Liv og virksomhet

B. slo seg ned i Bergen i 1925 som privatpraktiserende arkitekt sammen med arkitekt Odd Lahn Johannesen under firmanavnet Bjerknes og Lahn Johannesen. Fra 1942 var B. tilknyttet bygningsmuseet Gamle Bergen, konservator for museet fra 1945; direktør 1951–1971. Som skapende arkitekt spesialiserte B. seg allerede fra 1920-årene på villa- og småhusbebyggelse. Det mest fremtredende trekk ved hans arbeider er at han har forsøkt å finne tradisjonsverdier i den lokale byggekultur og omforme disse til en moderne arkitektur som viser kontinuitet med den gamle byggeskikk. Dette har, særlig i de første ti år av hans virke, ført til eksperimenter med planløsninger og materialer. Gjennomgående anvender han den tradisjonsbundne rektangulære planform, men også ulike rektangulære former kunne bli satt sammen på forskjellige måter i grunnplanen, eks. Franz Beyers vei 25. Sadeltaket med pannestener er den takform han velger oftest, eks. Eikeviken 32. I eksteriøret har B. arbeidet med å få fram kontrastvirkninger mellom hvitkalket mur og gjerne ubehandlet tre, eks. Nybøveien 27, eller mellom gråstein og tre, f.eks. Utsikten 6 på Damsgård. I noen tilfelle har han også eksperimentert med både gråstein, mur og tre, samt også glassteinsvegger (eks. Eikeviken), mens ytterveggene i andre bygg er kledd med suet bordkledning. Etter hvert er det den enkle, rektangulære bygningskropp med sadeltak som blir dominerende samtidig som de arkitektoniske virkemidlene stadig blir færre, uten at hans strenge krav til detaljer og håndverksmessig høy kvalitet dermed blir redusert, eks. Sundts vei 64 på Nestun. Bygningenes funksjon, beliggenhet og omgivelser synes å ha vært av stor betydning for valg av form og materialer, og svært ofte har det lykkes B. å la bygningene gli inn som en naturlig del av omgivelsene. Dette er karakteristisk for bl.a. det villaområdet han regulerte og utformet i Eikeviken i 1930-årene. Kravene han stiller til kontinuitet når det gjelder småhus og villaer, blir tilsidesatt ved utforming av nye bygningstyper. F.eks. i forretnings- og boligkomplekset i Chr. Michelsens gt. er det funksjonalismens formspråk som kommer til uttrykk, men også her synes det å ha vært av stor betydning for ham å tilpasse komplekset til den omkringliggende bebyggelse.

B. har gjennom planlegging og oppbygging av bygningsmuseet Gamle Bergen skapt et museum av grunnleggende betydning for forståelse av 1800-tallets kultur og byggeskikk i Bergen. Bygningene som er gjenreist her, har fått en lignende plassering i terrenget som de hadde i sitt opprinnelige sted i byen. Det er valgt ut eksempler på forskjellige bydeler og sosiale miljøer. Også når det gjelder andre områder av fortidsvern, miljøbevaring, gjenreisning og restaurering av minnesmerker, har B. gjort en betydelig innsats. Et av resultatene av denne innsats er at Rosesmuggrenden i Sandviken i Bergen er blitt bevart. Et annet område hvor han har gjort et stort og vesentlig arbeid, er undersøkelser og restaureringer av norske stavkirker. Gjennom bygningsanalytiske metoder har han bl.a. prøvd å trekke opp bygningshistoriske utviklingslinjer. De samme metoder og retningslinjer følger han likeledes i sin doktoravhandling om gamle borgerhus i Bergen og i andre publikasjoner om samme emnet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Vilhelm Frimann Koren Bjerknes, professor
  • Sofie Honoria Bonnevie

Gift med

  • 1931 med Christine Nilsen

Utdannelse

Examen artium i Bergen 1919; Norges Tekniske Høyskole under Andreas Bugge, Johan Meyer, Harald Krohg Stabell og Olaf Nordhagen 1919–23; dr.philos Bergen 1962.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Houens legat 1937; Studiereiser til Polen, Tyskland, Italia, Ungarn og Frankrike.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av styret Bergen Arkitektforening 1932–33, 1938, 1940 og 1941; medlem i styret Forening til norske Fortidsminners Bevaring, Bergens avd. fra 1935, formann 1959–61; ordfører i hovedforeningens representantskap fra 1965–70; mange år medlem av Bergens Byplanråd, Bergenshuskom., styret i Stiftelsen Bryggen.

Priser, premier og utmerkelser

Urnesmedaljen 1969; R1 St. Olavs Orden 1970; Treprisen 1975.

