Liv og virksomhet

S.-L. var ansatt hos arkitektene Clason och Gahns, Stockholm 1929–32. I Oslo arbeidet hun en kort tid hos sin onkel arkitekt Holger Sinding-Larsen før hun opprettet egen praksis i 1933. S.-L.s virksomhet var konsentrert om boligbygging. I perioden 1933–38 oppførte hun en rekke boliger i Moss og på Jeløy. Et større arbeid fra denne tiden er hovedbygning på Bærøe gård, Hobøl. Etter krigen ble det oppgaver med boligområder i Oslo, f.eks. utbyggingen av Lille Langerud (1946). Sunnaas sykehus, Nesodden (midten av 1950-årene) var oppført som et alders- og pleiehjem for kvinner. S.-L. var medarrangør av utstillingen Vann til husmødrene!, Østkantutstillingen, Oslo 1939. I Norske Arkitekters Landsforbund var hun medarbeider ved gjennomføringen av typehusprosjektet Norske hus for land og by, startet 1940 med tanke på gjenreisningsarbeidet etter krigen. Fra 1942 var hun medarbeider i Oslo Byes Vels boligundersøkelse. Hun arbeidet utrettelig for boligsaken hele livet, bl.a. gjennom utallige debattinnlegg med formål å bedre standarden i norsk boligbygging.

Familierelasjoner

Datter av

  • Emilie Rustad (1871 - 1904)
  • Birger Fredrik Sinding Larsen, oberst (1867 - 1941)

Utdannelse

Statens kvinnelige industriskole, Oslo søm og veving 1913–15; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1915–17; praksis hos arkitekt Sigurd Lunde, Bergen 1920–21; arkitekt Håkon Ahlberg, Stockholm 1923–25; Tekniska Skolan samme sted 1924; arkitekt Sven Markelius 1925–26 og Tage William Olsson samme sted 1927; Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm 1927–29.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i Italia 1926; USA 1948.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Norske Arkitekters Landsforbund fra 1940; Medlem Norges Standardiseringsforbunds utvalg for vinduer, dører og listverk 1938 og rådet for husbyggingssaker 1948; Oslo fasaderåd 1947; Oslo kommunes plankomité for sykehusutbygningen 1949.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt. Hovedbygning, Bærøe gård, Hobøl (1938)
  • Boliger, Lille Langerud (1946–55) sammen med Ewald Olsson (1946–50)
  • Firemannsboliger for Bærum boligbyggelag, Ekeberg, Bærum (1946)
  • Boligområde, Agronomvn., og Høgdavd. (1954–56)
  • Lille Langerud trygdebolig, Løvsetdalen 2 (1957)
  • Sunnaas gamle- og pleiehjem, Nesodden (ca. 1956)
  • Rustad trygdebolig, Rustadgrenda 1 (1964)

Eget forfatterskap

  • Vinduer-hengslinger, Byggekunst, 1934, s. 77 (ill.)
  • Hygienen i de moderne leiegårdene, Byggekunst, 1939, s. 59–60 (ill.)
  • Elektriske ledninger som lydledere i bjelkelag, Byggekunst, 1939, tillegg s. 39
  • Gjenoppbygging og boligsak, Byggekunst, 1940, s. 82
  • Begrepet boligstandard, Byggekunst, 1949, tillegg s. 5
  • Fuktighetsgjennomslag i porøse yttervegger, Byggekunst, 1950, tillegg s. 28
  • Stoppenål og papphus, Arkitektnytt, 1954, s. 158
  • Cappelen og Winge og brukskunst, Arkitektnytt, 1956, s. 207
  • Boliger for gamle, Arkitektnytt, 1956, s. 108–09
  • Elektriske installasjoner og porøse plater, Arkitektnytt, 1958, s. 3
  • Mer om brann, Arkitektnytt, 1958, s. 40
  • Bedre tid til planlegging, Arkitektnytt, 1958, s. 99
  • Hvor bør det bygges høyhus, Arkitektnytt, 1958, s. 102
  • Heis i høyhus, Arkitektnytt, 1958, s. 242
  • Støy i møtelokaler, Arkitektnytt, 1958, s. 272
  • Totalprosjektering eller blår i øynene, Arkitektnytt, 1959, s. 69
  • Byplan-nattero-exhaust, Arkitektnytt, 1959, s. 188
  • Den sorte fare, Arkitektnytt, 1960, s. 270
  • Utstillingskjøkken, Arkitektnytt, 1962, s. 20 (ill.)
  • Boliger og miljø for invalide, Arkitektnytt, 1962, s. 51
  • Hva med de nye byggeforskrifter, Arkitektnytt, 1962, s. 99
  • Materialsløsing, Arkitektnytt, 1962, s. 220
  • Er vi litt sløve, Arkitektnytt, 1963, s. 190
  • Mens vi venter, Arkitektnytt, 1964, s. 214–15
  • Glemmer vi invalidene? Arkitektnytt, 1964, s. 296
  • Treghet-eller? Arkitektnytt, 1965, s.66
  • Offentlige bygninger må bli brukbare også for vanføre, Arkitektnytt, 1965, s. 124
  • Det trygge hjemmet er også barnets farlige verden, Arkitektnytt, 1967, s. 123
  • Mer om tepper, Arkitektnytt, 1971, s. 510
  • Trapper, Arkitektnytt, 1972, s. 73
  • Nei, kutt ikke trærne, Arkitektnytt, 1972, s. 133
  • Når boliger dør, Arkitektnytt, 1972, s. 216
  • Karl Johan-kvartalet og professor Norberg-Schulz, Arkitektnytt, 1972, s. 291
  • Husbankens boliger for eldre, Arkitektnytt, 1972, s. 375–77 (ill.)
  • Snu litt på flisa, Arkitektnytt, 1973, s. 123 (ill.)
  • Bevegelseshemmedes trafikkproblemer, Arkitektnytt, 1973, s. 206
  • Hvor og hvordan bør de eldre bo, Arkitektnytt, 1973, s. 291
  • Byggedag og byplanmøte, Arkitektnytt, 1974, s. 239
  • Märsta - ble det en ny betongghetto?, Arkitektnytt, 1974, s. 322–24 (ill.)
  • Kommunalt samarbeide med ferdighusfirma, Arkitektnytt, 1974, s. 503–04
  • Moderne arbeidsmiljø, Arkitektnytt, 1975, s. 25
  • Stoler og stoler, Arkitektnytt, 1976, s. 124 (ill.)
  • Om å sove i mørke kroker, Arkitektnytt, 1976, s. 180 (ill.)
  • Satt på spissen, Arkitektnytt, 1976, s. 199 (ill.)
  • Forandringer av småhusområder, Arkitektnytt, 1976, s. 251
  • Sjekkliste for boligsøkere, Arkitektnytt, 1977, s. 169
  • Bevar et tre også, Arkitektnytt, 1977, s. 237
  • Vedr. Lille Langerud A/S, Abildsø, Oslo, Arkitektnytt, 1978, s. 182
  • Til vindusleverandører, Arkitektnytt, 1978, s. 238
  • en rekke artikler og debattinnlegg om faglige emner i tidsskrifter og aviser

Litteratur

  • Andresen, T., Jordan, B., Wohnen in Skandinavien, Stuttgart, 1958, s. 43 (ill.)
  • Byggekunst, 1949, s. 200–02 (ill.)
  • Byggekunst, 1954, s. 196 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 109–12 (ill.)
  • Byggekunst, 1979, s. 200 (ill.)

Arkivalia

  • Opplysninger fra niesen, Kirsten Sinding-Larsen d.y., 1984
  • Norsk Arkitekturmus