Liv og virksomhet

S. kommer fra en bondeslekt i Telemark, som har fostret en rekke dyktige håndverkere, sølvsmeder og treskjærere. Håndlag og formsans viste seg også tidlig hos S. til å begynne med gikk det i retning av tradisjonell treskjæring, men 24 år gammel bestemte han seg for kunstnerbanen. Han begynte i billedhuggerklassen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, men fikk samtidig en grundig tegneundervisning. Både her og senere på Kunstakademiet la han et solid og mangesidig grunnlag for sitt videre arbeide. Umiddelbart etter akademitiden stilte han ut overbevisende arbeider som etter kritikernes mening viste sikkerhet og modenhet. Portretthodet av Johan Åge Ween (Nasjonalgalleriet, Oslo), hører til hans beste skulpturer. I tillegg til en ypperlig personkarakteristikk har det en renlinjet og helstøpt form uten overflødige detaljer. Det er stramt, men med váre organiske nyanser.

Krigsårene førte til stillstand også for S., men etter freden søkte han ut til nye og større miljøer. Først drog han til kunstakademiet i København der han som elev av Utzon-Frank og som assistent for Mogens Bøgglid mottok sterke inntrykk fra en inntrengende og vital naturalisme. Viktig for ham ble også tegneundervisningen hos en fremragende pedagog som Aksel Jørgensen. Men allerede i København ble møtet med moderne fransk skulptur den største utfordringen. Han reiste til Paris i 1948 og ble elev av Ossip Zadkine. Fransk formfølelse og en søkende eksperimentell holdning preger S.' arbeider utover i 50-årene. Det gjelder en barnefigur (bronse 1952, Statens lærerskole i husstell, Bærum) med en stram og spent form der det dynamiske og rørlige i armer og bein glir naturlig og organisk inn. Formen er gjennomarbeidet uten å miste det følsomme og spontane. I enda større grad merkes en fransk innflytelse, særlig fra Despiau-tradisjonen, i en byste av en liten pike, Anne-Kathrine fra 1958. Den store, enkle formen er statisk, tildels summarisk, men med ansiktstrekkene følsomt og karakterisert. S. hadde fra første stund et nært og naturlig forhold til materialet. Dette ser ut til å forsterkes ytterligere etter møtet med den moderne skulpturen. Han arbeidet med leire, stein, tre terrakotta og messing. I 50-årene merkes også en orientering mot det mer abstrakte, særlig tydelig i to kvinnefigurer skåret i tre (begge 1956). I den ene er klassisk form forenklet så den får en sterk og monumental holdning. Den andre er skåret til i enkle stiliserte volum. I underkroppen forlater han det organiske, lemmene får et kantete snitt. Men det kubiserende språk er ennå usikkert og prøvende. En tredje skulptur, Mann i stol (terrakotta 1956), er i et gjennomført, abstrakt formspråk. Alle lemmer er skåret til i firkantete blokker etter kubistiske prinsipper. Det rytmiske tema er fritt og ledig. Men disse skulpturene står likevel alene i S.' produksjon, selv om han også senere i 60-årene er inne på rent formale problemer. Mellom eksperimentene laget han hele tiden realistiske dyreskulpturer og portretter.

Mye av kunstnerens tid gikk imdilertid med til arbeid på et annet område. Som så mange av sine kollegaer ble han knyttet til restaureringsarbeidet ved Nidarosdomen. I løpet av 50- og 60-årene utførte han omkring 30 større og mindre skulpturer. Det var en stor arbeidsinnsats innenfor en mer eller mindre fastlagt ramme. Den første store skulpturen, en biskopstatue fra 1953, bærer preg av noe ufritt og bundet, men senere statuer som St. Katharina (1958) er mer levende og uttrykksfulle og i samsvar med gotikkens formspråk. Hovedverket blant de større arbeider er Abraham og Isak med sin enkle og storladne form. Langt friere har kunstneren imidlertid stått i arbeidet med groteskene og fabelvesenene. Her fikk han bruk for sin skapende fantasi og sin abstraherende evne. Samtidig med klebersteinsskulpturer til Nidarosdomen fikk S. også i oppdrag å lage 4 store trefigurer til Austrått.

