Liv og virksomhet

K. var ansatt hos arkitekt Sverre Knudsen 1925-28, Ole Øvergaard 1928-34 og Th. Chr. Hauff 1934-35. Han var lærer i form ved aftenskolen Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1934, ved dagskolen 1936-47. I 1936 opprettet han egen arkitektpraksis i Oslo. K. var leder for avdelingen Bygg ved Statens Arkitektkurs fra 1956, senere lærer ved Statens Arkitektskole i Oslo og professor ved Arkitekthøyskolen i Oslo fra 1966.

K.s betydning for norsk arkitektur i etterkrigstiden kan vanskelig overvurderes. Han skapte gjennom sine byggverk, i skrift og tale, en selvstendig norsk funksjonalisme, og ble sammen med Arne Korsmo en av de betydeligste formidlere av de funksjonalistiske ideer og verdier til etterkrigstidens arkitekter. Han formulerte en personlig ideologi om ivaretakelse av natur og ressurser, og omsatte den til bygg, før dette ble allment godtatte premisser for husbygging. Gjennom sitt virke som lærer for arkitektstudenter i Oslo ble han bindeleddet mellom tidligere tiders kunnskap om trehusbygging og den nye generasjon arkitekter etter krigen. Han sikret dermed en kontinuitet som ellers stod i fare for å gå tapt. Norsk trehusbyggings høye standard i dag hviler på en rekke Knutsen-elever.

Den direkte overføring av K.s tanker til det ferdig utformede bygg eksemplifiseres best av hans eget sommerhus i Portør (1948). I enkle trematerialer har han utformet et bygg som fullstendig tilpasser seg naturen på stedet, samtidig som det lille byggverket intenst formidler hans personlige arkitekturintensjoner. K.s egen skisse til sommerhuset er blitt stående som hans bumerke for ettertiden. De samme tanker kan gjenfinnes i utformingen av hans egen bolig (Lillevannsvn. 8, Oslo 1939) og i eneboligene for Natvig (Østhornvn. 12) og for Wathne (Sarbuvollvn. 116, Bærum). K. har også vært arkitekt for en rekke større bygg. Blant de mest karakteristiske er Norsk lithografisk officin, Munchs gt. 5 b, Oslo, et meget tidlig arbeid av høy kvalitet. Det kan synes å gå en linje fra dette bygget, preget av funksjonalismens stiltrekk, til de senere bygg som Den norske ambassade i Stockholm (1952), Hotell Viking i Oslo (1949) og Strandhotellet på Gjøvik (1946). De tre siste er preget av et rammesystem i betong der det er fylt inn de nødvendige elementer som veggfelt, vinduer og dører i henholdsvis tegl og tre. Rammesystemet gir byggene fasthet og anslår deres dimensjoner i forhold til omgivelsene, samtidig med at fasadene kan tilpasses de bakenforliggende funksjoner og gjøres livlige og "menneskelige".

K.s sosiale engasjement kom blant annet til uttrykk gjennom hans arbeid for Østkantutstillingen på Ankertorget i Oslo. Han deltok i utformingen av de skiftende utstillingene og holdt jevnlig foredrag for publikum med det mål å bedre den alminnelige boligstandard. Dette var ideer og arbeid han senere kom til å føre videre gjennom undervisningen for arkitektstudentene.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Adelheid Sitt
  • Eivind Knudsen, bankinspektør, bokholder

Gift med

  • 1930 med Hjørdis Christiansen

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1920 - 25, i samme tidsrom elev hos onkelen, arkitekt Sverre Knudsen.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Henrichsens legat 1930; Egers legat 1948; Reise til Stockholmsutstilling 1930, deretter gjennom flere land i Europa; reise til koloni-utstilling i Belgia 1935; Paris 1936; Finland 1946; England, Frankrike, Italia og Sveits 1951; Nederland og Frankrike 1955; Danmark og Frankrike 1963.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Norske Arkitekters Landsforbund fra 1933; medlem styret Fritt Arkitektlag 1935; flere tillitsverv Oslo Arkitektforening, formann 1952; Medlem komité for revisjon av bygningsvedtektene i Oslo 1935; medlem Oslo fasaderåd 1936; medlem Oslo reguleringsråd og Oslo skjønnskommisjon 1937; medlem av en lang rekke juryer for arkitektkonkurranser bl.a. Spiraltoppen restaurant, Drammen 1961 og Norsk Skogbruksmuseet, Elverum 1966.

