Store norske leksikon
maler og kunstkritiker

Kristian Haug

Faktaboks

Kristian Haug
Født
9. september 1862, Åsnes, Solør
Død
10. oktober 1953, Oslo

H. var jordarbeider, tømmerhugger, fløter, tømmermann, snekker, jernbanearbeider, landmåler og karttegner før han ble kunstner. Han begynte på Underoffiserskolen i 1879 og ble sersjant i 1883. Helt til 1897 arbeidet han på Veidirektørens kontor. Etter oppmuntring fra Hans Heyerdahl begynte han i 30-års alderen å male og debuterte 1895 på Høstutstillingen med et godt portrett av Kristen Holbø. I det første ti-år etter 1900 bodde han mest på Lillehammer og var et aktivt medlem av kunstnerkretsen der. Han var bl.a. medredaktør av Krangle-Olsen (1908). H. konsentrerte seg tidlig om portrettmaleriet. I en søknad fra 1909 opplyser han at han allerede da hadde malt henimot 100 portretter. Av tidlige arbeider kan nevnes portrettene av dr. H.E. Evensen (1896), sterkt påvirket av Eilif Peterssen, Gabriel Scott (1904) og Herman Wildenvey (1909), begge i typisk nyromantisk stil. Han nærmet seg etter hvert Erik Werenskiolds sene portrettstil, som i de skarpt karakteriserte av Johan L. Hirsch (1909) og Ole Olsen Malm (1915). Han portretterte også mange av sine malerkamerater: Kristen Holbø, Karl Haldorsen, Olaf Aakrann, Sven Jørgensen. Ellers malte han vesentlig stemningsbetonte landskaper og enkelte figurstudier, blomster- og aktbilder, gjerne i en stillferdig, gråstemt koloritt. Motivene er som regel hentet fra strøkene ved Glomma eller rundt Lillehammer (Potethøsting 1903, Lillehammer Bys malerisamling). H. begynte tidlig å skrive i avisene, til å begynne med små noveller, gjerne med egne tegninger og dikt (Dansar-Æli, Verdens Gang 1904). Han hyllet i 1915 både Harriet Backer og Erik Werenskiold i poetisk form. Da han i 1909–10 slo seg ned i Kristiania begynte en 30-årig virksomhet som kunstanmelder i Morgenposten, Social-Demokraten og fra 1915 i Aftenposten. Hans artikler forfektet med stedig konsekvens et kunstsyn som tok lite hensyn til moderne "dekadente" retninger. "Jeg vilde vi skulde ha en individuel kunst, en personlig og - norsk", skrev han til C.W. Schnitler i 1922. Av 80-årenes kunstnere beundret han fremfor alt Hans Heyerdahl, og av sine samtidige satte han Nikolai Astrup, Harald Sohlberg, A.C. Svarstad og Kristen Holbø høyt. I den nye franskpregede kunst så han bare degenerasjon og forfall. Sine meninger hevdet han med atskillig journalistisk talent, i et språk som kunne være saftig og billedrikt med humor og ironi, men som alt for ofte forfalt til plattheter og grovheter. Han fikk snart det store flertall av kunstnerne mot seg. Særlig harme vakte hans mange kunstpolitiske manøvrer. I 1918 forlangte til og med 26 kjente kunstnere at han ikke lenger skulle omtale dem i avisen. Han fortsatte likevel i Aftenposten helt fram til 1940 (med et avbrudd 1935–37).

Familierelasjoner

Sønn av

  • Martin Kristiansen, byggmester, tømmerhugger (1833 - 1887)
  • Karen Andrine Andreasdatter Kaardalen (1828 - 1893)

Gift med

  • 1901-1910 med Karen Kirkeby (f. 1881)

Utdannelse

  • Den kgl. Tegneskole, tegnelærereksamen i 1888
  • elev av Eilif Peterssen og Harriet Backer to vintre i 1890-årene
  • kort tid på Knud Bergsliens malerskole 1897
  • studerte i München 1897
  • i Paris vinteren 1899–1900
  • København vinteren 1900–01

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Finnes legat 1893 og 1894
  • Hielmstierne-Rosencrones legat 1909 og 1910
  • Gudes legat 1911
  • Arne Evenstads legat
  • Studieopphold München 1897
  • Paris 1899–1900
  • København 1900–01
  • Reiser til Paris og Italia

Stillinger, medlemskap og verv

  • Kunstanmelder i Morgenposten 1909–11, Social-Demokraten 1911–15, Aftenposten 1915–35 og 1938–40
  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • Medlem av Høstutstillingen, Oslo jury 1911–13, -17, -20, -22
  • styremedlem Bildende Kunstneres Styre 1919–21 og 1925
  • Medlem av komité til revisjon av loven om forfatter- og kunstnerrett 1921

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Portretter i bl.a. Universitetet i Oslo
  • Gaustad sykehus
  • Norges veterinærhøgskole
  • Norges Tekniske Høyskole
  • Aschehougs forlag
  • Ordførerportretter i Åsnes, Solør
  • Lillehammer Bys malerisamling