I små og store monumenter og minnesmerker fra ca. 1965 fram til i dag er formen realistisk, som i den enkle, djerve unggutten i Fiskermonumentet i Ålesund (1965). I monumentet over Aasmund Olavson Vinje (1968, avduket 1974 i Vinje) er det små avvik fra det frontale og statiske i figuren som gir liv og spenning, og som samtidig gir en treffende karakteristikk. Senere ble S. særlig opptatt av de moderne engelske billedhuggere, først og fremst Henry Moore, og han dro til England i 1972 for å foreta studier. Som for mange billedhuggere har tegning spilt en vesentlig rolle gjennom hele hans utvikling. Han har også en grafisk produksjon bak seg. I de siste årene har han ved siden av tresnitt også tatt opp silketrykket.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Margit Mo
  • Olav Skinnarland

Gift med

  • Tove Bluitgen-Petersen

Utdannelse

Treskjærerutdannelse Hjerleidske husflidskole, Dovre 1933 - 35; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Torbjørn Alvsaker, Per Krohg og Karl Høberg 1936 - 37; Statens Kunstakademi, Oslo under Wilhelm Rasmussen 1938 - 41; Kunstakademiet i København under Einar Utzon-Frank, Mogens Bøggild og Axel Jørgensen 1946; elev av Ossip Zadkine, Paris 1948.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1941 og - 55; Benneches legat 1940; Nidarosdomens reisestipend 1949; Houens legat 1951; 3% fondets stipend 1952; Oslo bys stipend 1965; Statens 3-årige arbeidsstipend 1965; Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1980; Studieopphold i Danmark 1946; Paris 1947, -48 og -49; England 1949; Paris 1956; England 1972; kortere studiereiser til Nederland, Belgia, Canada, USA og Island.

Stillinger, medlemskap og verv

Lærer AOF i 1960-årene; lærer i folkekunstklassen på akademiet i Rauland 1978 - 79 og 1979 - 80; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre. Medlem Norsk Billedhuggerforening og Bildende kunstnere Telemark; jurymedlem Høstutstillingen 1958 - 60; konsulent utsmykning av rikstrygdeverket 1957.

Priser, premier og utmerkelser

3. premie "Rallarmonumentet", Rjukan 1953; 1. premie "Fiskermonumentet", Ålesund 1965; Nidarosdomens gullmedalje; Telemark fylkes kulturpris 1979.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Byste, "Ole S. Aavatsmark", Namsos (bronse 1946)
  • Barnefigur, Statens lærerskole i husstell, Stabekk (bronse 1952)
  • "gravmæle over Anders Sandvig", Lillehammer (bronserelieff 1954)
  • Ca. 30 små og store skulpturer til Nidarosdomen, blant annet en biskopstatue (1953), "St. Margaretha" (1954), "St. Katharina" (1958), fabeldyr og grotesker (1964), "Kong Ussias" (1966) og "Abraham" (1968, samtlige kleberstein)
  • 4 karyatider til svalgang, Austråt (malt tre 1960-årene, kopier etter originaler fra 1650-årene)
  • "Fiskermonument", Ålesund (bronse 1965)
  • Et eksemplar av foregående på Island
  • Monument over "Aasmund Olvason Vinje", Vinje (bronse 1968, avduket 1974)
  • Minnestein over "Gerhard Schøning", Skotnes (bronse 1970)
  • Minnestein over de omkomne ved Tokkeanlegget, Dalen (bronserelieff 1977)
  • Byste av "Johannes Dahle", Atrå samfunnshus (bronse 1978)
  • Fole, Dagsrudheimen, Ulefoss (bronse 1978)
  • Flere bjørneskulpturer, blant annet Skien sentralsykehus, Rauland skole, Veitvet og Tokeruddalen, Oslo (stein 1960 og 70-årene)
  • Minnestein over "Rikard Berge" (bronserelieff 1981)
  • Minnestein over gruvesamfunnet Åmdalsverk, Skafså (bronserelieff 1981)
  • Monument over Haldor Meland (bronse, planlagt reist 1986 Utne, Hardanger).
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Ålesund, Porsgrunn, Rjukan og Seljord kunstforeninger.