S.' første separatutstilling i Kunstnerforbundet 1956 viste symbolfylte, ofte gåtefulle fremstillinger med utgangspunkt i en romantisk motivoppfatning. Her var flyktende, nakne mennesker, dramatiske steilende hester og fjerne horisonter under stormfulle skyer. Inntrykket av dristig romantikk ble noe modifisert ved utstillingen samme sted 7 år senere, ved en økt konsentrasjon om maleriske problemer, mens idéinnholdet ble forsøkt formidlet som en lyrisk undertone.