Utførte arbeider

  • I Bergen når intet annet er nevnt. Christian Michelsens gt. 7 og 9 forretningsbygg for frk. Fanny Schnelle og andre (1929–30)
  • Ombygging og innredning av Jonas Lies gt. 6 og 10 for museet i Haugesund sammen med Robert Kloster (1940)
  • Generalplan for bygningsmuseet Gamle Bergen
  • Brakanes Hotell, Ulvik i Hardanger (1949)
  • Villaer og småhus: Formansv. 53 for J. Andersen (1925)
  • Slettebakksvn. 35 for Joh. Yri (1926)
  • Storhaugen 13 for Askvik (1926)
  • Elstergt. 1 for frk. Fredriksen
  • Bjørnsons gt. 16 for A/S Bjørnsons gt 16
  • Indalsv. 37 for Kjerseth
  • Idrettsvn. 42 for Løvland (1927)
  • Hellevn. 32c og f, 36c og d, 40 a og b, 42 a og b, 44 c,d og e (1927–28)
  • Schweigården 9 for Joh. Yri (1928)
  • Henrik Wergelands gt. 35, blokk I, II, III og IV for A/S Stølens Arbeiderboliger (1928)
  • Breidabliksv. 11 for Lindebrække (1928)
  • Breidabliksvn. 7 for Chr. Børs (1928)
  • Bellevuevn. 24 for fr. Schroeter (1929)
  • Hellevn. 39, 44 b og 34b (1929)
  • Villa for Olav Dotzler (1930)
  • Villa for Claus Stamer (1931)
  • Hytte for Norges Turistforening på Fanaråken (1932)
  • Frants Beyers vei 25 for Jack Bjerknes (1933)
  • øvre Eikeviken for Otto Kratter (1934, vinduene senere skiftet)
  • Eikeviken 32 for seg selv (1934)
  • Utsikten 6 på Damsgård for frk. Bøckmann-Hansen (1934)
  • Eikeviken 21 og 29, et av dem for Lorentz Wiese Hansen (1936)
  • Hellevn. 144 for Karl Kvalheim (1936)
  • øvre Eikeviken 14 for Ludwig Engelsen (1937)
  • Eikeviken for Claus Wiese Hansen (1937, vinduene senere skiftet)
  • Eikeviken 22 for dr. Johan Ytreeide (1938)
  • Kollen 11, Paradis for Ragnar Engebretsen (1939)
  • Sommerhus på Jomfruland for dr. Aubert (1939)
  • Nybøv. 27, Nestun for Solveig Mohn Svendsen (1940)
  • Hellevn. 140 g for fr. Grønn-Nielsen (1946)
  • Villa på Skjold for Vally Rieber (1947)
  • Eget sommerhus, Urnes i Sogn (1971)
  • Restaureringsarbeider: Døvekirken i Bergen (1950–51)
  • Kaupanger stavkirke (1964)
  • Dessuten undersøkelser, istandsettelse, tilbygg m.m. av flere kirker, hovedgårder/gårdsanlegg på Vestlandet
  • Prosjekter: 1. premie 1933 i Bergen Arkitektforenings jubileumskonkurranse om planer for en enebolig

Eget forfatterskap

  • Bygg og bo, Bergen, 1943, s. 34–60
  • Fra hov til stavkirke, Bergen, 1948
  • Kloster, R., Lorentzen, B., Bjerknes, Kristian Bonnevie, Marken-Vågsbunden, Bergen, 1954, sammen med
  • En arkitekt morer seg, Bergen, 1959, s. 11–13, festskrift til Konow Lund
  • Gamle borgerhus i Bergen, Bergen, 1961
  • Byborgernes Hus i Norge, Oslo, 1963, s. 160–211
  • Per Grieg 1897–1962, Bergen, 1967
  • Kaupanger stavkirke, Bergen, 1973
  • Kong Oscarsgate, Bergen, 1974, Historien gjennom tidene
  • Bjerknes, Kristian Bonnevie, Liden, H. E., The stave churches of Kaupanger, Oslo, 1975, sammen med
  • Kaupanger stavkirke og dens konstruksjoner, Oslo, 1976
  • Gamle borgerhus i Bergen I-II, Bergen, 1978
  • The Western tradition Treprisen, Oslo, 1979
  • Gamle Bergens årbok, 1951, s. 21–438, s. 7–32s. 5–27s. 5–3585, s. 5–24s. 5–20s. 5–29
  • Fantoftkirken, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1940, s. 49–84
  • Romansk og gotisk i våre stavkirker. En studie omkring Hopperstadkirken, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers aarsberetning, 1944, s. 7–42
  • Urnes stavkirke, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring Aarsberetning, 1958, s. 75–96
  • Kaupanger stavkirke, Forening til norske fortidsminnesmerkers bervaring Aarsberetning, 1968, s. 79–105
  • Bjerknes, Kristian Bonnevie, Kloster, R., Om Gamle Bergen, Byggekunst, 1950, s. 19–23, sammen med

Litteratur

  • Shetelig, H., De norske museers historie, Oslo, 1944, s. 282
  • Bøgh, Gran (Red.), Et kultursentrum, Bergen, 1948, s. 98, 110 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1948
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1979
  • Kloster, R., Etter funksjonalismen, Byggekunst, 1958
  • Byggekunst, 1958, s. 146, 148, 149, 154, 160 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1968, s. 759
  • Kristian Bjerknes festskrift utgitt til hans 70-årsdag, Bergen, 1971
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 265
  • Treprisen, Ten Norwegian prize-winning architects, Oslo, 1978
  • Aftenposten, 08.06.1961
  • Byggekunst, 1931, s. 213 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 202 (ill.)
  • Byggekunst, 1934, s. 210
  • Byggekunst, 1937, nr. 2 s. 32–3 og tillegg s. 7
  • Byggekunst, 1939, nr. 10 s. 190–191
  • Byggekunst, 1944, nr. 1/2 tillegg s. 1
  • Byggekunst, 1949, nr. 3 s. 46–48
  • Byggekunst, 1966, nr. 5 tillegg s. 17–20 (ill.)
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok register bd., Sarpsborg, 1963, s. 298–99
  • Morgenbladet, 03.06.1961
  • Nationen, 09.06.1961

Arkivalia

  • Bull, Schak, Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880–1930, Bergen, manuskript i Bergen Arkitektforening, 1932