L. var ansatt hos arkitekt Nils Holter 1951 - 52 og ved Bøndenes Bygningskontor 1955 - 56. Han opprettet egen arkitektpraksis i Oslo i 1958 sammen med Nils Slaatto. Fra de innledet sitt samarbeid i 1958, har arkitektene L. og Slaatto levert et vesentlig tilskudd til norsk arkitektur og deres betydning erkjennes ikke bare i Norge, men også i nordisk sammenheng. Deres arbeider er preget av en innsiktsfull og konsekvent bruk av materialer, en særlig forståelse for tradisjonell norsk bygningskultur som de har anvendt i sammenheng med dagens krav til funksjon og produksjon. De mange eneboliger og gårdsanlegg er eksempler på dette og Ålhytta system for produksjon av hytter, viser hvordan deres kunnskaper anvendes i forhold til moderne håndverksteknikk og systemutvikling. Byggemåten, som er blitt skoledannende, karakteriseres av gjennomført bruk av trematerialer. Dimensjoneringen og differensieringen mellom de konstruktive og ifyllende ledd skaper variasjoner i de ferdige hytter eller hus, innenfor et ellers strengt system.
L. og Slaatto har utført flere betydelige bygg med anvendelse av tegl og betong. Blant disse er St. Hallvard kirke og kloster (1958 - 66) blitt stående som et landemerke i norsk arkitektur. Fra begynnelsen av 70-årene har arkitektfirmaet vist at de behersker de helt store byggoppgaver. Det norske Veritas på Høvik i Bærum (1972 - 76) omfatter anlegg av naturpark, rehabilitering av eldre bebyggelse og innpassing av et betydelig bygningsvolum i et landskap følsomt for inngrep. Med de store oppgavene er likevel en tendens til skjematisering kommet til, diktert ut fra kravene til rasjonalitet i produksjonen. Løsningen av denne arkitektoniske konflikten kan bli å finne i de store arbeider som er under prosjektering og oppføring. L. har forelest og i perioder undervist ved Arkitekthøyskolen i Oslo og Norges Tekniske Høyskole og har dessuten vært sensor og sakkyndig ved ansettelser. L. er forfatter av flere barneviser, som han også har sunget inn på plate. Mest kjent er "Her kommer guttemusikken...".
