S.-L. var ansatt hos arkitektene Clason och Gahns, Stockholm 1929–32. I Oslo arbeidet hun en kort tid hos sin onkel arkitekt Holger Sinding-Larsen før hun opprettet egen praksis i 1933. S.-L.s virksomhet var konsentrert om boligbygging. I perioden 1933–38 oppførte hun en rekke boliger i Moss og på Jeløy. Et større arbeid fra denne tiden er hovedbygning på Bærøe gård, Hobøl. Etter krigen ble det oppgaver med boligområder i Oslo, f.eks. utbyggingen av Lille Langerud (1946). Sunnaas sykehus, Nesodden (midten av 1950-årene) var oppført som et alders- og pleiehjem for kvinner. S.-L. var medarrangør av utstillingen Vann til husmødrene!, Østkantutstillingen, Oslo 1939. I Norske Arkitekters Landsforbund var hun medarbeider ved gjennomføringen av typehusprosjektet Norske hus for land og by, startet 1940 med tanke på gjenreisningsarbeidet etter krigen. Fra 1942 var hun medarbeider i Oslo Byes Vels boligundersøkelse. Hun arbeidet utrettelig for boligsaken hele livet, bl.a. gjennom utallige debattinnlegg med formål å bedre standarden i norsk boligbygging.