men det var møtet med Italia under et nesten tre-årig opphold 1895–98 som ble bestemmende for hans utvikling. Under sterke inntrykk av de gamle italienske byer og de tidlige renessansemestere utformet han her en finstrenget linjestil med sterk vekt på formen og en forsiktig fargebruk (Civita d'Antino 1896, Oliventreet 1897). Betydningsfullt ble også samværet med Kristian Zahrtmann og Johan Rohde i Civita d'Antino 1896. Under oppholdet på Sicilia vinteren 1897–98 kom S.-L. antikken på nærmeste hold, og deltok under utgravingen av Agrigentum. Han malte her Appelsintreet med den fint utpenslede tresilhuett mot himmelen, slik 90-årsmalerne elsket det. Fra 1898 er også portrettet av hans 14-årige søster Magna (Nasjonalgalleriet, Oslo). Begge disse bilder står som hovedverker i S.-L.s produksjon. I Spania ble han likeledes sterkt betatt av de gamle byene, Sevilla, Granada, og av de gamle mestere i Prado-museet. I senere år dyrket han, med sin utpregede følelse for linjeskjønnhet, særlig arkitekturmotiver i maleri og tegning (oftest rødkritt), helst med italienske byer som tema (Sommernatt, Bergamo; Fra Piazzetta, Venezia, begge 1912). Også i Danmark fant han ofte motiver. I 1899 malte han i Jylland Opptrekkende uvær over en gammel jysk herregård og i 1902 Høstmorgen, et interiør fra Marienlyst ved Helsingør med en ung pike sittende i et høyloftet empire-rom. En høstlig park ses gjennom de åpne fløydører. Som portrettmaler og -tegner var S.-L. meget virksom, og en lang rekke norske og danske kulturpersonligheter har han ofte gitt veltrufne skildringer av, selv om karakteristikken som regel ikke når særlig dypt. Fra den strenge form i portrettet av faren (1899), beveget han seg etter hvert mot en friere realistisk stil. Blant hans modeller er forfattere som Hans E. Kinck (1924), Jens Tvedt (1925, Stavanger Bibliotek), Herman Wildenvey

(1937), Johan Bojer (kulltegning, Gyldendal Norsk Forlag) og Johs. V. Jensen, billedkunstnere som Kristian Zahrtmann(1908), Christian Skredsvig (1923), Eilif Peterssen (1925), Harriet Backer

(kulltegning 1925, Nasjonalgalleriet) og Gustav Vigeland (kulltegning 1939, Nasjonalgalleriet), foruten vitenskapsmenn som Ludvig L. Daae (1904) og Fr. Hagerup (1915, begge Universitetet i Oslo). Blant danske notabiliteter finner vi Vilhelm Andersen (ca. 1920), Niels Bohr og Harald Høffding. Under oppholdet i Genéve 1924 fikk S.-L. også anledning til å portrettere noen av tidens statsmenn.

Som grafiker arbeidet han vesentlig med litografi og radering. Hans Norsk grafikk i det tyvende århundre (1941) er den første samlede oversikt over vårt lands grafiske kunstnere. S.-L. ble mye benyttet innen kunstnernes organisasjoner og hadde også andre tillitsverv, bl.a. som formann i foreningen Dante Alighieri 1935–40. Han var aktiv i arbeidet med å reise Kunstnernes Hus, og tok initiativet til å sikre Bildende Kunstneres Styre den tomt der huset ble bygd.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg