S. vokste opp i et musikkmiljø. Faren var den bærende kraft i Hamars musikkliv. S. viste tidlig anlegg for både musikk og malerkunst. Allerede i ni-årsalderen fikk han sin første tegneundervisning, og i ung alder drog han til Kristiania hvor han ble tegnelærer ved Vestheim skole. I 1903 kom han inn ved Tegneskolens aftenkurs, hvor han var elev fram til 1904. S. tok i 1911 permisjon fra skolearbeidet og drog til München, hvor professor H. Knirr oppmuntret ham til å rendyrke sin spesielle kunstform, akvarellen. Denne teknikken behersket han til fullkommenhet, og i hele sitt produktive liv malte han nesten utelukkende akvareller. Motivkretsen omfattet landskaper, portretter og interiør, og fjellet og fjellbygda ble hans kjæreste motiv. Etter hvert ble arbeidet som tegnelærer kombinert med kunstnervirksomheten for anstrengende for S. Han tok avskjed med skolen og slo seg for en tid ned på Fefor i Gausdal. Fra denne perioden stammer noen av hans beste arbeider som Fra Gjende (1918, vist Christiania Kunstforening) og Jotunheimen (1918, Göteborgs Konstmuseum). Begge preges av en noe forenklet naturalisme. Hans kraftige strek, koloritt og solide billedoppbygning fører tankene til Gerhard Munthes kunst. Et av S.' hovedverk er Lom kirke. Her benytter han en dypstemt koloritt, noe som for øvrig særmerker store deler av hans produksjon. S. forsøkte aldri å benytte den lysstyrke og de koloristiske mulighetene som lå i selve det hvite papiret, men foretrakk å arbeide på en mørk bakgrunn hvor lyspartiene ble satt inn med forsiktig og omsorgsfull beregning.