Liv og virksomhet

H. har først og fremst hatt betydning for norske tekstilkunstnere etter siste krig som lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Før H. overtok hadde elevene på tekstillinjen ikke hatt mulighet til å se sine papirideer omsatt i tekstil. Tekstillinjen var så å si utelukkende en mønstertegnelinje. H. anså det som vesentlig at teori og praksis gikk hånd i hånd, og la stor vekt på at elevene skulle få utføre sine ideer i det materiale de var tenkt for. I samarbeid med teknisk leder for avdelingen, Oddny Høisveen, kom vevstolene fram, og til tross for materialmangel etter krigen, ble det bygd opp et garnlager, og garnfarging ble igangsatt. For å utvikle forståelsen for de forskjellige materialers muligheter og anvendelse var det nødvendig med materialeksperimenter. Like viktig som arbeidet i modellverkstedet var studie av form og farge gjennom tegneundervisningen. H. stilte store krav til sine elever når det gjaldt kvalitet i alle ledd av fremstillingsprosessen. H. var ingen dominerende lærerskikkelse som dannet skole eller presset sine elever inn i samme form. Hun skapte et miljø der krav til håndverksmessig og kunstnerisk kvalitet var ufravikelige.

Dette kom tydelig fram på de to utstillingene som H. og hennes elever avholdt i Stavanger (1966) og i Kristiansand (1982). Sistnevnte utstilling gav et godt utsnitt av norsk tekstilkunst pr. 1982. Med 10 tepper av H. sentralt plassert, grupperte de øvrige seg omkring med billedvev, åklær, skulpturelle dekorasjoner, broderi, applikasjon, stofftrykk, bekledningstekstiler, innredningstekstiler, strikkede plagg, faner m.m. Med tydelighet kunne vi se at de fleste sentrale personer innen norsk tekstilkunst i dag har vært elever av H. Den sterkt varierte utstillingen var i seg selv et bevis på at H. har lykkes med noe av det som var mål for hennes undervisning: å lede den enkelte fram til å oppdage egne muligheter og begrensninger på grunnlag av teknisk dyktighet og kjennskap til sine materialer. H. har selv gjennom alle år også arbeidet med egne tekstiler, med alt fra design for fabrikkproduksjon til vev av ryer, åklær og billedvev etter egne tegninger og kartonger. H.s ryer, åklær og billedtepper er alle sterkt forankret i norsk vevtradisjon. Hun tar som oftest sitt utgangspunkt i en naturopplevelse. Åklærnes mønstre, ryenes nonfigurative komposisjoner og billedvevens stiliserte og abstraherte flater bærer alle preg av en fast og behersket form- og fargesans. Ved sin grundige materialkunnskap og tekniske dyktighet skaper hun tepper av høy kvalitet. H. var også med å starte Vevstuen på Plus i Fredrikstad, og var i tilknytning til dette ansatt som konsulent og designer ved AS Seiersborg Tekstilfabrikk.

Familierelasjoner

Datter av

  • Torjus Skajaa
  • Karen Vennesland

Gift med

  • 1968 med Odd Hølaas, forfatter, journalist (f. 1898)

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo gullsmedklassen under Jacob Prytz (1925–30); Senere vevskole i Danmark.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Stip. for eldre fortjente kunstnere fra 1980.

Stillinger, medlemskap og verv

Designer hos gullsmedfirma J. Tostrup 1930–33; lærer i farge og ornamentikk Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1936–48, overlærer på tekstillinjen 1948-72; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Oslo Bildende Kunstnere; Norske Tekstilkunstnere.

Priser, premier og utmerkelser

Jacob-prisen 1964.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Tepper og ryer til Oslo Rådhus
  • Teppe til Norsk Arbeidsgiverforening, Oslo
  • Teppe til Den kgl. norske ambassade i Tokyo
  • Kunstindustrimuseet i Oslo

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1959
  • Østlandsutst., 1979
  • Verdensutst., Paris, 1937
  • Norwegische Gebrauchskunst, Kiel, 1966
  • Norsk brukskunst, Bergen, 1966
  • 13 tekstilkunstnere, Stavanger Kunstforening, 1966
  • Maihaugen, 1972
  • Kjellaug Hølaas og hennes elever, Kristiansand, 1982

Litteratur

  • Bonytt, 1950, s. 160, 161
  • Bonytt, 1952, s. 200, 201
  • Bonytt, 1958, hefte 5, s. 3, hefte 9 s. 36
  • Bonytt, 1959, s. 148
  • Bonytt, 1960, s. 188, 189
  • Bonytt, 1961, s. 125, 135, hefte 10 s. VIII
  • Bonytt, 1964, s. 302
  • Zahle, E., Brukskunst i hjemmet, Oslo, 1961
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 6
  • Fædrelandsvennen, 08.07.1982