Liv og virksomhet

F. trådte første gang fram for offentligheten med en utstilling i hjembyen i 1941, der han gjorde seg bemerket som en kresen kolorist i en klar og distinkt form. Det var for det meste stilleben og landskaper. Hans egentlige gjennombrudd som maler skjedde på Høstutstillingen i 1946 med maleriet Snipeseilere på Mjøsa. I årene som fulgte ble det en god del interiører og figurbilder, aktmalerier og portretter. Kritikerne oppfattet ham som en trofast Heiberg-elev og Enger-beundrer. De berømmet hans atelierinteriører og bemerket hans evne til å skape stemning med enkle midler. Han hadde nå slått seg ned i Oslo, men i sommertiden malte han gjerne på Lista og Jæren der nye utfordringer møtte ham. Han fant seg vel til rette med den vide horisont, og den stofflig levende himmel interesserte ham rent malerisk. I denne periode malte han en rekke landskaper i et ofte kraftig artikulert fargespråk og med en meget forenklet linjeføring. Kritikerne mente at Jens Søndergaard var inspirasjonskilden. I alle fall var det landsdelens klima, fargeklanger og linjer som interesserte ham, men også været, stormkastene, den stadige vinden, de svære skybanker. Også idyllen kunne han finne fram til.

I 1965 flyttet han tilbake til hjembyen, og her har han i de senere år funnet fram til en motivkrets som er blitt hans egen. Fremdeles er han opptatt av det som foregår i landskapet, og fortsatt er han på jakt etter årstidenes vekslende rytme i sitt maleri. Også her maler han svære skyhimler over et vekslende flatemønster av jorder, åkrer og skogtapper. Det kan være vårens sprø toner i trekronene, det kan være høstens dystre bruntoner, og det er vinterens lysende fargeeventyr over de store åkervidder.

Hans fargebruk kan undertiden være litt voldsom, noe også kritikerne har festet seg ved. Ved siden av de store lerreter har F. dyrket tresnittet i det mer beskjedne format. På dette området er han selvlært. Han begynte med enkle tresnitt i svart og hvitt, der et selvportrett en face åpnet rekken av trykk. Siden har han mer og mer gått over til fargetresnitt med bruk av flere plater i en stil der han hele tiden lar treets egen struktur få være med i det kunstneriske uttrykk. Motivkretsen er stort sett den samme som i hans maleri. Det er portretter, blomsterbilder og renskårne landskaper der han forenkler komposisjonen i store, hele fargeplan.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Tellef Frøysaa, lektor
  • Ingeborg Rosseland

Gift med

  • 1947 med Sidsel Løken

Bosatt (pr 1982-1986)

Hamar.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker 1944–45; Statens Kunstakademi, Oslo under Jean Heiberg 1939–46; En tid også elev av Axel Revold.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Helge og Hans Reuschs legat 1947; Benneches legat 1948; 3% fondets stipend 1951 og -57; Statens kunstnerstipend 1953; F. har foretatt flere studiereiser, til Sverige og Danmark 1945 og -46; Nederland, Frankrike og England 1949 og -69; Polen 1959; Sovjetunionen 1966; Island 1952.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem av Foreningen Norske Grafikere; Bildende Kunstnere i Hedmark/Oppland; Landsforeningen Norske Malere; Formann i Bildende Kunstneres Styre 1969–72; formann i Tilsynsrådet for Kunstnernes Hus 1967–70; Formann i Oslo Kunstforening 1963–65; I redaksjonen for Våre nasjonale tegnere, Dreyers Forlag.

Priser, premier og utmerkelser

Ulrik Hendriksens minnepris 1974.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet
  • Riksgalleriet
  • Bergen Billedgalleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Moss Faste Galleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Museum of Modern Art, New York
  • Nasjonalgalleri i Praha
  • Norsk kulturråd
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Hamar, 1941
  • Lillehammer Bys malerisamling, 1942
  • Lillehammer Bys malerisamling, 1948
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1948
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1957
  • Kunstnernes Hus, 1952
  • Trondheim Kunstforening, 1953
  • Bergens Kunstforening, 1957
  • Gall. Per, Oslo, 1963
  • LMB, 1967
  • LMB, 1974
  • Permanenten, Kunstnernes Hus, 1960
  • Permanenten, Kunstnernes Hus, 1969
  • Elverum Skogbruksmuseum, 1976
  • Gall. Finsrud, Drøbak, 1979
  • Bryne Kunstforening, 1979
  • Gall. Acanthus, Oslo, 1980

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1946-1947
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1949-1966
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1968-1979
  • Vestlandsutstillingen, 1971
  • Vestlandsutstillingen, 1973
  • Vestlandsutstillingen, 1975
  • Vestlandsutstillingen, 1977
  • Sørlandsutstillingen, 1971
  • Sørlandsutstillingen, 1975-1978
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Ung norsk konst, Stockholm, 1950-1951
  • 14 malere og 6 billedhuggere, Oslo Kunstforening, 1951
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk konst, Värmland, 1957
  • Contemporary Prints from Norway, Oregon, 1958-1959
  • Grafika Norweska, Krakow, 1966
  • Soucasna Norska Grafika, Tsjekkoslovakia, 1967
  • Nordisk Grafikkunion, København, 1956
  • Nordisk Grafikkunion, Tyskland, 1958
  • Nordisk Grafikk, Stockholm, 1960
  • Nordisk Grafikkunion, Oslo, 1964
  • Nordisk Grafikkunion, Helsingfors, 1967

Portretter

  • Malt selvportrett er gjengitt i Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1951–53, bd. 2, side 305

Litteratur

  • Revold, R., Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre, Oslo, 1951-1953, bd. 2, s. 304–305
  • Østby, L., Ung norsk kunst, Oslo, 1949, s. 241, 250, 253
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 71
  • Johannesen, O.R., For den bildende kunst Bergens Kunstforening ved 125-års jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 57, 144, 148
  • Johannesen, O.R., Lillehammer Bys Malerisamling, Lillehammer, 1970, s. 19, 54, 61
  • Johannesen, O.R., Kunst og kunstnere i Stange, Gammalt frå Stange og Romedal, Hamar, 1978, s. 27
  • Johannesen, O.R., Hamar og kunstnerne, Hamar bys historie, Hamar, 1949, s. 516, 517
  • K. og K. register 1910–67, Oslo, 1971, s. 82, 198
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 120
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 118
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 52
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 257
  • Norske Grafikere i dag, Oslo, 1979, s. 21 og 52