Priser, premier og utmerkelser

Sundts premie 1959 for Lyder Sagens gt. 6, sammen med Bengt Espen K.; den første Treprisen 1961; Houens fonds diplom 1961 for Hotell Viking; Æreslegionen 1939.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt
  • Enebolig for Salicath, Lillevannsvn. 61 (1930), første selvstendig utførte arbeid
  • Innredning av festsal, Statens lærerskole i husstell, Bærum (1933) sammen med Hjørdis K.
  • Enebolig for Askvold, Vækerø terrasse 12 og for Nølke, Oberst Angells vei 5 (1936)
  • Norges paviljong, Verdensutstillingen i Paris (1937) etter delt 1. premie i konkurranse sammen med Arne Korsmo og Ole Lind Schistad (1936)
  • Kontorbygg for Norsk lithografisk officin, Munchs gt. 5 b (1937)
  • Tåsen Aldershjem (1937 - 41)
  • Sommerhus for Karl Johnsen, Ildjernet, Nesodden (1937)
  • Vi-Kan utstilling (1938) sammen med Arne Korsmo, Andreas Nygaard og ingeniør Sandbech etter konkurranse 1935
  • Oslo kommunes paviljong samme sted sammen med Olav Storstein og Øistein Jørgensen
  • Sørmarka folkehøgskole, Landsorganisasjonens skole (1938)
  • Enebolig, Holmenkollvn. 124 og eget hus, Lillevannsvn. 8 (1939)
  • Enebolig for Haakon Natvig, Østhornvn. 13 (1944)
  • Strandhotellet, Gjøvik (1946)
  • Eget sommerhus, Portør (1948)
  • Hotell Viking, Jernbanetorget (1949)
  • Nybygg for Gustav Moe, Storgata, Bodø (1950) sammen med Helge Heiberg
  • Den norske ambassade i Stockholm (1952) etter 1. premie i konkurranse 1948
  • Enebolig for Ivar Groth, Hoffsjef Løvenskiolds vei 63 (1951)
  • Enebolig for Wathne, Sarbuvollvn. 11 b, Bærum (1952)
  • Venstres Hus, Møllergt. 16 (1955)
  • Eneboliger for Haakon Lie og Aase Lionæs, Pans vei 6 og 8, Ulvøya (1958) sammen med sønnen, Bengt Espen K.
  • Privatbank, Lillestrøm (1958)
  • Kino, Gjøvik (1959) sammen med Arne Schanke og John Lloyd
  • Diakonissehusets elevhjem, Lovisenberggt. 5 b (1959)
  • Folkets Hus, Youngsgata 11 (1959) etter 1. premie i engere konkurranse 1939
  • Frogner aldershjem, Erling Skjalgssons gt. 25 (1959) etter 1. premie i konkurranse 1944
  • Enebolig for Tias Eckhoff, Lyder Sagens gt. 6 (1959) sammen med Bengt Espen K.
  • Holmen kirke, Asker (1961) etter 1. premie i konkurranse 1958 og prestebolig samme sted (1965)
  • Innredning av filial for Fellesbanken, Fridtjof Nansens plass 2 (1962) sammen med Bengt Espen K.
  • Enebolig for Sollid, Dalsv. 21 (1963)
  • Enebolig for Sondresen, Kvernstien 6 (1967)
  • Enebolig for Holm, Bjørnvn. 2 b (1972)
  • Prosjekter: Utforming av Karl Johan-kvartalet, Oslo (1939) sammen med Georg Eliassen
  • Boligby i Sørkedalen, forslag til bebyggelsesprinsipp, Oslo (1968)
  • Konkurranseprosjekter: 1. premie og innkjøp i elevkonkurranse Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania (1924)
  • Innkjøp utforming av ovner for Ulefos jernverk (1924)
  • 2. premie skole på Nesbru, Asker (1930)
  • 1. og 2. premie møbelkonkurranse (1933)
  • Delt 1. premie i omkonkurranse nybygg for Rikshospitalet, Oslo (1936) sammen med Morseth og Gjedde
  • Innkjøp Oslo Handelsgymnasium (1936) sammen med Odd Brochmann
  • Innkjøp Polarutstilling i Bergen (1936) sammen med Tønnes Søyland
  • Delt 1. premie paviljong til Verdensutstillingen i New York (1938) sammen med Tønnes Søyland, Øistein Jørgensen og Olav Storstein
  • 1. premie byutsmykning i Drammen (1940) sammen med billedhugger Ørnulf Bast og hagearkitekt Strøm
  • 1. premie parkregulering i Skien (1942)
  • Innkjøp typehus i tre, Oslo (1944)
  • 1. premie elevhjem, Oslo (1945)
  • 1. premie herredshus i Vågå (1947)
  • 1. premie boliger og regulering, Børsted i Hamar (1949)
  • Innkjøp Nasjonalgaven til Sverige, Voksenåsen, Oslo (1956)
  • Innkjøp Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser (1963)

