T. mottok sin grunnleggende kunstnerutdanning i England, hvor det særlig ble lagt et solid teknisk grunnlag i tegning og grafikk. Allerede før Englandstiden hadde T. mottatt impulser fra foto og collage som han arbeidet en del med. Dette spores også i senere bilder gjennom figurer som synes skåret ut mot bakgrunnen, og i rytmer basert på spenningen mellom livfulle former kontrastert av tomme flater. I T.s bilder inngår ofte impulser fra kubismen foruten generelt konstruktivistiske trekk i 20- og 30-årenes figurative maleri. Enkelte diskrete sitater fra Gauguin og Chagall finnes også, ved siden av innflytelse fra Henri Matisse, Francis Bacon, R.B. Kitaj og David Hockney. Under Alf-Jørgen Aas' korrektur på Kunstakademiet modnet impulsene som var mottatt fra konstruktivt betinget figurmaleri. T.s lysende og sterke koloritt kan dessuten sees delvis på bakgrunn av Johs. Rians maleri, til tross for at de aldri traff hverandre og benytter forskjellige formspråk. I de første årene gjorde T. seg mest gjeldende som tegner og grafiker, og hans tidlige malerier var gjerne utført i gouache. Etter hvert tok han stadig oftere i bruk olje og akryl, og snart arbeidet han også med forholdsvis store formater. Gjennomgående preges disse av en formal sikkerhet grensende til virtuositet. Stofflig kan de virke tørre, men fargerikdommen kompenseres for dette, samtidig som vekten legges på det dekorative og uttrykksbærende, begrunnet gjennom fortolkninger av forholdet mellom flate og rom. T. konsentrerer seg utelukkende om figurmotiver. Enkelte portretter preges av følsom karakterisering, men helst skaper han livfulle, karakteristiske figurkomposisjoner med stor uttrykkskraft. Disse inneholder sjelden litterære aspekter, til tross for innslag av både illustrative, dramatiske og humoristiske elementer. T.s bilder preges tidvis av en kalkulert eleganse som kan skape følelsesmessig avstand for betrakteren. Bildenes referanser til annen billedkunst innebærer imidlertid ikke at han baserer seg på etterligninger. Disse referanser utgjør snarere noe av forutsetningene for hans kunstneriske egenart. Derfor er hans varierte og forholdsvis store produksjon et markant innslag i dagens figurative norske billedkunst. Med sitt kontrollerte preg fungerer den også som nyekspresjonismens motpol.