M.s foreldre satt som leilendinger på garden Øverland i Kviteseid. Etter å ha giftet seg bodde M. på plassen Mevastaul, som han tok navnet fra. M. hører til våre beste rosemalere, og han utfoldet seg særlig i større arbeider. Det finnes en rekke interiører etter ham preget av sikker form og blond fargeholdning i gjennomført rokokkostil, på Rinde i Åmotsdal, Nordgarden i Langlim, Åmotsdal (1849), Klomset i Seljord (1850), Donstad i Morgedal (1850) og Meaas i Seljord (1858). M. utnytter i særlig grad den enkelte farges valørvariasjon, ved mykt bølgende dekorative bånd over store veggflater. Selve rosene sparer M. til takets midtfelt og til husbunad som skap, kronesenger og kister som gis en festlig flora i sinoberrødt, kromgult og grønt på hvit bunn. Med sin fjærlette penselskrift og rike koloritt står M. som en av de store bærere av norsk bonderokokko langt inn i 1800-tallet.