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Retrospektiv utstilling, Norske Arkitekters Landsforbund, 1972

Eget forfatterskap

  • Samtidens billigste massemøbler, Byggekunst, 1934, s. 7–9. (ill.)
  • Slik vil vi bo, Byggekunst, 1935, tillegg s. 27
  • Det første dosentur i arkitekturfag ved Norges Tekniske Høyskole, Byggekunst, 1936, tillegg s. 13–14
  • Norges paviljong på Verdensutstillingen i Paris, Byggekunst, 1938, s. 1–3 (ill.)
  • Knutsen, Knut, Eliassen, Georg, Karl Johan-kvartalet. Betenkning, Byggekunst, 1939, tillegg s. 10–12 (ill.), Sammen med
  • arkitektkurset, Byggekunst, 1949, s. 136–38 (ill.)
  • Arkitektur eller pynt, Byggekunst, 1951, s. 176
  • Viking og Strandgården. Arkitektens oppgave, Byggekunst, 1953, s. 195–220 (ill.)
  • En byplan og dens gjennomførelse, Byplan, Oslo, 1953, nr. 25, s. 70–73 (ill.)
  • Hyllest til Ole Øvergaard, Arkitektnytt, 1954, s. 3 (ill.)
  • Reklamebrosjyrer, Arkitektnytt, 1957, s. 15
  • Sommererfaringer om maur og hus, Arkitektnytt, 1957, s. 147–48
  • Hus og miljø, Arkitektnytt, 1958, s. 68–69 (ill.)
  • Kommunale gamlehjem og pleieavdelinger, Arkitektnytt, 1958
  • Forslag til undervisningsplan for avdeling Bygg og Statens arkitektkurs ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, Byggekunst, 1958, tillegg s. 10
  • Konkurranser, Arkitektnytt, 1959, s. 83
  • Nå igjen, Arkitektnytt, 1959, s. 115–16
  • Mennesket i sentrum, Byggekunst, 1961, s. 129–31 (ill.)
  • En mesterarkitekt i Norden [Sigurd Lewerentz], Byggekunst, 1963, s. 68
  • Åpent brev til Oslo Arkitektforening, Arkitektnytt, 1965, s. 64
  • Åpent brev til Norske Arkitekters Landsforbund, Arkitektnytt, 1965, s. 84
  • Dårlige "grisehus" på Form og Flora, Arkitektnytt, 1965, s. 256
  • Farger, Arkitektnytt, 1968, s. 316

Litteratur

  • Norwegian Decorative Art To-Day, Oslo, 1937, s. 83–90 (ill.)
  • Eskeland, ø.O.
  • Vi Kan-utstillingen, Oslo, 1939, s. 25–42 (ill.)
  • Norske hus for land og by, utg.av Norske Arkitekters Landsforbund, Oslo, 1940, avd. By, s. 23–24(ill.)
  • Småhus. Fra Aftenpostens småhuskonkurranse, Oslo, 1941, s. 86–87 (ill.)
  • Cappelens boligbok, Oslo, 1942, s. 152–58 (ill.)
  • Ravin, H., , Det moderna hemmet, Stockholm, 1942, s. 242–44 (ill.)
  • Abrahamsen, H., Grinde, H., Bonytts hyttebok, Oslo, 1957, s. 34–37, 74–75, 84–85 (ill.), (red.)
  • Jullum, B., Folkets Hus 50 år, 1907–1957, Oslo, 1957, s. 51–55 (ill.), (red.)
  • Kavli, G., Norwegian Architecture, Past and Present, Oslo, 1958, s. 110–32 (ill.)
  • Broch, N., For boligsak og hjemmets trivsel. Utg. av Østkantutstilling, Oslo, 1961, s. 58–80 (ill.)
  • Hotell Viking. Jubileumshefte, Oslo, 1963, (ill.)
  • Remlow, A., Schjødt, L., Bonytts byggebok 3, Oslo, 1964, s. 124–126 (ill.), (red.)
  • Sveen, W., Bonytts hyttebok, Oslo, 1967, s. 72–84 (ill.), (red.)
  • Andresen, A., Giljane, T., Bonytts byggebok 4, Oslo, 1969, s. 146–49 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 51 (ill.)
  • Korsmo-Knutsen, katalog Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser, Oslo, 1972, (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 280 (ill.)
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 135
  • Rognlien, D.(Red.), Treprisen 1961-1978, Oslo, 1978, s. 12–27 (ill.)
  • Emanuel, M. (Red.), Contemporary Architects, London, 1980, s. 432–33 (ill.)
  • Getz, R., Hytta vår, Oslo, 1980, s. 36 (ill.)
  • Oslo arkitektforening 75 jubileumshus, Oslo, 1981, [s. 40, 43, 49] (ill.)
  • Knutsen, B.E., Tvedten, A.S., Knut Knutsen. 1903-1969 En vandrer i norsk arkitektur, Oslo, 1982, (ill.)
  • Tidsskrifter:A 5, København, 1956, 9. serie, nr. 1–2, s. 6,16–18 (ill.)
  • Architectural Design, London, 1961, s. 438–40 (ill.)
  • Architecture d'aujourd'hui, Paris, 1954, nr. 54, s. 40, 45, 47 (ill.)
  • Arkitekten, København, 1958, s. 409–19 (ill.)
  • Arkitektnytt, 1959, s. 115
  • Arkitektnytt, 1967, s. 2 (ill.)
  • Arkitektnytt, 1969, s. 251
  • Byggekunst, 1924, s. 30–31 (ill.), 79
  • Byggekunst, 1930, s. 214–15 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 297 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 46–48 (ill.), 64–70 (ill.)
  • Byggekunst, 1933, s. 21–29 (ill.), 238–40 (ill.), tillegg s. 48
  • Byggekunst, 1934, s. 15 (ill.), 233 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 72–73 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, s. 91–103 (ill.), 142–44, 160–62 (ill.), 211–12 (ill.), tillegg s. 29, 34 (ill.)
  • Byggekunst, 1937, s. 165–66 (ill.), 200–01 (ill.)
  • Byggekunst, 1938, s. 1–3 (ill.), 94-105, 157–63 (ill. Vi Kan-utstillingen)
  • Byggekunst, 1939, s. 201–04 (ill.), tillegg s. 12 (ill.)
  • Byggekunst, 1940, s. 174 (ill.), tillegg s. 5
  • Byggekunst, 1941, s. 49 (ill.), 67 (ill.), tillegg s. 9
  • Byggekunst, 1946, s. 32 (ill.), 141
  • Byggekunst, 1947, s. 48–54 (ill. Tåsen Aldershjem), 56–57 (ill.), 102–04 (ill.)
  • Byggekunst, 1948, s. 106–07 (ill.)
  • Byggekunst, 1949, s. 65–69 (ill.), 139–41 (ill.)
  • Byggekunst, 1950, s. 103–04 (ill.)
  • Byggekunst, 1951, s. 167–69 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 126–29 (eget sommerhus), 177–91 (ill. Norges ambassade, Stockholm)
  • Byggekunst, 1953, s. 9 (ill.), 194–220 (ill. Hotell Viking, Oslo og Strandgården, Gjøvik)
  • Byggekunst, 1954, tillegg s. 3–4
  • Byggekunst, 1956, s. 80–84 (ill. egen bolig), 129 (ill.), 149 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, s. 162–67 (ill. Venstres hus)
  • Byggekunst, 1958, s. 184–87 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 84 (ill.), 98 (ill.), 129–46 (ill.)
  • Byggekunst, 1962, s. 114–16 (ill.)
  • Byggekunst, 1963, s. 78 (ill.), 81–83 (ill.), 146 (ill.)
  • Byggekunst, 1966, s. 92–93 (ill.)
  • Byggekunst, 1967, s. 97 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 186, 190–94, 199, 205, 208, 217 (ill.)
  • Byggekunst, 1972, s. 162–63, 168–175 (ill.)
  • Boligrevy, København, 1981, nr. 3, s. 96–103 (ill. eget sommerhus)
  • Bonytt, 1941, nr. 3 s. 4–9 (ill.)s. 252–53 (ill.)
  • Byggmästaren, Stockholm, 1954, s. 211–15 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1981, nr. 2, s. 65–76 (ill.)
  • Norske Arkitektkonkurranser, Oslo, 1956, nr. 22 (ill.)nr. 65 (ill.)nr. 99, 2. del (ill.)
  • Vi selv og våre hjem, Oslo, 1937, nr. 12, s. 10 (ill.)nr. 5, s. 22–23, 51 (ill.)nr. 2, s. 14–16 (ill.)nr. 6, s. 10–11, 31 (ill.), nr. 9, s. 8–9 (ill.)nr. 10, s. 13 (ill.), nr. 11, s. 6–7, 32 (ill.)nr. 10, s. 10–13 (ill.)

Arkivalia

  • Opplysninger fra Arne Sigmund Tvedten 1981, Oslo, Norsk Arkitekturmuseum