Illustrasjonsarbeider

  • Finn Fare: Jernmennesket, Kristiania 1899
  • Egne noveller i Morgenposten

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Kristiania. Kunstforening, 1910
  • Kristiania. Kunstforening, 1911
  • Drammens Kunstforening, 1911
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1914
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1917
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1930
  • Retrospektiv utst., Oslo Kunstforening, 1937

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1895-1896
  • Høstutstillingen, Oslo, 1898
  • Høstutstillingen, Oslo, 1900
  • Høstutstillingen, Oslo, 1903-1913
  • Høstutstillingen, Oslo, 1915-1924
  • Høstutstillingen, Oslo, 1929-1930
  • Høstutstillingen, Oslo, 1933
  • Høstutstillingen, Oslo, 1940
  • Charlottenborgutstillingen, 1902
  • Norsk utst., Stockholm, 1904
  • Glaspalast München, 1913
  • Norsk utst., Brighton, 1913
  • Lillehammerutst. (brukskunst), Kunstnerforbundet, Oslo, 1915
  • Norsk Målarkonst, Göteborg, 1915
  • Lillehammer byjub. utst., 1927
  • Norsk utst., Royal Society, London, 1928
  • Norske Kunstneres separatutst., Øya, Trondheim, 1930
  • Høstutstillingen, Oslo gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Mitt første billede på Statens Høstutstillingen, Oslo, Kunstforening, 1937
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940

Portretter

  • Hans Ødegaard: Kunstnere (1905, Drammen Faste Galleri)
  • Selvportrett (1916 og 1917)
  • Tegning utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 9.9.1932

Eget forfatterskap

  • I tillegg til artikler i Morgenposten, Social-Demokraten og Aftenposten også artikler i Dagbladet, Verdens Gang og Tidens Tegn
  • Chr. Skredsvig, Jul i Norge, Kristiania, 1920, (ill.)
  • Haakonshallen, Jul i Norge, Kristiania, 1921, (ill.)
  • The art of Eilif Peterssen, The American-Scandinavian Review, New York, 1925, s. 525–31 (ill.)
  • Norway's great woman artist, New York, 1925, s. 735–40 (ill.)
  • Erik Werenskiold, New York, 1927, s. 740–48 (ill.)
  • Forord til Hans Heyerdahl-katalog, Stockholm, 1926, (ill.)
  • Kunstnere på Bestum, Oslo, 1948, s. 129–38

Litteratur

  • Krohg C., i Dagens nyt, 11.01.1910
  • Schnitler, C.W., i Aftenposten, 19.01.1910
  • Schnitler, C.W., i Aftenposten, 16.01.1911
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 18.01.1917
  • Svarstad, A.C., i Aftenposten, 19.01.1917
  • Morgenbladet, 19.01.1917
  • Tidens Tegn, 12.11.1918
  • Verdens Gang, 17.11.1918
  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 12.10.1921
  • Harbitz, A., i Morgenbladet, 09.09.1922
  • Lødrup, H.P., i Aftenposten, 09.09.1922
  • Hagen, K., i Hedmarkens Amtstidende/Solørposten, 12.09.1922
  • Morgenbladet, 04.10.1923
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 11.10.1923
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler - B., Leipzig, 1923, bd. 16, s. 119
  • Thiis, J., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd, 2, s. 550
  • Lillehammer 1827–1927, Lillehammer, 1927, s. 91, 94–97
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd.5, s. 499
  • Aftenposten, 09.09.1932
  • Kunst og Kultur, 1934, s. 258 (ill.)
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 09.09.1937
  • Bergens Arbeiderbladet, 09.09.1937
  • Østby, L., Das Bildnis in Norwegen, Hamburg, 1937, s. 73
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 707
  • Aftenposten, 09.09.1942
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 83 (ill.)
  • Stenstadvold, H., ldékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Trondheim, 1946, register
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1950
  • Melhus, A.C., Sundseth, A.B., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 68
  • Øksnevad, R., "Dagbladet" og norsk litteratur, Oslo, 1952, s. 68
  • Øksnevad R., "Verdens Gang" og norsk litteratur, Oslo, 1954, s. 122
  • Øksnevad, R., "Social-Demokraten" og norsk litteratur, Oslo, 1955, register
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 391
  • Flønes, O., Grimelund, J.J., Trondhjems Kunstforening 1845-1945, Trondheim, 1955, s. 202
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Askeland, J., Freskoepoken. Studier i profant norsk monumentalmaleri 1918–1950, Oslo, 1965, register
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967
  • Thue, O., Christian Krohg. En bibliografi, Oslo, 1968, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 8, sp. 663
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 88, 205
  • Gudbrandsdalen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1974, s. 346
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 5, s. 431
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5 s. 523
  • Gjessing, S., i Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 50, 60, 62–63
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, s. 8
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv

Fagansvarlig for Norsk kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonalmuseet