Liv og virksomhet

L.s forfedre var klokkere i flere generasjoner, og selv var han klokker i Fron 1760–94. I 1756 kjøpte han Haugen i Ruste, garden ble senere kalt Klukkarhaugen. Den solgte han da han i 1772 tok over farsgarden. På sine eldre dager bodde han delvis på Segalstad i Ringebu hos en datter, og flere av hans profanarbeider kommer fra Ringebu. Da Harry Fett skrev om L. i 1904, kjente han bare hans profane arbeider. Det var bl.a. speilrammer og mangletrær, offiserer i rokokkodrakt som lysholdere, leketøyshester med og uten rytter, alt rikt og frodig detaljskåret. Gjenstandene var fra L.s senere år, og dekoren var først og fremst blomster, blandet med andre dekorative elementer fra ulike tider, som avbrutte ranker, aks, muslingskjell og søyler. Ut fra dette gav Fett ham navnet Blomstermesteren fra Ringebu og karakteriserte ham som eklektikeren i norsk folkekunst.

Blant L.s kirkearbeider står det stilrene akantusinventaret i Sødorp kirke sentralt. Omkring 1763 skar L. prekestol, altertavle og korskilledekorasjon til kirken, og Roar Hauglid har påvist at de er utført med forbilde i tilsvarende arbeider av Lars Borg, mannen som førte akantusløvet til Gudbrandsdalen. Mens prekestolen nærmest er en kopi av Borgs stol i Sør-Fron kirke, så viser altertavle og korskille også trekk som er L.s egne. I Sødorp kirke har L. også skåret friskulptur i tre. Det er et krusifiks utført på en overbevisende måte i gotikkens formspråk, antagelig etter forbilde av mellomalderkrusifikset fra Sør-Fron kirke (Universitetets Oldsakssamling). Krusifikstypen har L. gjentatt i Kvikne, Kvam, Venabygd og Fåvang kirker. Videre fins det to skulpturer som er plassert på dører, St. Petrus og Den bodfærdige Tolder. Disse tre arbeidene, og særlig Petrus-figuren, har en monumentalitet som er enestående i norsk folkekunst. Etter hvert kom L. til å bryte med rankestilen i Gudbrandsdalen og utviklet mer og mer sin egen detaljrike form. Dette er tydelig i hans arbeider i Fåvang kirke og særlig Venabygd kirke (omkring 1783). L. har dessuten utført staffering og skymaling i Sødorp og Kvam kirker (den siste brent i 1940), og muligens malt et par kister.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anne Engebretsdatter Tåkåstad
  • Erland Kristensen Listad

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Fåvang, Kvam (brent 1940), Kvikne, Sødorp, Sør-Fron og Venabygd kirker
  • Norsk Folkemuseum
  • De Sandvigske Samlinger, Lillehammer
  • Historisk Museum, Bergen
  • Nordiska museet, Stockholm

Litteratur

  • Fett, H., Blomstermesteren fra Ringebu, Meddelanden från Nordiska Museet 1902, Stockholm, 1904, s. 213–25
  • Meyer, J., Fortids kunst i Norges bygder. Hedalen og Kvikne, (Kristiania, 1909, bd. 1, s. 24
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 85, 90, 640, 645
  • Kleiven, I., Fronsbygdin, Oslo, 1930, s. 260–62
  • Åsmundstad, K. P., Om "Blomstermester'n frå Ringbu", Årbok for Gudbrandsdalen, 1941, s. 126
  • Fett, H., Folkekunst, By og bygd, Oslo, 1945
  • Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, bd. 2, register s. 371
  • Grieg, S., Kirkekister og brudekister, Maihaugen, 1950-1952, s. 226–32
  • Ellingsgard, N., Norsk rosemåling, Oslo, 1981, s. 95–97