Liv og virksomhet

Assistent for Henrik Nissen 1892–95; arbeidet i England 1 1/2 år fra 1895 for arkitektene Th.E.Callcutt, J.W.Simpson og A.M.Prentice. Dertil et 1/2 års opphold i Chichester. B. startet privat arkitektpraksis i Kristiania i 1900 og samarbeidet delvis med Henrik Nissen, fra 1930 sammen med sin sønn, arkitekt Henrik Nissen B. i firmaet Biong & Biong. B. behersket et vidt spektrum av uttrykksmidler som strakk seg fra engelsk nyklassisme (Creditbanken), engelsk romantikk (Langerak Kraftstasjon), til funksjonalismen (Bionggården, Oslo). Mest kjent ble B. for sitt utkast til Kongevillaen (Kongsseteren) på Holmenkollen som fikk 1. premie i konkurransen. Bygningen ble rost for sin nasjonale karakter, bruken av de særnorske trekk, og sitt måtehold i dimensjonen.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ingine Mathea Biong (1832 - 1907)
  • Christian Ruud, gårdbruker (1830 - 1910)

Gift med

  • 1900-1961 med Karen Magdalena Nissen (f. 1877)

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole under Henrik Nissen og Hermann Schirmer 1890–92.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens stipend 1898; Henriksens legat 1899; Reiser til England og Skottland 1898; Nederland, Belgia og Frankrike 1899.

Stillinger, medlemskap og verv

Forstanderskapet for Den kgl. Tegneskolen (1900–1906); Aker bygningskommisjon (1906-20); Aker skjønnskommisjon (1912-30); president i Norske Arkitekters Landsforbund (1926–1930); Akers fasaderåd (1935–38).

Priser, premier og utmerkelser

Houens fonds premie for Creditbanken, Kirkegt. 21, Oslo i 1928; selskabet for Oslo Byes Vel premie for vakker og harmonisk leiegårdsbebyggelse for Kirkevn. 54 i 1919.

Utførte arbeider

  • Sammen med Henrik Nissen: Sandefjord Bad, Societetsbygningen
  • Tilbygg Nissens Pigeskole, Niels Juels gt.56, Oslo (1905)
  • Et spisestuemøblement (utført av A.Huseby & Co.), 1.premie etter konkurranse (1904)
  • Kongevillaen (Kongsseteren), Holmenkollen, 1.premie etter konkurranse (1907–10)
  • Ullensaker gravkapell (1911)
  • Drammen Glassmagasins gård, Nedre Storgt., Drammen (1911)
  • Palassteateret, Karl Johans gt. 41, Kristiania (1914)
  • Leiegård, Kirkevn. 54, Oslo (1919)
  • Grefsen Middelskole, Kristiania (1919)
  • Riis Middelskole og Gymnas, Kristiania (1922)
  • Creditbanken, Kirkegt. 21, Oslo, 1.premie etter konkurranse (1925–26)
  • Hovin gravkapell (1927)
  • Sykehus m.m.: Dr. Dedichens Privatasyl (1900)
  • Blakstadasyl, Asker (1903)
  • Grefsen Barnesanatorium, V. Aker (1904)
  • Landeskogen Tuberkuloseanstalt, Bygland i Setesdal (1911–16)
  • Østfold Sinnsykeasyl, Veum ved Fredrikstad (1913–20-21–36)
  • Vardåsen sykehus, Asker (1915–22)
  • Lillehammer Sanitetsforenings Tuberkulosehjem (1915)
  • Psykiatrisk klinikk, Blindernv. 85, Oslo (1926)
  • Villaer: Trevilla ved Grimelund, V.Aker (1905) for disponent M.Feddersen
  • Trevilla, Bennechesvei 15, Bygdøy (1905) for ingeniør N.W. Smeby
  • Egen villa
  • Og sin brors villa på Vindern (1905)
  • Villa ved Slemdal, Kristiania (1910) for grosserer Ragnar Næss
  • Til dels sammen med G.B. Biong: Fabrikkbygninger, arbeider- og funksjonærboliger for Hadeland-, Høvik- og Drammen glassverker
  • Sammen med H.N. Biong: leiegården Bionggården, Bogstadv. 53, Oslo (1931–32)
  • Kristiania Hypotek og Realkreditbanken (senere Andresens Bank), Torggt. 2, Oslo (1940–41). Prosjekter: Norges Bank, Oslo, 2. premie etter konkurranse (1900)
  • Frogner kirke, Oslo, 2. premie etter konkurranse (1905)
  • Villa for kaptein Olaf Ilsaas (1914)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1905
  • Jubileumsutstillingen, 1914

Litteratur

  • Thieme Becker:, Allgemeine Lexikon, Leipzig, 1910, bd.4, s. 45
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1912-1950
  • Norges kunst, 1814–1914, Jubilæumsutstillingen, (Kristiania, 1914, (s. 141) (ill.), s. (143) (ill.) (s. 212)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1915, bd.3, s. 261
  • Gunnersen, G. F., Lillehammer i nitti år, 1827–1917, Lillehammer, 1917, s. 343
  • With, Nanna, Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 59
  • Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd. 1, s. 527
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd.2, s. 274 (ill.), 276, 280
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 619
  • Künstlerleksikon des XX Jahrhunderts. Jahrhundert, Leipzig, 1953, bd. 1, s. 216
  • Thorsen, Odd W., Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, s. 860
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 524
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 125, 194, 204
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 33, 542
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 19
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 53–62
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1910, s. 73–77 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1911-1912, s. 145–50
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 114
  • Byggekunst, 1930, s. 65
  • Byggekunst, 1940, s. 29–30
  • St. Halvard. registerbd., Oslo, 1956, s. 19
  • Nationen, 22.04.1940
  • Aftenposten, 01.09.1959
  • Dagbladet, 01.09.1959